Godt nytt år!
Jepp, da er det offisielt. Året mitt er slutt, og jeg får la dragene slippe til.
I går var det kinesisk nyttårsfeiring, det vil si, feiringen begynte visst på søndag som var nyttårsaften og slutter ikke før den sjette februar. Men det gjør vel ikke noe? Fest i over en uke!

For omtrent ett år siden skrev jeg et innlegg om at nå begynte harens år, som er mitt eget. Jeg har hørt at i ens eget år (året en blir født, året en fyller tolv, året en fyller tjuefire, året en fyller trettiseks...) kan det skje store ting som har betydning for livet videre, både positivt og negativt. Noen velger å være ekstra forsiktige akkurat det året, og se seg godt for når de krysser veien og slikt. Selv valgte jeg å satse på positive hendelser, og på å sette i gang så mange positive prosesser jeg kunne i løpet av året.
Og det ble faktisk et begivenhetsrikt år.
Jeg tyvstartet med å skaffe meg min første tatovering en ukes tid før harens år startet. Kanskje ikke så stort for andre, men for meg var det en markering av at jeg unnet meg selv noe jeg hadde ønsket meg lenge. Jeg er veldig fornøyd!
I mars tok jeg omsider førerprøven etter mange års ergrelse over å være førerkortløs og noen ukers intens pugging og øvelseskjøring, samt en hel liten formue i utgifter til kjøreskole. Og som flere av dere sikkert har registrert: Å ha lappen er faktisk svært annerledes enn ikke å ha den.
I juni ble jeg spurt om jeg var interessert i å bytte stilling innenfor det firmaet jeg jobber i. Det er faktisk første gang jeg har fått en reell sjanse til å stige i gradene i et firma; tidligere har jeg enten ikke blitt værende lenge nok på grunn av flytting eller studier, eller jobben har vært en dead end i utgangspunktet. At det tok over et halvt år før jeg faktisk kom i gang med den nye stillingen er en historie for seg; jeg rakk det i alle fall såvidt før dragene kommer :)
I løpet av våren og sommeren satte jeg litt system i å skrive på et barnebokmanus jeg har tenkt på i årevis uten å realisere. Jeg er fremdeles ikke ferdig, men det ga i alle fall en god følelse å se at det kan bli noe av det.
Etter en hel del besøk hos fastlege og spesialist (og etter pålegg fra sjefen etter at noen sladret) ble jeg delvis sykmeldt i noen uker på høsten. Det var kanskje ikke udelt positivt; jeg var fryktelig frustrert men trengte hvilen jeg fikk.
På høsten en gang ble jeg valgt inn i menighetsrådet (forleden dag oppdaget jeg at jeg var den som fikk flest stemmer, hihi!), og senere ble jeg puttet i gudstjenesteutvalget og i Grønn Menighet-utvalget, også. Det kan bli interessant å se hva det gjør med de nærmeste fire årene mine.
En ting til som jeg unnet meg var en tur helt alene til Bok- och Biblioteksmässan i Göteborg. Tidlig opp for å kjøre mange mil, en dag fullstendig fullstappet av inntrykk (og jeg traff tre flotte bloggere og forfattere/illustratører!), og en like lang tur hjem igjen om kvelden.
I oktober gjennomgikk jeg en ganske stor operasjon der jeg fikk rettet opp i en skade jeg fikk da jeg fødte Ruben. Inngrepet gikk bra, men jeg fikk holde meg hjemme fra jobb i to og en halv måned til! Jeg velger å se det som en positiv ting, jeg hadde ventet på klarsignal til operasjonen i et år før jeg fikk den. Resultatet er/blir et litt enklere liv fremover.
Mens jeg var rekonvalesent visste jeg at sjansen var stor for at jeg kunne legge meg ned og bli feit og lat og deprimert, derfor ga jeg meg selv en oppgave i løpet av sykmeldingsperioden: Jeg deltok i NaNoWriMo! Og gjennomførte det! I løpet av tretti dager i november skriblet jeg ned et helt råmanus til det som forhåpentligvis blir debutboken min, ord for ord, ett tusen seks hundre og sekstisju ord om dagen. Det var noe av det lureste jeg gjorde hele året, faktisk, og det har gitt meg en utrolig følelse av faktisk å klare noe. Om andre er enige i at jeg har klart noe får jeg se når jeg lar min partner in crime Selvesten lese gjennom teksten om en uke!
For ikke å miste momentum ga jeg nemlig meg selv en ny deadline og satte i gang med å redigere med det samme. På slutten av måneden skal resultatet avleveres. Jeg innbiller meg ikke at det er ferdig, jeg ser selv ting som må skrives om et par ganger til, men nå skal jeg ha feedback fra et annet menneske. Gulp.
I desember arrangerte jeg (med uvurderlig hjelp av Kusine Josefine) adventskalender på tantejul.com. Selv om programmering og spørsmål, og til dels også premier var klart på forhånd var det litt av en jobb med påminnelser via bloggen, trekninger og utsending av premiene. Men det var kjempekoselig, og jeg er superglad for responsen jeg fikk!
Året ellers var naturligvis fylt av små og store hendelser som alle andre år. Noen av de minste kan kanskje vise seg å ha mer betydning enn det jeg tillegger dem nå, det vil nok vise seg. Noen hendelser, eller tendenser, kanskje, er vanskelige å sette fingeren på fordi de har pågått gradvis eller over lenger tid, og de kan være vel så viktige for fremtiden som en del av de innlysende tingene jeg allerede har nevnt. For eksempel har jeg fått minst en ny venn i år, og ingen nye fiender. Det er en god ting.
Alt i alt får jeg bare takke og bukke for året som har vært, og spenne meg fast foran Dragens år, som visst skal være fullt av action og hell for dem som tar imot. Bli med og ta imot, dere også!
















































