Tante Juls helårsblogg

Jeg vet ikke hvor mange av dere der ute som har vært uten jobb i perioder, men det har hendt meg et par ganger og jeg er oppe i det nå. Teknisk sett er jeg ikke "uten jobb", i følge en jeg snakket med hos NAV, for jeg er bare permittert og dermed "i et arbeidsforhold" - og derfor er det begrenset hvilke av NAV sine tiltak som gjelder for meg. Fordi... Jeg må vente til permitteringstiden er utløpt og jeg eventuelt blir oppsagt, for DA er jeg arbeidsledig og kvalifiserer kanskje til kurs og slikt etter en stund? Som om jeg kunne finne på å gå i et halvt år og vente på at det skjer.

Jeg har søkt en hel del jobber mens jeg har vært permittert, og jeg har selv skaffet oppfølging på Karrieresenteret (som damen på NAV ikke tenkte på å nevne for meg før jeg nærmest tvang henne), jeg har fikset opp cv'en min, og jeg har greid å komme meg til ett - bare ett - intervju i løpet av denne tiden. Jeg fikk ikke jobben, men ble en hederlig nummer tre blant svært godt kvalifiserte kandidater. Hederlig, men ikke helt godt nok.

En ting som jeg merker godt i denne situasjonen er at det er vanskelig. Det er vanskelig å holde seg positiv og motivert, det er vanskelig å få en fot innenfor, og det er vanskelig å være den som gir det lille ekstra som jeg vet må til, nettopp fordi jeg føler meg trukket ned av det faktum at jeg ikke har en jobb å gå til for øyeblikket.

Dette innlegget har fått tittelen "på kanten" fordi det er der jeg befinner meg. Hverdagen min akkurat nå er en balansegang for å holde motet oppe, og aktivitetsnivået, og livskvaliteten. Jeg balanserer akkurat på vippepunktet. Det er en subtil skiftning et sted der jeg står, skiftningen mellom å være arbeidssøker - og arbeidsledig. Det er ingen tvil om hvilken side jeg ønsker å stå på, men det krever mental styrke å holde seg der, og iblant kan en vippe over kanten mens en ser en annen vei et øyeblikk. Da ligger en der plutselig og kaver og må bruke alt en har av indre styrke og fantasi og venner for å komme seg opp igjen. Jeg lurer på om det er forsket på akkurat hvor dette vippepunktet befinner seg. Kommer det etter en viss tid som arbeidssøker? Eller er det økonomisk betinget? Påvirkes det mye av andre omstendigheter, som helse, sosialt liv og hobbyer? For mitt vedkommende tror jeg at vippepunktet var farlig nær fra det øyeblikket jeg fikk permitteringsvarselet. Jeg trenger å føle meg nyttig, og å føle at jeg har kontroll. Å ikke være aktiv forsørger i familien og å føle at jeg må stramme inn enda mere enn før uten å ha full oversikt over hva som kommer inn og går ut i husholdningen, det gjør noe med psyken min. Umiddelbart.

Jeg har vært på begge sider av det der mentale skiftet flere ganger allerede i løpet av de siste månedene. Jeg veksler mellom å være optimist med stor tro på egne evner og å føle meg utilstrekkelig og ynkelig. Det hender at jeg gir meg hen til andre konstruktive og nyttige ting for å mate selvfølelsen min, men stadig stikker det til av et "du skulle egentlig sittet og skrevet en søknad akkurat nå, skulle du ikke?", og da står jeg plutselig i fare for også å betrakte de fornuftige tiltakene mine som meningsløse. Noe de IKKE er, bare så det er sagt!

I dag har jeg drukket to kopper av en te som heter "Good Hope", og jeg har både ringt en fagansvarlig og sendt en søknad på en stilling der 49 andre er med og slåss om beinet. Så denne dagen er en dag på riktig side av vippepunktet. Jeg håper jeg blir her en stund.

Jepp, nå har jeg gått til innkjøp av en fargeleggingsbok, for å komme i gang med utfordringen "complete a coloring book" på dayzeroproject. Da jeg la dette punktet til listen min visste jeg allerede at jeg ville prøve å finne en bok som denne, for jeg elsker mandalaer (selv om det er først nå jeg har lært meg at det er det de heter) og jeg ville ha en bok med fine motiver.

Jeg husket at jeg hadde sett slike fargeleggingsbøker hos Søstrene Grene, og heldigvis hadde de noen ennå. Det var flaks, for ellers ville det ha vært litt bortkastet å kjøre helt til Nordby.

Etter at jeg hadde harryhandlet fargeleggingsboken min og litt mat og drikke kjørte jeg likegodt til Halden. Der har jeg ikke vært på lenge - har ikke vært der "på ordentlig" på ti år, faktisk, siden jeg ble ferdig med å studere der. Nå tuslet jeg rundt i gatene, kikket innom retrobutikken Fønix, som sannelig har overlevd til nå, og satt en stund på en brygge og fargela den første mandalaen min. På vei tilbake til bilen gikk jeg innom en bruktbutikk og kjøpte med meg et par kjoler (som var kjempebillige, altså!). Det var sikkert underbevisstheten min som tvang meg til det, etter at jeg hadde prøvd en fantastisk men ganske dyr kjole på Fønix og hengt den tilbake på stativet...

Det er sikkert ingen som legger merke til det, om jeg bare blir liggende i senga i noen timer til?

I dag plukket jeg årets første reddik.

Liten og sped, og perfekt knallrød. God var den også. Det er noe særlig tilfredsstillende ved å kunne gå ut i hagen og plukke egendyrket mat, synes jeg. Jeg håper jeg får fortsette å ha hage der jeg kan dyrke hva jeg vil!

Ett av punktene på min lange liste over ting jeg skal gjøre er følgende:

"Ask 20 friends to suggest one book, and read them all".

Jeg har riktignok ikke fått inn så mye som 20 bokanbefalinger ennå, men det er ingen hindring for å begynne å lese. Den aller første anbefalingen jeg fikk var Jane Eyre av Charlotte Bronte, og den er jeg godt i gang med nå. Et par scener har fått meg til å lure på om jeg kanskje hadde lest den fra før allikevel, men så lenge jeg absolutt ikke husker hva som kommer til å skje, og så lenge jeg koser meg sånn med den som jeg gjør, akter jeg å late som om boken er aldeles ny for meg. En god bok kan dessuten gjerne leses igjen.

Det er lesing til frokost, og til lunsj, og kanskje i en liten pause ellers på dagen, og så litt lesing om kvelden også. Jeg elsker å lese, men dessverre går det ofte lange perioder da jeg ikke får gjort det, av ulike årsaker. Jeg holder på nå mens jeg har flyt, tenker jeg, og forhåpentligvis vil flere av bøkene på listen min være fengslende så flyten varer en stund.

To av mine absolutte favorittskuespillere dukker heldigvis til stadighet opp i de samme filmene - og når de ikke er i samme film greier de som regel å skaffe seg roller jeg elsker hver for seg også. Her er de i Sweeney Todd.

Og om øynene mine ikke bedro meg er Helena også med i Lone Ranger som kommer snart, der Johnny spiller Tonto. Jeg gleder meg!

...føler jeg meg i dag. Jeg har malt noen vegger i den nye fine fargen jeg valgte ut i går (bilder når jeg er ferdig!), og jeg har lest mange sider i Jane Eyre, som jeg hadde lovet meg selv å gjøre. Fremdeles greier jeg å holde meg unna godteri (dag 7), men jeg innrømmer at peanøttforbruket har gått opp. Nåja, nå er posen jeg hadde tom, og jeg brukte tre dager på den, så det er ikke allverdens. Og utfordringen med minimum 30 minutters fysisk aktivitet hver dag i 30 dager holder jeg også fast ved så langt. Dag åtte i dag, og i dag ble det for første gang faktisk bare tretti minutter. På løpebånd. Som jeg hater. Men jeg har også satt meg fore å lære meg å løpe, så jeg prøver å kjærlighetsbombe den teite maskinen innimellom også.

Nå skal jeg dusje, lage minipizzaer, spise med familien, skifte klær og pusse tenner på barna, og rekke et menighetsrådsmøte klokka sju. Hepp!

Hvor hvor hvoooor!?

Sixten syntes det var stas å gjemme seg i gresset.

Jeg tenkte "Tenk om han får flått på seg!" Og så tenkte jeg at vet du hva, å gjemme seg i høyt gress bør være en menneskerett for ethvert barn, jeg elsket det selv da jeg var liten, og om det hopper en flått eller to på ham får mammaen hans ta seg av det. Så da fikk han lov.

Det er rart hvor annerledes ting kan være fra slik en har forestilt seg dem. Denne sangen er en del av programmet på Body Balance-timen som jeg er så glad i, og når jeg hører den føler jeg meg stolt og glad. Det henger nok sammen med at bevegelsene vi gjør i akkurat den delen av programmet er stolte - det er noe med kriger 1 og tribal arms - og at jeg blir glad av å trene.

Og så ser jeg videoen her, og der er det blod og tårer og krig og fæle ting.

Men jeg liker sangen fremdeles.

...something beginning with R!

Isn't he the most adorable 3 year old EVER?