Plystrebuse og knirkebuse

Jeg er forkjølet.

Veldig veldig forkjølet, og det er ikke noe gøy. En ting er den den konstante kilingen i nesa, som gjør at jeg drar inn reelt eller innbilt snørr med jevne mellomrom og dermed sørger for ekstra trykk i bihulene så øynene mine svir og ørene klør. En annen ting er serienysene; opptil fem på rappen, så jeg står tvekroket og rallende i flere minutter etterpå, gjerne med kramper i diafragma i tillegg. Og trøttheten og hodepinen er også verdt å nevne.

Men så er det plystrebusene, kanskje det eneste humoristiske innslaget i en ellers høyst uønsket tilstand.

Du vet når det sitter en gjenstridig buse i det ene neseboret og lager plystrelyder når du puster? Dem har jeg hatt flere varianter av de siste par dagene. I tillegg, siden passasjen til bihulene mine tydeligvis lider under forkjølelsen, oppstår et trykk når jeg snufser som må utlignes etterpå. Resultatet er at jeg går rundt og lager både plystre- og knirkelyder. Hooot - knirk. Hooot - knirk.

Riktig interessant.

Men det hadde vært mer interessant å kunne puste fritt og ikke ha vondt noe sted, merker jeg.

 

 

#snørr #helse #forkjølelse #dustenese #plystrebuse

Den fjortende

Nå er denne helvetes dagen heldigvis snart over. Etter forholdene har den egentlig vært helt grei, men den har - ikke uventet - vært enda en av de dagene da jeg og andre får gnidd inn at vi ikke er heldige nok til å ha greid å skaffe oss en partner som overøser oss med klissete kjærlighetserklæringer. Enda en dag som en "burde" delt med noen. Facebook er full av konkurranser der en skal si hvem en ville tatt med seg på middagen/spaoppholdet/helaftenen/reisen, og "alle" viser frem bukettene de har fått eller kortene og videoene de har laget til hverandre. Jeg har lyst til å spy litt, eller grave meg ned.

Bare misunnelig, så klart. Og litt oppgitt. For det ER jo slik at kjærligheten en faktisk har i livet sitt ikke er knyttet til en bestemt dag, og at den uttrykkes like godt med et blikk, et smil eller en klem som med en ferdigbundet bukett med et plasthjerte på pinne. Det er jo slik.

Så nå skal jeg ikke syte. I stedet skal jeg kose litt med guttene mine, det kjæreste jeg har. Og jeg vil ønske dere alle sammen en fin tid både i kveld og fremover.

 

 

#valentine #hjerte #kjærlighet #savn #ensomhet #familie #singel #dustebonde
 

Når "skal gjøre"-listen blir til en "skulle gjort"-liste

Opplever dere også det iblant? At dere starter dagen med friskt mot og en liste over masse ting dere faktisk tror dere skal få gjort i løpet av dagen - og så ender dere opp med å ikke gjøre fullt så mye? Eller gjøre andre ting, eller støte på uforutsette hindringer så ting tar lenger tid enn beregnet?

Jeg opplever det ganske ofte.

Rett som det er har jeg en hel rekke dager da jeg virkelig får gjort alt som står på lista mi, om den nå er fysisk eller mental, men plutselig kommer en dag som denne i stedet. Heldigvis kan lister endres og prioriteringer forskyves. I dag har en tidkrevende eventuelt-post rett og slett fått trekke seg fra lista, for at jeg skulle ha en sjanse til å få gjort viktigere punkter. Noen av de viktigere postene har jeg fått unna, men den aller viktigste, og største, den har jeg bare så vidt skrapet i overflaten på. Det er leit.

MEN: Jeg har fått en traktorskuffe full av ved levert på døren i dag, jeg har levert noen smykker jeg hadde solgt, jeg har trent og dusjet, og jeg har lagt ut litt nytt i "butikken" min. Og det KAN jo hende at jeg greier å mobilisere krefter til den der store tingen jeg kvier meg slik for i løpet av den neste timen.

Vil dere se hva jeg har laget? Si ja!

Jeg har laget to lekre perlekjeder...


Med ferskvannsperler og et abeloneskjell som blikkfang.


Selv liker jeg det asymmetriske best, men mange er litt mer opptatt av likevekt
enn det jeg er, og de skal jo også ha lov til å finne smykker de synes er fine :-)

Og så har jeg laget regnbuekastere!


Masse regnbuekastere!


For jeg elsker nemlig regnbuer. Og ting som glitrer.
Disse er til å henge i vinduet, og så kaster de små regnbuer rundt seg når sola treffer dem.
Med fargerike og fasetterte perler gjør de litt mere av seg, også når det ikke er sol.

Og så er de ikke dyre engang... HER.
 

 

#lister #tantejul #smykker #butikk #regnbue #hobby #skjell #perler

Nei, nå er det tid for litt kjendiscrush igjen.

Noen ganske få av dere husker kanskje at jeg for tre års tid siden var såpass i beit for en dagdrømkandidat at jeg pløyde gjennom Eligible Bachelors-lister for å finne en? (Hvis ikke, kan dere lese om det HER)

Jeg fant en veldig god en, som fulgte meg lenge, og som fikk meg til å gjøre ting jeg sannsynligvis ikke ville ha kommet i tanker om å gjøre uten ham. For eksempel reiste jeg til London bare for å sitte på første rad og se ham gjøre en fantastisk jobb som John Proctor i The Crucible. Det var stas. Jeg sto til og med i kø for å få autografen hans etterpå, og det er ikke typisk meg.

Vel. Fordelen med fantasivenner er samme ting som ulempen ved dem er, naturlig nok: De er ikke virkelige. Jeg er glad for at jeg har en livlig fantasi, men hvis det er selskap jeg savner vil aldri en fantasivenn helt kunne måle seg med en ordentlig en. Så da jeg falt for en lys levende og høyst tilstedeværende mann forsvant naturlig nok dagdrøm-mannen litt i bakgrunnen.
Dessverre gikk det ikke helt som jeg hadde håpet med den ekte mannen, uten at jeg vil komme nærmere inn på hva og hvordan og hvorfor og alt det der. Så jeg er tilbake til fantasivennen. Det er ryddigere.

Og jeg kan ikke se noen verdens grunn til å lete etter en ny, når den gamle fremdeles er helt fantastisk kjekk ;-)



Sukk...

Oppdatering: Hehe. Jeg har samme sveis som han har...

 

 

#RA #RAARMY #Richardarmitage #armitage #kjendiscrush #dagdrøm #drømmemann #dustebonde #detharklikkafortantejuligjen

Tejes lille butikk

Sånn, nå har jeg i alle fall laget en Facebook-side der jeg kan legge ut smykkene mine og andre ting jeg kommer til å lage etter hvert. Siden det banale ofte er det beste, så ble den hetende Tejes lille butikk.
Fordi jeg heter Teje.
Og fordi den er liten.
Og... Ja, det ga seg liksom selv.

Hvis jeg gjør dette riktig skal du komme dit om du klikker HER, ellers kan du lete den frem selv, ved å skrive Tejes lille butikk eller tejes.butikk i søkefeltet. Det er mye fint der allerede (tre av kjedene fra gårsdagens innlegg er allerede solgt, så de rakk aldri å komme med), og det kommer til å dukke opp mere etter hvert som jeg får laget nytt. Jeg venter utålmodig på en hel del materialer som er på vei til meg.

På Facebooksiden kan bildene klikkes større så en kan se detaljer, og hvert smykke ligger med beskrivelse av materialer, lengde og pris. Jeg er naturligvis tilgjengelig for å svare på spørsmål, både der og her inne.

Og jeg blir naturligvis glad for alle som går inn og liker og følger og deler og skryter av meg :-)

 

 

#hobby #smykker #FB #butikk #salg #tantejul #tejes.butikk

Nygammel hobby

Jeg har tatt opp en gammel hobby.

Jeg har aldri hatt tålmodighet til å lære meg å strikke, sy eller hekle, men jeg er glad i å lage ting.
Og en av tingene jeg har laget en hel del av er smykker.




Da jeg gikk på videregående solgte jeg øredobber og flettet perler i håret til medelever
for å ha litt penger til overs etter at husleia hadde spist opp studielånet.


Jeg har savnet å ha noe konkret å henge fingrene i (det kan bli for mye baking i lengden).

(Denne grønne elsker jeg! Den fanger lyset fra alle kanter og ligger så godt mot halsen.)


Så nå bruker jeg litt av kveldene mine til å velge ut materialer som jeg liker
og sette dem sammen til noe fint.

Jeg foretrekker naturstein. Om den er farget er ikke det noe stort minus,
men jeg liker at det jeg lager er "ekte".

Svart lavastein og agat i mange farger...

Og så kan jeg more meg innimellom, med å lage litt voldsommere ting
med både bling og akryl.

Og så gå tilbake til noe mer stilrent; her er det unakitt og lavastein.
Jeg liker strukturen på lavasteinen.

Rosa morganitt og vinrød granat.

Perler kan lett bli for nusselig for min egen smak, men det hjelper helt klart
når de er grønne!

Fire ting på en gang! Morganitt, granat, onyx og hematitt.

Klassisk og stilrent med matt onyx og en nydelig abalone.
Denne er en av favorittene mine.

Her hadde jeg god hjelp fra minstemann. Både glass, metall og stein er med,
og dette er et veldig levende kjede med masse bevegelige deler. Elsker!

Chrysocolla og ferskvannsperler...


... og samme type ferskvannsperler med onyx og hematitt.



Ingen av kjedene jeg har laget så langt er like. Jeg tenker at det er stas for folk å kjøpe et smykke og vite at de ikke risikerer å møte på andre som har likt. For ja, selvfølgelig vil jeg selge smykkene jeg lager! Om jeg bare skal selge til venner og på lokale markeder, eller om jeg skal sette opp en komplett nettbutikk, eller lage meg en etsy-profil, eller bruke Finn, eller Facebook, eller alt sammen, det har jeg ikke bestemt meg for ennå. Dere som leser bloggen min blir de første som får se...

Kjedene koster fra 300 kroner og oppover, og hvis noen av dere har spørsmål eller rentav har lyst til å kjøpe et halskjede, så er det bare å sende en mail eller skrive en kommentar på dette innlegget så skal jeg svare dere så raskt jeg kan.

 

 

 

#smykker #salg #hobby #kreativitet #terapi #stein #tantejul

Barry's

Jeg har nettopp drukket den aller siste koppen av en veldig god te. Det er litt trist.

Rett før jul fikk jeg en sånn pakke med åtti teposer, kjøpt i Irland bare for å gjøre meg glad. Det gikk med mange kopper i jula, for jeg kommer fra en familie av tedrikkere, og slikt som dette skal deles. Og så har det gått med mange kopper etter jul, også, og nå er pakken tom. Og jeg har aldri sett dette merket solgt her i Norge.

Men fortvil ikke; Barry's har nemlig nettbutikk! Og nå er ikke bare en, men SEKS esker med Barry's Gold Blend på vei hjem til meg! Pris med frakt ble litt under tollgrensen, så det bør gå greit. Med mindre det dukker opp en eller annen regel som jeg ikke kjenner til, som gjør at pakken min blir stoppet og sendt i retur, eler noe annet. Det ville vært ergerlig, men ikke veldig overraskende. Jeg får bare vente og se.

 

 

#Te #tea #Barry's #toll #netthandel

 

Intetsigende

Nå sitter jeg og kjenner at jeg har lyst til å poste ett eller annet muntert og intetsigende, for å gi livstegn fra meg og for å gi inntrykk av at jeg har det helt topp. Den gamle Tante Jul ville nok ha fortalt dere hvor mange dager det er igjen til julaften (323) og lagt til et bilde av noe artig og juleaktig (slik som dette:)

 

Men den nye Tante Jul har mest lyst til å grave seg ned. En ting er at jeg har en del ganske store utfordringer for tiden, men om jeg i det minste kunne la være å tenke på dem hele tiden, så tror jeg kanskje det hadde hjulpet.
For eksempel har jeg nettopp snakket lenge med en saksbehandler i nav, for å finne ut om jeg har noen sjanse til å hindre dem i å ta resten av innholdet i min allerede avmagrete nødkonto som kompensasjon for at de plutselig endrer regnemåte for en stønad jeg har mottatt i god tro i flere år. Jeg har fått litt mere klarhet i hva jeg kan ta tak i, og jeg skal få tilsendt mere dokumentasjon som jeg må pløye igjennom for å kunne formulere en klage. Nå kan jeg altså ikke gjøre mer før den dokumentasjonen kommer. Men tror du jeg greier å legge det til side frem til da? Neeeeeida! Jeg blir nok gående med bekymringsklump i magen i en uke til. Det er slitsomt å være meg iblant.

Nå skal jeg ta meg en pause og gjøre noe så konstruktivt som å lese i Etablererguiden, og så har jeg en passe lang liste med andre ting jeg gjerne vil få gjort i dag.

Alternativt skal jeg bare gå meg en tur.

 

 

#jul #tantejul #bekymringer #nav #økonomi #penger #selvdisiplin



 

Finn en feil

Etter at jeg malte veggene på do rosa har jeg gjort et poeng av å kjøpe såpe som matcher (jada, jeg vet det er overfladisk, men i alle fall én gjest har hatt stor glede av det). Det har gått i rosa-, fersken- og lillafarger for det meste.
At den jeg har nå egentlig er en dusjsåpe tar jeg ikke så nøye. Men helt siden jeg kjøpte den har jeg syntes det var ett eller annet ved den som ikke helt stemte. Jeg skjønte ikke hva det var før nå for nylig, og da hadde jeg et sånt øyeblikk da man mentalt klasker seg selv i pannen.

Kan du se hva det er?



 

 

 

 

 

#finnenfeil

The cape

Denne sangen kan godt gjentas.

Min kjære venn Daithi Rua har denne på repertoaret sitt, og den har vært mitt ønskenummer på huskonsert et par ganger nå. Den handler om å våge å kaste seg ut i det; som han synger: "He's one of those who knows that life is just a leap of faith". Det lønner seg å stole på at ting går bra.

Ting bare har å oppføre seg ordentlig nå, for her kaster jeg meg ut i både det ene og det andre.
Jeg har allerede nevnt så vidt at jeg holder på å starte eget firma, og det er skummelt nok det. Men jeg må ha inntekter mens jeg holder på også, og nå har jeg vært så heldig å bli bedt om å steppe inn på kort varsel for en som er syk. En daglig leder som er syk. Så dette er et kraftig hopp oppover fra forrige vikarjobben min som produksjonsmedarbeider - men et knapt så høyt hopp fra tidligere jobber som key account manager og markedskoordinator.

Jeg greier det nok fint.

For jeg kan flyyy!

 

#jobb #håp #thecape #daithirua #mot #våge #sjanser

 

 

Sinnsro-bønnen

I dag er det på sin plass med en liten bønn. Denne bruker de visst i forbindelse med AA- og NA-møter, men selv om jeg ikke sliter med akkurat de problemstillingene, så tror jeg at jeg ville ha nytte av det den sier:

 

Gud;
gi meg styrke til å akseptere det jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre det jeg kan
og forstand til å innse forskjellen.

 

Jeg gir meg selv ansvaret for altfor mye. Akkurat nå er jeg i en situasjon der det er en hel mengde ting som jeg faktisk kan forandre; med fokus, hardt arbeid, og gjerne litt hjelp og støtte fra mennesker rundt meg. Det er store ting som krever mye av meg. Samtidig sliter jeg med et par ting som jeg må innse er utenfor min kontroll, men som jeg i lang tid har holdt hardt fast i og prøvd å gjøre noe med. Ved å klare å gi slipp på disse tingene vil jeg ikke bare frigi tid og energi til å jobbe med det som nytter, men det vil forhåpentligvis også gi meg noe av den sinnsroen som er målet med bønnen over. Enn så lenge er det altså forstanden det skorter mest på hos meg.
Det er rart det der; at en som er såpass smart som jeg anser meg for å være samtidig kan være så ufattelig dum...

 

 

#klokskap #bønn #tro #mot #styrke #kjærlighetgjørblind #håp #forandring

 

Hvor mye talg er det i en sau?

Niesen min ga meg talglys i julegave.

Hun sa det var som et ekko av alle stearinlysene hun har vært med på å lage på juleverkstedene mine, og minnet meg om at jeg ga henne svarte dryppelys for en jul eller to siden (lysene var svarte utenpå og lilla inni, så det dryppet lilla når de sto i litt trekk). Men disse talglysene var hakket mer spesielle. Hun har ikke bare dyppet dem selv; hun har slaktet sauen og utvunnet talgen fra den, også. Og blandet den med bivoks og kvae til lysmassen.



Jeg er imponert.

Niesen min jobber som lærer, eller hjelpelærer, på Fosen folkehøgskole i år, etter å ha gått den linja som heter Sjølberging i fjor. Hun har lært masse! Hvis jeg skulle slippe alt og ta et år på selvvalgt skole (uten å tenke at fagene skal kunne kombineres med dem jeg allerede har), så ville jeg ikke nølt med å velge samme linje.

Jeg har mistet tråden i alt hun har gjort, men her er skolens egen liste over fag som blir berørt i løpet av skoleåret. Det er åpent for at lærere og elever sammen kommer frem til hva som skal få ekstra fokus:

  • Dyrking av frukt og grønnsaker
  • Dyrehold, høns, sau, hest, gris
  • Sy klær og lage utstyr
  • Fiske
  • Reparasjon, sveising, mekking
  • Trearbeid
  • Skogsarbeid
  • Ville vekster til mat og medisin
  • Konservering av mat
  • Moderne, tradisjonell og alternativ husbygging
  • Smiing
  • Nettverk og kunnskap
  • Permakultur
  • Skinngarving

Blant tingene jeg VET at hun har gjort, er å garve skinn (fra sauene hun slaktet, eller drepte, som hun selv sier), lage innleggssåler av kuhalehår, bruke talgen til lys og skosmøring (skosmøringen er blandet med bivoks og tjære i stedet for kvae, og hun hadde også laget en "krympeboks" av tre til å ha den i), dyrke mat, passe dyrene, flette kurver, farge med planter, tenne bål i regnvær uten fyrstikker... Ja, og så har hun sydd pung av en... pung. Viktig å bruke hele dyret, vet du...

Og hun har vokst, både mentalt og i fysisk styrke. Et år eller to med fysisk jobb, masse frisk luft, regelmessige, solide måltider og nærmest fravær av usunne aktiviteter (skolen ligger på en gård laangt ute ved fjorden i Trøndelag) har tatt Oslopønkeren ut av henne og gjort henne godt. Hun hadde rikelig med sunn fornuft og gode interesser før også, men det er så GODT å se henne vokse til og utvikle seg i den retningen hun gjør! Slikt gjør en gammel tante stolt.

 

 

 

#kia #stolt #tante #tantejul #sjølberging #Rissa #fosenfhs #sau #talg #garving #skinn #skole #talglys #lageselv #utvikling

 

Pinup

I kveld har jeg undervist min yngste sønn. Han lurte på hva en pinup var for noe, og da måtte jeg jo forklare ham det.



Ja, det der med å lure på hva en pinup er, det er jo ikke noe som bare kommer av seg selv, regner jeg med. Slik er det jo med det meste man lurer på; det er noe som får deg til å begynne å lure i utgangspunktet.
Denne gangen var det nok jeg som utløste nysgjerrigheten. Han lå nemlig så fint henslengt på senga at jeg spurte om han var en pinup-modell. Det kunne han naturligvis ikke svare på siden han ikke visste hva en pinup var. Så jeg måtte til å forklare.

Først fortalte jeg hva selve ordet betød. "Henge opp med tegnestift". Og at det er plakater det er snakk om. Så redegjorde jeg for hva motivet på plakatene gjerne er, i så enkle vendinger som mulig. Damer, bikini, korte topper, skjørt, og så videre. Så gikk jeg videre til å nevne vanlige positurer og attrapper (fine biler, overdimensjonerte skiftenøkler som ikke kan brukes til det de later som om de bruker det til). Da jeg hadde kommet så langt merket jeg at jeg var i full gang med å illustrere ved selv å innta noen av positurene, så jeg fant ut at det var best å vise ham.

Jeg innrømmer gjerne at jeg var litt betenkt over å skulle google "pinup" mens min syvårige sønn sto ved siden av. For sikkerhets skyld valgte jeg søket "50s pinup", for da følte jeg meg passe trygg på hva som ville komme opp.



Det gikk bra.

Så nå har han lært noe i dag også.

 

 

#mamma #pinup #awkward #undervisning

Fordelene ved å legge på seg

Nå er det en god stund siden jeg så ut som på dette bildet. Det hender at jeg savner det, så klart, når jeg føler meg sliten og tjukk og gammel. Men en kan ikke forvente å være tidlig i tjueårene for alltid, og jeg ser helt klart noen fordeler med fettlagene som har dannet seg utenpå modellkroppen min.

For det første: Jeg er friskere enn jeg var den gangen.
Jeg var ganske sterk og i god form da også, men jeg hadde lavt blodsukker og/eller blodtrykk, som resulterte i at jeg besvimte rett som det var. Fortrinnsvis om morgenen hvis jeg ikke hadde spist frokost, men det var ikke noe bestemt mønster over besvimelsene mine. Jeg var til utredning for hjertefeil (de hørte en bilyd i hjertet mitt, og jeg var på 24-timers EKG to ganger), og for epilepsi (EEG og søvndeprivert EEG fremkalte ikke anfall, og da de sa at de kunne jo teste å gi meg epilepsimedisin for å se hva som skjedde bestemte jeg meg for at det ikke var noen vits i). Jeg fikk aldri noen forklaring på hva som var galt, men etter at jeg hadde lagt på meg noen kilo sluttet jeg å besvime. Det er jeg glad for.

For det andre: Jeg får ikke like mye uønsket oppmerksomhet som den gangen.
Det er naturligvis fullt mulig at dette skyldes at jeg er nesten tjue år eldre og at jeg ikke beveger meg ut blant folk like ofte. Men det er greit å kunne ha en dårlig dag uten at jeg føler at jeg må prestere noe fordi folk kikker på meg.

For det tredje: Jeg slipper å bli kilt i navlen!
Det er nemlig slik at jo tjukkere jeg blir, desto dypere blir navlen min, og når for eksempel en av sønnene mine får den skrekkelige ideen at de vil stikke en finger i navlen på meg (ikke spør hvordan de kommer på slikt), så trenger jeg bare å sitte eller bøye meg litt, så er navlen min helt utilgjengelig. DET er deilig, det. Jeg hater å bli pirket i navlen.

 

 

#fett #modell #ungdom #alder #vokse #navle #omåblieldre #barn #mamma #helse #tjukkebolla #mimrestund

 

Fra barnemunn

En facebook-venninne hadde delt en ting som jeg også fikk lyst til å prøve. Det er en rekke spørsmål som en skal stille til barna sine, uten å hjelpe dem på vei med svarene på noen måte, og så skal en skrive nøyaktig hva de sa. Det er nok meningen at det skal være underholdende for både mor og barn, og at en skal kunne smile over hvor trivelig det er når barna tar en på kornet. Eller noe slikt. Så jeg satte i gang med å spørre, jeg, og fikk meg et par tankevekkere og en ordentlig nedtur.

Jeg deler spørsmål og svar her i stedet for på facebook, rett og slett fordi noe av det ble litt for nært å dele med folk som faktisk kjenner meg. Allerede på første spørsmål fikk jeg en følelse av at det kanskje ikke var en god tid å gjøre dette på.

Spørsmålene er besvart av S og R, 9 og 7 år gamle.

1: Nevn en ting som jeg sier ofte?        S: FAEN        R: FUCK
2: Hva gjør meg glad?                          S: Oss!           R: Kos!
3: Hva gjør meg trist?                           S: Når vi gjør dumme ting og blir sure på deg
                                                              R: Når vi slår hverandre
4: Hvor høy er jeg?                               S: 150 cm?     R: 2 meter?
5: Hvor gammel er jeg?                         S: 42!             R: 42!
6: Hva er det beste jeg vet å gjøre?      S: Jobbe         R: Gå tur! Sammen!
7: Hva gjør meg stolt av deg?               S: At vi gjør hva du sier       R: At vi støvsuger
8: Hva er favorittmaten min?                 S: And             R: Spareribs
9: Hva er favoritt-TV-programmet mitt?    (dette kunne ingen svare på, for vi har ikke tv)
10: Hvem er jeg forelsket i?                  S: Pappa!       R: Bonden! (han sa navnet, men litt får jeg holde for meg selv)
11: Hvis jeg kunne reise hvor jeg ville i hele verden, hvor ville jeg reist da?
                                                               S: Tyrkia         R: England
12: Tror du at du kunne leve/klare deg uten meg?      S: Ja            R: Nei
13: På hvilken måte irriterer jeg deg?         S: Ved å bråke med å synge den dumme sangen som du gjorde i går
                                                                    R: ............. Jeg kommer ikke på noe, jeg.

 

Så, for å oppsummere:
1:Jeg banner for mye for tiden. Må nok jobbe litt mer med måtene jeg lar frustrasjonene mine komme til uttrykk.
2: Her var de spot on begge to, så klart. De er det som gjør meg mest glad i hele verden.
3: Uff da. Jeg tar dette som et tegn på at barna føler litt vel mye ansvar for hvordan jeg har det. Hvorfor kunne de ikke svart "Dory fra Finding Dory" eller noe slikt, som datteren til hun andre gjorde?
4:  Heh. Jeg er 173.
5: Begge var skråsikre på at jeg er 42. Det er nok fordi jeg er så fantastisk og at 42 er svaret på spørsmålet om livet, universet og alt mulig. Men jeg blir ikke 42 før i desember...
6: Her kommer det frem hva fokuset mitt ligger på, i alle fall. Det er mye mas om jobb her i huset.
7: Igjen: Uff da. Jeg håper da virkelig at barna mine vet at jeg er uendelig stolt av det meste av det de gjør, og av alt det de er!
8: Eh... Vi spiser and til jul hos foreldrene mine, og det snakker jeg nok varmt om. Spareribs spiste vi i går.
10: Her kom nedturen inn. S sin ønsketenking om at pappa og jeg skal være sammen er en skarp påminnelse om hva som har vært og er og kommer til å bli. Det gjør vondt. Og R sin viten om at jeg fremdeles er ulykkelig forelsket i en mann jeg skulle ha gitt opp for et år siden er en skarp påminnelse om at jeg ikke er flink nok til å forskåne barna for voksenproblemene mine. Det gjør vondt, det også. Jeg ville heller hatt at de svarte Richard Armitage. Datteren til hun andre svarte "den tiende Doctor Who". Kanskje oversettelsen min av "who do I have a crush on" ble feil, eller kanskje jeg skulle tillatt meg å hinte litt på akkurat dette spørsmålet.
11: Tyrkia? I alle dager... Jeg har da aldri hatt lyst til å reise til Tyrkia! England, derimot...
12: S sitt svar er jo realistisk, selv om det var farget av hvordan spørsmål 10 artet seg. Men jeg håper han slipper å måtte finne det ut.
13: Jeg kan komme på mange ting som irriterer dem begge to, jeg, men å gå rundt og synge egenkomponerte sanger høyt og lenge, gjerne blant folk, det scorer nok ganske høyt. Den i går handlet om en and og en bonde som skulle dele en sild (S har om stum D på skolen nå...).

I det hele tatt var dette et ganske mislykket frokost-prosjekt, føler jeg. Litt for mye som ble sårt, for flere av oss. Jeg må ikke glemme at vi er sammen i situasjonen selv om det er jeg som har ansvaret for å få oss ut av den.
Hvordan greier foreldre å skjule det for barna når de går gjennom vanskelige perioder? Hvordan greide mine egne foreldre det? Hvor mye tåler barna egentlig, kontra hvor mye de skjønner?

Nei, nå skal jeg i gang med favorittbeskjeftigelsen min, i følge min eldste sønn: JOBBE!

 

 

#mamma #barn #spørsmål #hverdag #familie #jobb #følelser #dårligeideer #trist

Trettendedagen

Nå er jula over i Skjebergdalen, for Tante Jul har vært og ryddet opp!



Det blåste surt og snødde litt, men det gjorde INGENTING! Av alle de 100 julekulene jeg hadde hengt opp (92 på treet og resten litt rundt omkring) var det så vidt jeg kunne se bare én som hadde forsvunnet. Det er sannelig ikke verst. Bare se så glad jeg ble over å se igjen treet mitt, og med snø på attpåtil! Det var så fiiiint!


Julekuler med snø på...

Denne gangen hadde jeg med en venninne, og dermed var det liksom ikke så skummelt hvis vi ble oppdaget. Riktignok kom det en turgåer med to ivrige små hunder mens vi sto og poserte ved treet helt til å begynne med, men det ble aldri nødvendig å stupe innunder en gran. Akkurat det var nesten litt skuffende.


Iskaffe og instagram hørte med.


Å tømme treet for pynt gikk raskt da vi var to. Nesten smertefritt også, hvis vi ser bort fra noen barnålstikk og iskalde fingertupper. Og siden det gikk så fort, og siden det stadig var lenge til det ble mørkt, og siden vi er så innmari sporty og samvittighetsfulle, så fortsatte vi opp til toppen for å hente ned kula som hang der oppe også.

 


Og den hadde også fått henge i fred!

Jeg håper at grunnen til den urørte pynten er at turgåerne i området er ordentlige folk, og at mange har gledet seg over et ferdigpyntet juletre midt i skogen. Det hadde jo vært litt leit om det var fordi ingen har gått forbi der på disse tre ukene...

Nå skal i hvert fall det fine lille grantreet få stå og vokse for seg selv frem til neste jul, og så får vi se om jeg gjentar stuntet på samme sted. Skogen holder pusten i spenning frem til da...

 

 

#tantejul #juletre #guerilladecorating #tur #snø #Høgnipen #jul
 

Trettendedags Knut...

...danses jula ut, sies det.

Jeg er usikker på om jeg kommer til å danse noe særlig i dag; skal starte dagen med å sette opp et budsjett for firmaet mitt for å legge det ved en søknad. Det kan jo bli interessant, for jeg har aldri gjort det før (så det klarer jeg helt sikkert!). Bare at jeg vet jo at uansett hva jeg skriver der, så er det svært usannsynlig at det kommer til å stemme overens med virkeligheten når det kommer til stykket. Jeg får ta det som en øvelse. Uansett greit å få satt opp ting i tall og tenkt gjennom det fra flere sider.

Men ETTERPÅ!

Da skal jeg ut i skogen og opp i lia og ta ned juletrepynten fra det fine lille treet mitt.

Nå har det stått der i ukevis helt uten besøk fra meg. Først var jeg bortreist, og så har jeg vært billøs... Jeg er spent på om turgåerne i området har latt det være i fred.

Det er snø her nå, og meldt mildere vær og enda mere snø fra rundt tolv, så det kan bli en spennende tur. Litt bratt, litt glatt, litt ufremkommelig. Men fint! Jeg gleder meg!

 

 

#juletre #jul #trettendedagen #guerilladecorating #tantejul #tur #snø

 

Et rikt liv?

Jeg er fremdeles i nyttårsmodus, og nymånemodus, så jeg tenker mye på hva jeg kan gjøre fremover for å vokse og skape og alt det der. Jeg jobber mye med det også, naturligvis, og i de øyeblikkene jeg ikke blir overveldet av panikk og eksistensiell angst innser jeg at jeg faktisk har spennende ting på gang.

I går kveld satt jeg i timevis og formulerte en forretningsplan. Jeg skal nemlig på et møte i morgen for å få en næringsfaglig vurdering slik at Nav vil gi meg dagpenger mens jeg etablerer mitt eget lille selskap. Det vil jeg gjerne fortelle mer om etter hvert som det tar form. Enn så lenge trenger jeg ikke å si mer enn at jeg følger mottoet "det enkle er ofte det beste", og at jeg forhåpentligvis greier å lage min egen jobb der jeg kan gjøre ting jeg er flink til.

 

Men tilbake til overskriften. På nyttårsaften var barna og jeg hos en venninne som også er alene med to barn, og hadde en veldig hyggelig kveld. Venninnen min og jeg snakket mye, om livene våre, håp og drømmer og frustrasjoner, slik kvinner gjerne gjør når de er sammen. I løpet av kvelden sa hun en ting jeg måtte tenke litt over før jeg innså hvilket godt poeng hun hadde:
Hun sa at hun tror jeg lever et rikere liv enn mange andre.
Janteloven har såpass godt tak på meg at når jeg selv eller andre bruker superlativer (eller som her, komparativer) om meg, så tenker jeg at neida, det stemmer sikkert ikke. Men... Det gjør kanskje det?
Jeg mener å huske at hun sa dette rett etter at jeg hadde uttalt meg om mine egne prioriteringer; om hvordan jeg er fullt klar over at jeg har dårlig råd og ingen jobb og at utfordringene tårner seg opp rundt meg på alle kanter, men allikevel velger jeg å kjøpe juletrepynt for nesten tre hundre kroner, kjøre til Skjebergdalen og henge pynten på et tre midt ute i skogen. Fordi jeg hadde lyst.

Jeg gjør ofte ting bare fordi de gleder meg eller andre. Ting som gjør at folk kikker litt rart på meg, eller rister oppgitt på hodet mens de smiler for seg selv. Mange av tingene koster ingenting, eller atskillig mindre enn tre hundre kroner. Jeg kan glede meg over å trampe på den tynne isen over vannpyttene og høre på den singlende lyden det lager. Jeg har hengt et rødt hjerte i en busk nede ved portstolpen min ved veien - fire ganger, for noen kommer og tar dem med jevne mellomrom. Jeg elsker å dyrke grønnsaker selv (om enn med vekslende hell, må jeg innrømme), og å finne ting som kan spises ute i naturen. jeg lager sirup av granskudd og koker karameller av den etterpå, fordi det er så hyggelig, og så tilfredsstillende å lage noe selv. Jeg kan le høyt av at en metallbit ligner på en terrier, eller et sykkelstyre eller et skilt, selv når jeg vet at den bare er en vanlig kjedelig liten del som trengs for å montere sammen en vegg i en varebil. Jeg jubler når det en sjelden gang kommer to ørepropper med lik farge ut av øreproppdispenseren. Og jeg slutter ikke å se de små gledene, selv om jeg sliter.

Jo, jeg lever et rikt liv. Jeg ser og verdsetter små ting. Og jeg håper at jeg aldri mister den egenskapen, selv når jeg en gang sitter der med fast jobb og stabile rutiner, og visshet om at jeg greier å betale regningene i neste måned også. Selv da.




 

 

 

 

 

#nerd #språknerd #livet #Quirky #venner #nyttår #funderinger #Personlig #fremtidstanker #glede #smågleder

 

 


 

Nyttårsønsker



Jeg liker dette sitatet.

Og dette, i store trekk, er det jeg ønsker for meg selv i året som kommer. Drømmer, og god galskap, og et liv slik bare jeg kan leve det...

 

 

#elsk #neilgaiman #davidmack #nyttår #kunst #kyss #drømmer #håp

 

 

 

Nyttårsaften er over oss!

Dette innlegget er tidsinnstilt. Det er det fordi jeg ikke vil glemme den advarselen jeg egentlig vil gi dere alle sammen hvert år på denne tiden. 

EDIT: Innlegget dukket ikke opp da det skulle, så jeg må nok gjøre en reprise til neste nyttårsaften. Jeg håper dere klarte dere allikevel.

Fyrverkeri er stas. Det er flott å se på, festlig og fargerikt, og det smeller og glitrer og lukter krutt. Men det kan være farlig også. Bildet under her er tatt noen dager etter en nyttårsaften (for etterhvert mange år siden), da jeg var en av de uheldige. Jeg fikk en rakett schmækk rett i fjeset og kunne vært både død og blind om ikke skjebnen hadde villet det annerledes. 


Under plasterlappen er det syv sting som jeg fikk uten bedøvelse. Under de syv stingene er det en brist i benet, en sprekk som jeg fikk presset luft fra bihulen opp igjennom da jeg skulle snyte meg for å bli kvitt blodet fra nesen. Det er derfor ansiktet mitt har så rar fasong; luften ble presset inn under huden så hele siden av ansiktet svulmet opp.

Det satt naturligvis igjen en del blod inne i bihulen min også, og etter hvert som det koagulerte og løsnet måtte jeg suge inn slimete blodklumper og dra dem ned i halsen så jeg kunne hoste dem opp igjen og spytte dem ut. Det var ikke særlig delikat, kan jeg fortelle, verken for meg eller de som tilfeldigvis var i nærheten når det skjedde.

Da plasteret kom av og stingene var borte viste det seg at det satt igjen krutt i såret. De kalte det en posttraumatisk tatovering og jeg måtte ha laserbehandlinger for å få det bort. Men ikke før jeg hadde gått åtte måneder med fremmedes blikk (og fingre!) festet på ansiktet mitt fordi de trodde sminken min hadde rent. 

Det jeg vil frem til med denne detaljerte beskrivelsen er rett og slett at dere må være forsiktige. Ikke bland raketter og alkohol. Ikke gå til steder der andre gjør det, heller. Selv var jeg bare en tilfeldig forbipasserende, og nesten helt edru attpåtil. En vet aldri når noe slikt kan skje.

Jeg var heldig. Det jeg fikk var en liten skade som ikke har gitt meg annet varig mén enn at jeg lett får vondt i området der det var brist, og at det visst ble en fortykning da det grodde sammen så passasjen i bihulen (ja, passasjen for snørr, altså) er litt trang. Men det er så veldig små marginer! Så pass godt på dere selv i kveld.

 

 

#advarsel #tantejul #raketter #fyrverkeri #uhell #skade #nyttår
 

Tante Jul gjør Tante Jul-ting i skogen (og blir nesten tatt på fersk gjerning!)

Hva kan vel være bedre dagen etter et julebord enn å ta med seg hundre juletrekuler og en stjerne i en bærepose og gå på tur?
Ikke mye, skal jeg si deg! Derfor var det akkurat det jeg gjorde i går.

I noen år nå har jeg hengt opp prismer og perler og andre glitrende ting i tilfeldige trær rundt der jeg bor. I moderate mengder, og mye av det har blitt revet ned og stjålet etter en stund. Men jeg liker ideen om å komme over noe helt uventet når en er ute og går, så jeg bestemte meg for å trappe opp. I år skulle det pyntes juletre!
(For ordens skyld vil jeg takke Rebella for det siste dyttet jeg trengte; det fikk jeg da jeg så at hun hadde hatt samme idé)

Jeg hadde ikke sett meg ut et tre på forhånd, men jeg visste at jeg ville gjennomføre planen min langs stien på en av mine egne favorittrunder. Helst oppe på toppen der det er et utkikkstårn og en naturlig plass for en hvil, men om ikke det var mulig måtte det bli på den første delen av runden tenkte jeg. Etter tårnet er det skog og myrer og smale stier resten av veien, og selv om jeg ville gjøre juletreet mitt til en belønning for dem som går tur, så unner jeg jo flest mulig å få se det. Så jeg la i vei, og hadde stilt inn øynene mine på juletrejakt.
Ganske raskt kom jeg forbi denne skjønnheten:


Ooooooh...

Men det får bli et annet år. Med stige.

Jeg gikk også forbi dette lille treet, og observerte at det hadde potensiale.




Men det var langt igjen til toppen, så jeg fortsatte å gå. Jeg hadde kanskje tenkt meg at jeg skulle traske lykkelig av sted mens jeg plystret julesanger, men dessverre var det én sang som hadde klort seg fast i hjernen min, og den gnisset og gnurte på mest enerverende vis. Selv om den egentlig er fin.

Vel, jo høyere jeg kom, jo tydeligere innså jeg at det faktisk er en viss høydeforskjell på denne runden min, og på den høyestliggende delen vokser det ikke noe særlig gran. Bare furu så langt øyet rekker (og det er ikke så langt på en tåkete dag).

Så jeg måtte ta en sjefsavgjørelse. For første gang noensinne ville jeg gå tilbake samme vei jeg hadde kommet. Men først spiste jeg noen pepperkaker og drakk litt Askim Julemost fra termosen min. Så la jeg igjen et "visittkort" og vinket farvel for denne gangen.



Så bar det nedover igjen. Over den alltid fuktige dumpa der en må balansere på en glatt trestamme. Forbi den flate steinen der jeg møtte en hoggorm en gang. Forbi den gamle kvartsminen som er full av vann, ned en kleiv og bort en sti, og tilbake til det lille treet med potensialet som jeg hadde lagt merke til på veien opp. Det er et fint lite tre, og det står helt inntil stien i nærheten av et veikryss, så egentlig var det helt perfekt.
Dermed var det bare å brette opp ermene (billedlig talt - egentlig tok jeg bare av meg hanskene) og sette i gang. Jeg hadde preppet mine 100 julekuler med strikk så de skulle tåle litt vind, og det er jeg glad for. Det skal mange kuler til for å fylle et tre. Som kanskje ikke er så lite som en først hadde trodd. Det ville i alle fall fylt opp ganske bra i stua mi.

Heldigvis slapp den irriterende julesangen taket mens jeg holdt på. Men jeg jobbet i stillhet, og det var bra, for ellers hadde jeg kanskje ikke hørt de første turgåerne tidsnok...

Plutselig, nemlig, da jeg hadde hengt på kanskje 65 av kulene mine, hørte jeg stemmer. Det var litt vanskelig å bedømme hvilken retning lyden kom fra, så jeg tok feil, men jeg rakk allikevel å røske med meg sekken og posen med pynten, løpe forbi krysset og kaste meg ned en liten skrent og i dekning under et stort tre. Der satt jeg og kjente en blanding av barnlig gjemsel-fryd og voksen "nei guuud så pinlig om jeg blir oppdaget"-skrekk mens hjertet banket og pusten roet seg og tre turgåere kom traskende på stien. Det var to jenter i begynnelsen av tjueårene og en mann. Med hund. Og gjett om den hunden hadde luktet meg! Dette er et område der det drives mye harejakt med hund, må vite, og bare fire meter fra meg sto en hund som var trent i å finne ting som gjemmer seg. Flukten min hadde ikke vært direkte lydløs heller, for nå sa mannen "skal vi la ham spore den," og slapp hunden løs. Gisp...
Det HADDE faktisk vært litt vanskelig å forklare hvorfor jeg satt sammenkrøpet og gjemte meg under en gran. For ikke å snakke om at jeg svært raskt ville blitt avslørt som juletre-pyntersken, om noen hadde kastet et blikk på klærne eller hendene mine...



Men heldigvis hadde jentene i følget gått noen skritt videre, og nå utbrøt de: "Her er det noen som har pyntet juletre! Midt i skogen!" Både mann og hund ble avledet av "Kom, det er juletre her", og gikk etter jentene. Jeg kunne sitte i fred under treet mitt og nyte det begeistrete tonefallet deres. "Det er stjerne på, til og med!"

Da de hadde gått skyndte jeg meg å pynte ferdig resten av treet, og holdt på å glemme å ta bilder før jeg gikk. Akkurat da jeg hadde avsluttet og begynte å gå kom det en jogger som helt åpenbart tenkte sitt, men hun bare smilte og sa ingen ting. Glad og fornøyd tuslet jeg nedover mens jeg hengte fra meg de siste få julekulene mine på tilfeldige grener underveis.




Jeg håper at de får folk til å smile de nærmeste ukene.

Og jeg håper også at det fine fine treet gjør det, der det står og glitrer for seg selv. Det blir sikkert enda finere med litt frost og snø.



GOD JUL FRA MEG TIL DERE!

 

 

#juletre #guerilladecorating #jul #tantejul #julekuler #julestemning #tur #påferskgjerning #høgnipen #skog #gran #pynt #fiint

 

 


 

Huckleberry

Nå på morgenkvisten sitter jeg ved mitt veldig lille og veldig rotete skrivebord og gleder meg til å sette tennene i frokosten min (bare jeg greier å få lastet opp bilde av den først). 

I går fikk jeg nemlig kombinert jule- og bursdagsgave fra en venn i Montana, og oppi den var det blandt annet huckleberry-marmelade! Denne vennen min har snakket så mye om disse deilige hucklebærene som han plukker, og jeg har ingen annen referanse til dem enn at jeg leste Huckleberry Finn da jeg var liten... 

Men nå!


 

#jul #julegave #pakke #bær #frokost 
 

Ting bare de som er i slekt med meg vil forstå

Dersom du skjønner hvorfor jeg synes dette er morsomt har du med stor sannsynlighet samme etternavn som meg:



 

Engleverksted i Hafslund kirke

I morgen skal jeg være med på noe julete!

Det er ganske lite jul på min kant, tatt i betraktning hvem jeg er og hva det er meningen at jeg skal stå for. Tante Jul, liksom, og så driver jeg og syter over penger og jobb og hus og kjærlighet i stedet for å snakke jul! I desember!

Nei, det får være måte på.

I morgen er det engleverksted i den lokale kirken min. Vi har invitert opptil flere årskull med lokale barn, og alle som kommer skal få gløgg og pepperkaker og muligheten til å lage drøssevis med engler. Papirengler, tre-engler, stoff-engler, englekort og så videre og så videre. Vi har arrangert dette noen ganger før, og det er stor stas. Jeg mener å huske at vi var rundt sytti personer i fjor, voksne og barn medregnet.

Opprinnelig kom dette på tale fordi vi ville ha mer aktivitet i kirken på kveldstid, gjerne i tråd med trosopplæringsplanen som skulle lages og vedtas og godkjennes. Jeg satt i menighetsrådet og foreslo juleverksted, noe som raskt ble nedstemt og omgjort til engleverksted. Det blir jo mere kristent på den måten. Det gjør ikke meg noe; engler er fine, de. Og det er gøy å se barna utfolde seg.


Om det blir noe særlig fint er en annen sak.

 

 

#jul #engler #engleverksted #juleverksted #hobby #barn #klistre #klippe #kirke #tantejul
 

Bekymringsløs

Å! Jeg skulle ønske jeg kunne være så bekymringsløs som jeg ser ut på dette bildet!

Det ble tatt i juli 2011, og siden da har det skjedd utrolig MYE.
Jeg håper virkelig at når 2016 pakker snippesken så husker den på å ta med seg all driten som den og kompisene dens 2013, 2014 og 2015 la igjen i fanget på meg.

 

 

#bekymringsløs #bekymringer #konkurs #nav #advokatjævel #bostyrer #skilsmisse #skifte #arbeidsledig #fattig #sliten #utfordringer #økonomi #skattesmell #helvete

 

 



 

I siste øyeblikk

Rett før midnatt på den siste dagen i november, og jeg har greid det! 



(Å snu bildet riktig vei på telefonen min, derimot, det greide jeg ikke...)

#kalender 

Mimre

Nå som det nærmer seg jul øker antallet sidevisninger på bloggen min veldig, som vanlig. Men det er nok ikke fordi folk er opptatt av hvilke nye, fantastiske historier jeg har å komme med, for det er bare en svært liten andel av treffene som inkluderer de nyeste innleggene. Et innlegg om "ordentlig kakao" topper listene for øyeblikket, tror jeg, med åtte visninger de siste 24 timene. Og så er det innlegg om lysdypping, karameller og cellofan. Og utover det er det litt sånn ymse hva folk ender opp med å klikke seg inn på, virker det som.

Og det er veldig trivelig for meg! For jeg har nemlig klikket meg inn på mine egne gamle innlegg via "mest leste"-linkene i det siste, og har lest og sett hva jeg drev med for flere år siden. Så mye jeg har glemt! Og så søte barna mine er! Og var! Sånn sett er det litt trist at jeg ikke har opprettholdt bloggingen de siste årene, for jeg er veldig dårlig til å ta bilder (og ta vare på dem etterpå). Dermed har bloggen min fått en helt spesiell verdi for meg nå når jeg har (gjen)oppdaget statistikken.

Du kan jo selv tenke deg hva gjensynet med et innlegg som DETTE gjør med en mor :-)

 

#statistikk #ostbåge #mimre #gamledager #blogg #jul #tantejul #Sixten #ruben

 

Skjebnen eier ikke køkultur...

De av dere som kjenner meg eller har lest noen av de mindre julete innleggene mine de siste årene vet at jeg har vært uten fast jobb veldig lenge. Jeg har jobbet for det meste, men jeg har ikke hatt en varig arbeidsavtale uten sluttdato - som er det banken krever for at jeg skal få kjøpt ut eksmannen av huset mitt, og som det hadde vært veldig greit å ha for min egen sjelefreds skyld.
Jeg gjør virkelig alt jeg kan for å endre på situasjonen; jeg søker på utlyste stillinger, jeg pleier nettverket mitt, jeg sender åpne søknader, oppsøker bedrifter, besøker HR-ansvarlige på kontorene deres. Og jeg er på intervjuer og får positive tilbakemeldinger og får høre at jeg "gjorde et godt inntrykk så dette løser seg nok snart". Men det er hele tiden bare nesten, og det tar på.

Gode venner gjør det de kan for å muntre meg opp og støtte meg, og det setter jeg veldig pris på. Det er bare litt vanskelig å ta til seg utsagn som "det løsner snart" og "neste gang er det din tur" når skjebnen så tydelig ikke er god på køkultur. Det har vært "min tur" ganske lenge nå, føler jeg, men stadig slipper andre foran. Det er noe dritt, rett og slett. Noe helvetes jævla dritt, som presten sa.

MEN! Nå er det juleverksted, og jeg skal gå og dekke frokostbordet med juleduk og tente lys. Så kan neste gang bare ha det så godt, en liten stund til.



(Bilde tyvstjålet fra mestergronn.no)

 

#jobbsøker #jobbsøk #avslagnåigjen #optimist #lei #dusteskjebne

 

Juleverksteds-program

I overmorgen starter juleverkstedet mitt, og da håper jeg å få sparket i gang julebarometeret mitt. Selv om jeg er Tante Jul har jeg slitt litt med julestemningen de seneste årene (som du sikkert har fått med deg om du er en av mine faste lesere), men tre dager med venner, gløgg, baking og karameller pleier å slå positivt ut.
Som vanlig har jeg programmet klart (med forbehold om endringer):

Fredag 25.11:

17:00          Vi baker pepperkaker
18:00          Kveldsmat
18:30          Forberede sviskekonfekt
19:00          Bål og gløgg. Eller bare gløgg hvis det regner og er kjipt ute.
20:00          Julefilm

Lørdag 26.11:

08:00          Frokost
08:30          Kort luftetur for de som har lyst
09:00          Start fløtekarameller
09:15          Jonnas favoritt
10:00          Peppermyntekuler
10:30          Rulle sviskekonfekt
10:45          Koke risgrøt
12:00          Lunsj
13:00          Frisk luft
14:00          Klementinmarmelade
15:00          Sjokoladekarameller/granskuddkarameller
16:00          Sjokoladetrekk på sviskekonfekt
17:00          Middag
18:00          Forberede til lysdypping
18:30          Dyppe lys
20:00          Julefilm

Søndag 27.11:

09:00          Frokost
10:00          Pakke inn karameller osv.
11:00          Brente mandler
12:00          Skårne sjokoladekaker

 

Jeg har bare satt opp program frem til lunsj på søndag, for jeg har vært vant til at brorparten av gjestene kommer langveisfra og vil ta tolvbussen mot Oslo. I år er det faktisk flest som bor i nærheten som kommer, så det er mulig ting blir litt forskjøvet. det finner vi ut! Uansett blir det nok stas når vi kommer i gang. Jeg skal bare vaske litt mere først...

 

 

#juleverksted #jul #oppskrifter #venner #besøk #karameller #tantejul #gløgg

Kveldens terapi: Pepperkakedeig

Etter en lang og anspent dag lurte jeg fælt på hvordan jeg skulle greie å samle meg igjen. Heldigvis kom jeg på at jeg var nødt til å lage deigen til pepperkakene som skal bakes til fredag.

Jeg er ganske enkel sånn: Gi meg tilgang til mel, sukker og litt andre saker, så blir det kake av det nesten helt av seg selv. Og det er vanskelig for meg å kverne bekymringer og triste tanker mens jeg står med hendene (eller en sleiv) i en bakebolle. Takk og pris for det.

 

 

#terapi #baking #baketerapi #pepperkaker #jul #tantejul #juleverksted #jobbintervju

Les mer i arkivet » Februar 2017 » Januar 2017 » Desember 2016
Tante Jul

Tante Jul

41, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits