Huskonsert!

Om noen uker skal jeg ha konsert i stua mi! 

Jeg har ikke tenkt å stille meg opp og synge selv, altså; slikt gjør jeg bare når jeg tror at ingen hører meg (eller når jeg er litt full). Men en musikervenn av meg skal på en liten norgesturné og jeg er så heldig at jeg har fått booket ham til å spille hjemme hos meg. Jeg tror sannelig at Sarpsborg blir første stopp på turneen også!

Hva er en huskonsert, sier du? Det er akkurat det det høres ut som - en konsert i et privat hjem. Det er en alternativ måte for musikere å få vist seg frem, uten å måtte fylle et helt konsertlokale eller legge masse ressurser i markedsføring. Det er mere intimt enn en spillejobb på en pub, for eksempel, og sannsynligvis mindre bråkete også. Noen stiller hjemmene sine til disposisjon som konsertlokale (det er visst noen i Fredrikstad som skal ha opera hjemme hos seg i disse dager), andre foretrekker den mer forutsigbare varianten lukket arrangement. 
Jeg velger det siste alternativet. Her vil jeg fylle huset med venner og bekjente, og jeg satser på en superhyggelig kveld med oppimot tretti gjester. Om det kommer såpass mange må nok de fleste møblene bæres ut av stua og erstattes med stoler, men det skal gå. Jeg hadde en tilsvarende kveld i juni med bare tretten gjester, og da var det ganske romslig her...

Her er mannen som skal spille for oss:


Om du liker ham kan du kikke på hjemmesiden hans HER. Der finner du både musikk og informasjon. 
Turnédatoene hans står der også. Kanskje han tilogmed har en ledig dato så du kan booke ham selv, om du er av den impulsive sorten ;-)

Jeg gleder meg i alle fall veldig til min egen konsert!

 

 

#daithirua #daithi #huskonsert #musikk #turné

 


 

Kan noen gjette hva dette er?

Jeg fikk pakke i posten i går. Den inneholdt blant annet dette: 

Kan du gjette hva det er for noe, og hva jeg skal bruke det til? Hvis du gjetter riktig kan du kanskje vinne en... kake, for eksempel! :)

 

Oppdatering: Det ser ut til at dere trenger litt hjelp. Bildet i dette innlegget er ikke et illustrasjonsfoto, det er et bilde jeg har tatt av det som faktisk var i pakken. Svaret er altså ikke "håndklær", for hvis jeg skulle brettet sammen seks håndklær, lagt dem utover og tatt bilde av dem hadde jeg trengt et ganske høyt tårn å ta bildet fra. 
Det har kommet frem hvilken dag jeg skal bruke dette, og nesten på hvilken måte også. Men jeg trenger litt mer kreativitet fra deres side her... 

 

 

#mysterium #konkurranse #gjette #pakke #kake

Hårete høne

Jeg lurer på en ting. I gamle dager da folk nappet hønene sine selv før de kokte dem; lot de noen av fjærene sitte igjen da? Ble de lei av å nappe? Er det slik at de små dunene som er vanskeligst å få tak på og som ligner på hår er helt ok å få i suppa si? Jeg antar at om en steker eller griller høna vil hårene bli svidd bort i prosessen så en ikke merker noe til dem. Men i suppe? 

Mens jeg sitter og skriver dette står en jerngryte på komfyren nede på kjøkkenet, med en deilig stor svensk høne oppi. Den er ikke kjøpt fra gård, men fra frysedisk, og da jeg pakket den ut i dag etter å ha tint den natten over var den full av hår. Ja, ikke hår, regner jeg med, siden den er en høne, men hårlignende... ting som hang fast i skinnet på den. Noen av dem var omtrent tre centimeter lange. Jeg nappet dem bort etter beste evne, og det var mens jeg holdt på med dette jeg begynte å tenke på dette med manuell napping kontra maskinell. For jeg antar at hønene og kyllingene nappes maskinelt for tiden, så utrolig mange av dem som blir drept og fortært hver eneste dag. Er det fordi nappingen er gjort av en maskin at det sitter igjen så mye "hår"? Eller ville det vært sånn selv om det var en staut bondekone med store hender som hadde gjort jobben? Det er sannelig mye å lure på. 

Når høna mi har kokt en stund til skal jeg fiske den opp av vannet og legge grønnsaker og krydder oppi i stedet. Og om jeg kjenner meg selv rett må jeg ha ganske mye mere salt i gryta også. Og så, når høna har fått avkjølt seg litt, skal jeg plukke kjøttet av den og legge det tilbake i suppa. Det blir nok godt.


Maleri: Anna Ancher, 1859-1935

 

#mat #suppe #ordspill #filosofi #høne #fjær

 

Guy of Gisborne

Joeh... Dere vet han skuespilleren jeg liker? 
Det er vel flere dager siden sist jeg nevnte ham nå, er det ikke?

I dag ble det annonsert at han har vunnet en pris i The Anglophile Channel's Favourite British Artist Of The Year-prisutdelings... ting. Det er superbra, for det betyr at det blir enda et intervju med ham når prisen skal overrekkes, og intervjuene som Marlise i The Anglophile Channel gjør med ham er  riktig fine. I fjor på denne tiden vant han også en pris hos dem, og det var da jeg nettopp hadde oppdaget ham så det var ett av de første intervjuene jeg fikk med meg. 

 

Nok om det (i denne omgangen). 
Jeg har jo sjekket hva mannen har vært med i av filmer og serier, og jeg har sett en god del av dem også (noen både før og etter at jeg bestemte meg for å like ham). Men en serie som det snakkes ganske mye om blant damene i The Armitage Army (ja, de kaller seg det, men jeg synes det er hakket bedre enn The Cumberbitches...), og som jeg ikke har sett ennå, er Robin Hood. Dette er en BBC-serie som gikk fra 2006 til 2009, der han spiller skurk. Om jeg skal dømme etter sukkene og stønnene som jeg nærmest hører når jeg leser beskrivelsene av denne karakteren bør han være skikkelig bra. Men jeg er ikke sikker, jeg...

Jeg mener... Noen har mort seg storveies med å designe kostymene hans, i alle fall. 

Men det er nok på tide at jeg også stifter bekjentskap med denne Guy of Gisborne. Særlig tatt i betraktning at jeg IKKE kommer til å ønske å se den neste rollen han har fått, som psykotisk massemorder som river biter av ofrene sine med tennene... Så jeg har kjøpt meg alle tre sesonger og venter spent på postmannen. 

 

Og samtidig venter jeg på Urban and the Shed Crew, Sleepwalker og Alice through the looking glass. Han hadde et travelt år i 2014.

 

 

#RA #RichardArmitage #RCArmitage #Armitage #armitagearmy #serier #kjendiscrush #film #BBC #robinhood #guyofgisborne #TAC #theanglophilechannel #marlise

Even better eyes

Iblant blir jeg litt revet med av hvor enkelt det er å bestille ting på nett. Kombinasjonen Ebay og Paypal er dødelig, det samme er Buy now with One-Click-funksjonen til amazon. Og Strawberrynet er et kapittel for seg. 

For all del, jeg har kjøpt mye fint på nettet, og jeg har kost meg med å finne det og smilt over de latterlig lave prisene jeg (iblant) kommer over. Men det er ikke alltid jeg setter meg ordentlig inn i hva jeg bestiller.. I forgårs fikk jeg en feilmelding da jeg klikket "buy now" på Amazon så jeg gikk tilbake og klikket på produktet en gang til. Flaks at jeg dobbeltsjekket før jeg fullførte kjøpet, ellers ville jeg fått dobbelt opp - og overskredet tollgrensen med alt det tøvet det medfører. 

I alle fall. Jeg fikk for nylig en slik som denne hjem i posten:

Det gjorde jeg fordi jeg en dag kom i tanker om at jeg trengte en ny øyekrem, og så lette jeg på Strawberrynet til jeg fant en som var nedsatt med innmari mange prosent og som lovde en masse. Helst ville jeg hatt den L'oréal-kremen jeg liker best, men den kostet mer enn to hundre kroner (eller så hadde de den ikke, jeg husker ikke helt) så det ble det ikke noe av. Men Clinique har jeg da også brukt før, og jeg er blitt merkevare-hjernevasket nok til at jeg har tillit til dem. Og så får jeg lett mørke ringer under øynene, og da passer det jo greit med en krem som motvirker det. 

Men her kommer poenget (omsider): Kremen motvirker jo ikke mørke ringer under øynene. Den dekker over dem! 
Noen vil sikkert ikke skjønne hva jeg syter over, for resultatet utad er jo det samme. Når folk ser meg, ser de en kvinne med mindre mørke ringer under øynene enn den kvinnen de ville sett om jeg ikke hadde brukt denne kremen. Men jeg har en sånn innebygget oppfatning av at det alltid er best om en kan fjerne årsaken til noe, ikke bare symptomene. (Nå hører jeg en liten stemme i hodet mitt som roper "Sov mer!" og "Drikk nok vann!", men jeg innbiller meg at det må da være flere grunner til at huden rundt øynene mine så lett blir blå. Kanskje det hadde funket med noe som fikk blodårene til å stramme seg opp eller noe.)) Derfor ble jeg litt skuffet da jeg skulle teste kremen første gang og så at den var farget. 
 

Jeg skal nok lære meg å leve med det, for all del, men siden jeg ikke sminker meg hver dag sitter jeg nå og trenger fremdeles en ny øyekrem.

 

 

#sminke #krem #clinique #nettshopping #shopping #tankeløshet #ripoff #skuffet #tollgrensen

Paddington

Jeg har delt en del videoer den siste tiden. Det blir kanskje ensformig, men det går nok over en gang. Kanskje jeg tilogmed får ånden over meg og tar noen bilder av ting jeg driver med, så jeg kan vise frem noe som er mitt eget? 

Men ikke i dag. 

Hva gjør Tante Jul på en lørdag sånn på begynnelsen av året? Tja. Jeg tenker ikke på jul, i alle fall. Nå kan det godt få være hverdag en stund, synes jeg. Så dagen har gått med til å late meg, spille candy crush, spise brødskiver... Og av-ise fryseren. Det var på tide. Jeg har også lagt litt puslespill med barna, og så bestemte vi oss plutselig for å dra ned til byen og gå på kino! Det er det ikke så ofte vi gjør, så det var stas. Ettermiddagsforestilling i en ikke særlig full sal, med Paddington på lerretet. 
Jeg skal spare dere for traileren - ikke fordi den er dårlig, for det er den ikke, men fordi... Det der med at jeg bare viser frem videoer her på bloggen.

Barna mine er ikke så vant til å være på kino, men heldigvis bråker og prater de ikke mer enn andres barn. På et tidspunkt hørtes Sixtens stemme klart og tydelig da han sa "...Men han har en plan!". Og da den avsluttende dramatikken var over kom Rubens lille stemme: "Nå er jeg ikke redd lenger."
Det var en fin film. Selv om den var dubbet til norsk. Jeg har litt aversjon mot å se dubbet film, men det er jo som regel gjort godt arbeid med dubbingen, og det ville vært slemt av meg om barna mine skulle gå glipp av en kinotur bare fordi mamma best liker filmer på originalspråket. Dermed er det bare å bite det i meg og nyte så godt jeg kan (i dag fungerte det helt fint).

Nå er det på tide å krabbe til sengs. Det at det er søndag i morgen betyr ikke nødvendigvis at barna kommer til å sove lenge, og når jeg nå bare er hjemme allikevel er det ingen grunn til å holde meg våken halve natten, Jeg har latt lyset stå på i nok rom til at det er lett å finne veien til do, for Sixten følte seg ikke helt bra da han skulle legge seg. Omgangssyken har gått utenom huset vårt i noen år nå, så det er like greit å være forberedt... 

 

 

#Paddington #paddingtonbear #mamma #barn #film #kino #helse #spy #husmor #husarbeid #puslespill
 

When I was a man

Andy Pett og Rino har laget en parodisk cover av Bruno Mars' "when I was your man". 

Jeg kan ikke noe for det; jeg liker sånn teit humor :-)

 

Andypett lager forresten annen musikk også, og film, og så driver han med standup. Han har i det hele tatt ganske mye for seg. Hvis dere liker denne, så kan det jo hende at dere liker noe av det andre han gjør også, og det kan dere lese mere om på bloggen hans, andypett.blogg.no. Hvis dere vil. 

 

#Musikk #humor #Andypett #blogg #film #ensjelformye

Småflink

Jeg har supergod samvittighet etter å ha benyttet en ledig time midt på dagen til å løpe på tredemølle og strekke ut etterpå. Jeg liker å ha god samvittighet. Og så liker jeg å være sliten i kroppen når jeg vet at det er en grunn til det. Jeg liker ikke å gå rundt og være sliten uten å skjønne hvorfor, og det har jeg gjort en del i det siste. Blæ. 
Jeg sover kanskje for lite. Eller så spiser jeg for mye sukker. Eller så er det rett og slett på tide med en ny B12-sprøyte, det begynner vel å være en stund siden sist.

Men ellers: Jeg føler at jeg er småflink for tiden. Jeg drikker mere vann enn jeg har gjort på lenge, og jeg trener relativt jevnlig, og jeg spiser masse salat og lite godteri. Det meste av dagen, i alle fall. Rett før leggetid er det slutt på disiplinen, og jeg ulver i meg hva jeg nå kommer over. Jeg har tatt meg selv i å spise frosne kokosboller rett fra fryseren, stående i kjelleren foran vaskemaskinen så barna ikke skal se meg og få lyst på kokosboller. (For de er MINE!) Det er ikke helt slik det skal være.

Jeg ser at masse masse mennesker er med på "godtestopp fra femte januar til femte mars" eller noe slikt på Facebook, men denne gangen har jeg valgt å ikke bli med på noen offisiell utfordring. Det føles bare enda kjipere når jeg ikke greier det. Er det noen som har litt pepp å komme med? Eller gode råd eller snille ord (du vet, slikt som "du er god nok som du er" og lignende)? Det er bare å rope ut, jeg er lutter øre.

 

 

Hihi, de har gjort det igjen...

 

Ja, de med celloene, altså. Jeg liker dem.




Open letter to Richard Armitage

The other day my mother insisted on reading my monthly horoscope to me on the telephone. I like my mother, and when she says that the stars have a lot they want to tell us this month, they probably do. 
Now, I am not an eager reader of horoscopes, and they may say similar things every month for all I know, but apparently this month, or the first half of it, I am magnetically attractive, which should (according to the horoscope) make it easier for me to build a connection to someone I am interested in. I thought about this long and hard, and concluded I am not really interested in anyone. Except maybe Richard Armitage. As I feel it would be a shame to let such powerful attraction go to waste I figured I'd better take the opportunity to... you know, reach out. 

So, Richard. Knowing the chance you might read this is massive - due to the stars making me attractive and all - please feel free to consider. I may be leading a small and ordinary life, and my favourite book may be a dictionary (with "goosnargh" as the favourite word), but I am reeeeally pretty and a good laugh. I have been running a Christmas blog for seven years, I grow my own vegetables and love to pick stuff in the forest and eat it. I speak four languages, I am not very fond of housework, and one of the most dramatic things I've experienced is being hit in the face by fireworks. I am quirky, nerdy and sometimes just plain weird (which is almost always just due to some misunderstanding on someone else's behalf). One of my front teeth is slightly chipped and my left eye droops when I'm tired. All in all, just call me Magneto.

Here is a recent photo of me, to make the decision even easier for you. I admit I could work more on my angles, but, hey, at least my eye doesn't look droopy. 

See? Preeeetty...

 

Oh, and did I mention this magnetism thing is what's going on in the first half of the month? Please hurry, because apparently in the second half I am more likely to get back with one of my exes and I'd rather not.

 

 

#RCArmitage #RA #Armitage #loveletter #humor #spøk #kjedermeg #horoskop #mamma #neinåhardetklikkaheltforhenne #Magneto

Jeg er litt sent ute, men...

...jeg vil OGSÅ feire bursdagen til Elvis!


Da jeg var liten hadde vi fire Elvis-kassetter hjemme, som jeg likte å høre på. Favoritten min var den med Flaming Star på, for jeg syntes han var så kjekk med cowboyhatten sin og alt det der. Da søsteren min fortalte meg at Elvis var død og hadde vært det siden jeg var to år ble jeg dødelig fornærmet og nektet å tro på henne. Med to eldre søstre forventet jeg liksom å bli lurt med jevne mellomrom. Men den gangen var det dessverre sant. 

Vel. Her er en annen av favorittene mine fra den gangen. Jeg var ganske melodramatisk av meg...

 

 

#Elvis #80 #bursdag #musikk #sentimentalitet

Sensurert

Hei alle sammen!

Jeg har ikke vært verdens mest pratsomme den siste tiden, i alle fall ikke her inne. Det skyldes delvis at jeg omsider jobber litt igjen, noe som er veldig fint. Men til en stor del skyldes det også at jeg på sett og vis har malt meg inn i et hjørne. Jeg vil gjerne ha en positiv blogg, og skrive om ting som faller meg inn. Samtidig vil jeg ikke være alt for overflatisk - selv om jeg gjerne snakker om tøyseting og fine ting jeg har sett eller kjøpt og så videre, så ønsker jeg ikke å bare skrive "se hva jeg har spist"- og "se hva jeg har kjøpt"-innlegg. Og så kommer det utslagsgivende: Jeg vil heller ikke skrive alt for utleverende om privatlivet mitt. 
Noen av dere som har lest eldre innlegg stusser kanskje over dette, særlig om dere har lest utlegningene mine om fødselsskader og andre ekle ting som er veldig personlige, men det er ikke denslags ting jeg mener. Visse ting har jeg valgt å ikke dele, og på samme måte som det hevdes at når du har sagt A må du også si B, så har det blitt slik at når jeg nå aldri sa A, så kan jeg heller ikke si B. Jeg har sensurert denne bloggen til døde. Det er en balansegang å finne ting jeg har lyst til å skrive om som ikke samtidig er ting jeg ikke har lyst til å skrive om. Og på et eller annet tidspunkt mistet jeg balansen.

 

Det var i grunnen bare det jeg ville si. Dette er ikke et "farvel for alltid, nå stenger jeg bloggen"-innlegg - jeg har hatt glede av å blogge i mange år, og håper at jeg vil få det igjen. Jeg følte vel bare for å forklare meg litt. 


pausebilde fra weheartit

 

 

"alternativ" til kattevideoer på Youtube

Nåja, det ER en katt her, og det ER en video, men...



Jeg kommer til å være så trist neste helg...

Det er den tiden igjen...

I morgen starter det årlige juleverkstedet mitt, og jeg sitter opp til ørene i forberedelser. Det er trivelig, men kroppen min synes tydeligvis det er stressende, for jeg har - som nesten hvert eneste år akkurat på denne tiden - blitt syk igjen. Blæ. I går hadde jeg nesten ikke stemme. I dag greier jeg i alle fall å si en hel setning uten at stemmen svikter, så jeg er nok på bedringens vei. Litt hjelp av Ery-Max mot hals- og diversebetennelse, og litt ekstra Rinexin for bihulene skal det nok gå greit denne gangen også. I mellomtiden gjelder det å ikke legge meg for sent (skal bare...), og å skru opp hyggen et lite hakk. 

Og drikke noe med honning i.

Her er forresten den der julesangen som jeg pleier å dele på denne tiden, sånn for å ha gjort det også.

 

*Oppdatering, sånn i tilfelle noen lurte: Nei, jeg greide ikke å legge meg tidlig, men nå slipper jeg å vaske gulv i morgen...

 

#drivinghomeforchristmas #jul #julesang #juleverksted #sykblæ

#NS10

Se! En hashtag! Hos Tante Jul! I overskriften, til og med!

DET er ikke noe dere ser ofte, og det skjer bare når jeg har en ordentlig god grunn. 

Som for eksempel det at BBC-serien North & South fyller ti år. I går, den fjortende november, var det ti år siden det første avsnittet av serien ble vist i England, og det markerte begynnelsen på et decennium av hjertebank hos kvinner som har noenlunde samme preferenser når det gjelder menn som jeg har. 

Ja, jeg mener selvfølgelig at dette var den første store rollen til Richard Armitage. Det skulle gå mange år før jeg selv oppdaget ham; jeg var jo så...*kremt*... Ung den gangen. 

Men uansett. Serien fyller ti år, og det er satt igang en liten folkebevegelse på sosiale medier, der mengder av mennesker sørger for å se serien i løpet av den nærmeste tiden, og ta selfies mens de gjør det - eller ta bilde av tv-skjermen eller føttene sine eller hunden sin, hvis de ikke er så vakre som meg - og poste dem på sosiale medier med hashtaggen #NS10

I kveld har en god venninne ofret mange timer av livet sitt for å se alle fire delene sammen med meg (jeg bestakk henne med elggryte og ostekake), og jeg har kost meg storveies. Serien er perfekt for romantikk- og kostymedramaelskere som meg. Jeg kan fråtse i drama, forviklinger, moralske dilemmaer, humor, dumhet, fordommer, stolthet, tragiske skjebner, dårlige valg, og så videre og så videre. Og så vet jeg jo at det må gå bra til slutt, men det er sannelig ikke så lett å skjønne hvordan det skal greie å bli en lykkelig slutt for alle, når siste avsnitt nærmer seg slutten og det meste bare ser trist og leit ut. 

Som i de fleste BBC-produksjoner er det en overflod av gode skuespillere i serien; den som kanskje flest vil kjenne igjen er Brendan Coyle, som spiller Bates i Downton Abbey. Jeg anbefaler absolutt at dere ser denne serien nå med en gang, uansett om dere har sett den før eller ei. Og tar en selfie og poster den med #NS10
Det er en egen NS10-gruppe på Facebook også, om noen føler seg kallet.

Nå skal jeg gå og legge meg. Kanskje jeg får løpe rundt i Fanny Thorntons krinolinekjole i drømmene mine. Eller i Mr. Bells rutete bukser :-)

Nattinatt!

 

 

#NS10 #RArmitage #RA #Armitage #RichardArmitage #BBC #romantikk #kostymedrama

 

2 cellos

Jeg kommer ikke over hvor imponerende disse to er... 

Og alle andre som kan trylle frem musikk fra instrumenter også, når jeg tenker meg om, men jeg tror at strykeinstrumenter er det som imponerer meg mest. Det er noe med koordinasjonen mellom hendene - skifte grep med den ene hånden samtidig som en gjør strykebevegelser med den andre - og så variasjonene i tempo med buen. Tenk den konsentrasjonen det krever å holde det vanvittig høye tempoet i kompet på denne sangen, og så uten å få krampe i armen! 

 

Nå får jeg se å skrive noe, hvis jeg skal ha minste lille sjanse til å nå ordmålet for i dag. Så langt i dag har jeg nemlig bare sovet lenge, spist frokost med barna og bakt pepperkaker. Og så prokrastinert resten av tiden. Har bare ikke lyst til å skrive - selv om hovedpersonen min akkurat nå våkner med et skrik og har blod i ansiktet. Blæ. 

 

 

#2cellos #musikk #imponert #cello #instrument #NaNoWriMo #skrive #litteratur

Hvordan greier dere det?

Jeg har inntrykk av at når andre blir forkjølet så tar de et par dager med masse C-vitaminer, varme og hvile, og så er de friske igjen etterpå. Men jeg, når det først setter i gang er jeg gjerne forkjølet i uker, og noen ganger måneder i slengen. Hva er det jeg gjør feil?

Det kan jo være det at jeg ikke er flink til å hvile meg, naturligvis. Det er så mange "skal bare" hele tiden.

Og det kan jo være at en temperatur på 13 grader innendørs hver morgen før jeg fyrer opp i ovnen bidrar litt til at det går langsommere å bli frisk (Huset mitt er ikke så godt isolert, og jeg venter i det lengste med å skru på jevn varme. Må jo spare strøm og parafin, vet dere!)

Og så kan det være at jeg er litt for rask til å tenke "nå er jeg bra igjen" når jeg begynner å føle meg bedre, og så sette i gang som jeg pleier. 

Men akkurat nå er jeg skikkelig lei. Dette har vel vart i to uker omtrent, muligens litt til, og jeg har rett og slett ikke lyst til å være forkjølet nå! Om en uke skal jeg begynne i en ny jobb (Jaaa!), og da akter jeg å være våken og energisk og ta alle utfordringer på strak arm. Og så er det november, så jeg vil jo ha overskudd til å skrive i timevis hver eneste dag, og til å forberede juleverksted og kalendere, og vaske hele huset og gjøre ferdig alle oppussingsprosjektene som mangler bare litegranne for å slutte å være prosjekter. En gardinstang her, en tube lim der, litt maling på en dør og så videre. Småting. Som blir mye til sammen. Og som krever energi og lungekapasitet. 

Så her sitter jeg i pysjen og drikker Lemsip av en julekopp, og håper på det beste. Om en time skal jeg være ferdig pakket og ferdig sminket og sitte i bilen med to ferdig kledde barn på vei mot Oslo. Det er bare å bli frisk. 

 

 

#forkjølelse #lemsip #medisin #DIY
 

NaNoWriMo-oppdatering

Jeg blir helt skremt av hvor mye andre mennesker skriver. Målet i NaNoWriMo er femti tusen ord på en måned, og jeg synes at dagsgjennomsnittet på 1667 ord kan være vanskelig å nå opp på iblant. Mens andre... Noen tjente titusenords-badgen sin allerede på dag to. Jeg kikker på oppdateringer på Facebook og i NaNo-forumene (ikke så ofte da, men oftere enn jeg liker å innrømme), og ser wrimoer verden over pumpe ut firetusenordsdager i fleng. Noen av disse kommer til å runde både sytti og hundre tusen ord innen utgangen av måneden. 

Jeg må bare lukke øynene for det. Naturligvis kunne jeg trøste meg med at det sikkert er mye dårlig de skriver (ett av poengene denne måneden er å låse inn din "inner editor" - det er kvantitet over kvalitet som teller), og at de får litt av en jobb med å redigere bort alt sammen igjen i desember eller januar. Men om jeg gjør det føler jeg meg slem. Det er slett ikke sikkert at det er dårligere enn det jeg sitter og tyner ned på laptopen. Så jeg fokuserer på å holde meg på riktig side av grafen og skrive litt mer enn dagsmålet hver dag nå til å begynne med, i håp om å opparbeide meg en buffer til travlere dager (hvem fant på å legge dette prosjektet til november? Det er jo snart jul!). 

Og i dag vil jeg gjerne skryte av meg selv! Jeg - JEG - har skrevet over tre tusen ord i dag! Tre tusen seks hundre og to, faktisk! Jeg fikk en god start da jeg våknet en time før vekkerklokken ringte og bestemte meg for å se hvor mye jeg rakk før barna skulle opp. Det ble brått over fem hundre ord bare der. Og så har jeg en god hjelper, en venn som har påtatt seg ansvaret med å gi meg pepp (eller pepper, regner jeg med, om jeg ikke leverer) denne måneden. Han utfordret meg til å skrive seks hundre ord til før jeg skulle på trening klokka halv ti. Etter trening satt jeg flere timer på bibliotekets lesesal, og jeg vil si at det hjelper enormt å ikke ha internett. Og så ble det en sprint nå i kveld. 

Alt i alt er jeg riktig fornøyd med meg selv og dagens innsats. Og veldig takknemlig for hjelpen jeg har fått. 

Og sånn i tilfelle jeg glemmer hva oppgaven min er denne måneden, har jeg skiftet bakgrunnsbildet på skjermen min. 

Fra dette: 

(sukk...)

Til dette:

(...)

 

Mannen på det øverste bildet er, som jeg har gjentatt til det kjedsommelige, Richard Armitage, skuespilleren som har hatt æren av å være objekt for dagdrømmene mine de siste ti månedene. 

Mannen på det nederste bildet er Neil Gaiman. Et fantastisk menneske; forfatter, illustratør, motivator. Jeg har vært begeistret for ham siden jeg var fjorten og leste Sandman-tegneseriene hans. 
Han sier mye klokt, han Neil. Ett sitat som jeg har lært meg omtrent utenat er dette:

"Be wise, because the world needs more wisdom. And if you're not wise; pretend that you're someone who is, and do what they would have done." 

 

Så når Neil sier at jeg skal skrive, så skriver jeg. 

 

 

#NaNoWriMo #NaNoWriMo2014 #NeilGaiman #skrive #inspirasjon #utfordring #mål #november 

#RArmitage #Armitage #RichardArmitage

November!

Oi, da er det plutselig november. 

Dere vet hva det betyr, ikke sant?
En ting er at det er bare en måned igjen til vi kan begynne å åpne adventskalenderne våre (les: Nå må vi skynde oss å lage adventskalenderne vi skal gi til andre!). En annen ting er at vi er inne i den måneden da vi kan forvente å se stygge barter dukke opp på mennene rundt oss. Og en tredje ting... 

En tredje ting er at nå er det NaNoWriMo! 

National Novel Writing Month. Thirty days and thirty nights of literary abandon, som de sier. Skriv en roman på en måned. Femti tusen ord på tretti dager. 1667 ord om dagen. Hver dag, hele måneden. Så da sier det seg selv at jeg har andre ting å ta meg til enn å skrive blogginnlegg til dere, ikke sant? (skjønt, kjenner jeg meg selv rett er det en sjanse for flere blogginnlegg enn vanlig i denne perioden. Det er en del av prokrastineringen)

Jeg har bare skrevet 248 ord foreløpig, og er allerede inne på min tredje tekopp. Men jeg er i gang! 

Er du med?

 

 

#nanowrimo #nanonorge #nano #skrive #litteratur #bøker #prosjekt #utfordring

Hvorfor fikk jeg bare EN dag med sol?

Og hvorfor var jeg så glad for den at jeg ikke brukte lue? 

I går fikk jeg saget og hugget opp en del ved, jeg fikk tatt opp resten av potetene og luket og vendt jorden i godt og vel halvparten av grønnsakshagen. Jeg samlet også en hel del ringblomstfrø - det har vært overflod av ringblomst i hagen min hele sommeren og er det fremdeles, og det vil jeg gjerne gjenta til neste år. Og så fikk jeg ryddet litt der ute. Men det er fremdeles massevis jeg har lyst til å gjøre, blant annet har jeg to busker jeg vil plante ut, og en potte med asters som skal få friheten sin. Og noe mere jord å flytte rundt på, og pionfrø som jeg vil så nå for å se om en vinter i potte er stratifisering nok for dem (jeg er skikkelig dårlig med frø som trenger kulde for å spire). Fuglebrettet skal ut på plass igjen etter et par strøk maling, jeg vil fylle på under flisene som har begynt å rase ned, rake løv, og i det hele tatt. Det hadde vært fint med en solskinnsdag til. I stedet sitter jeg her og ser ut på vind og gråvær (men ikke regn foreløpig!) og pleier en øm kropp og en fersk forkjølelse. 

Vel vel. Det er vel bare å ta seg en varm kopp te og så hive seg ut i det. 

Med lue på, i dag. 

 

 

#hage #høst #været #vind #grønnsaker #snusfornuftig #forkjølelse

Denne er til deg, Kjell.

Fordi jeg har hørt at du likte den så godt. 




Bare sånn kjapt:

Var det noen som la merke til at det snødde i går? Her i Sarpsborg prøvde det å snø nesten hele dagen, men det ble ikke til noe mer enn halvhjertet isregn med et par våte dotter innimellom som smeltet idet de landet. Makan til lite julestemningsinngivende snøvær skal en lete lenge etter. Og det skulle liksom være årets første snø? 

Nei. Jeg er skuffet. Sånn skal det være:

(Jeg må jo ha noe å illustrere innlegget med, ikke sant? Fra weheartit.)

Om en time og tjue minutter skal jeg hente sønnen min på skolen og fange inn læreren hans for en liten prat i samme omgang. Vi reiser nemlig bort i noen dager, og hun må fortelle meg hvordan jeg best skal holde barnet oppdatert på skolearbeidet. Leksene er ikke noe problem, de står jo på ukeplanen og består mest i frilesing og et par sider i matteboka, men de andre bøkene har jeg aldri kikket noe særlig i. Jeg håper det skal gå så knirkefritt som mulig, og at han er motivert for skolearbeid innimellom timevis i bil og på båt. 
MIN sønn er jo så intelligent at det ikke er grunn til bekymring, naturligvis, men det er jo greit å gjøre ting ordentlig allikevel.

Nå skal jeg se hvor mye jeg rekker å pakke og rydde og forberede på den tiden som er igjen. Ha en strålende dag! 

 

 

#mamma #barn #sixten #lekser #skole #tur #familie

Trucker's hitch

81 dager til julaften...

Sånn omtrent, i alle fall. Kanskje det er 82, men det er nesten midnatt, og da blir det brått noe ganske annet. Enn 82, altså. 

I dag har jeg laget invitasjoner og program til årets juleverksted. Det er IKKE 82 dager unna, for det er alltid den siste helgen i november. Om 56 dager, altså. Eller 55, for, ja, midnatt og alt det der. 

Masse å gjøre, masse å tenke på. Men jeg tror at jeg skal greie å komme mer i førjulsstemning enn jeg gjorde i fjor på denne tiden, i alle fall, og det ser jeg frem til. Sånn rent konkret skal jeg ganske umiddelbart (nei, det er ikke sant, for det er jo nesten midnatt, og det er grenser for hvor langt det er greit å strekke ord og uttrykk som "umiddelbart" - men veldig snart, i alle fall) sende ut nevnte invitasjoner til et knippe utvalgte juleverkstedsdeltakere. Noen har vært med i mange år allerede og kan følge de fleste oppskriftene uten tilsyn, andre er nyere men greier sikkert å henge med. Programmet er ganske tettpakket, men mange poster er de samme som tidligere år. Jeg har nemlig funnet ut at visse ting skal man bare ikke forandre på. Det gleder meg å høre at "det blir liksom ikke jul hvis vi ikke..." - særlig hvis det dreier seg om ting som jeg selv er begeistret for, naturligvis. Å dyppe lys, for eksempel. Jeg prøvde å bytte ut lysdypping med en annen aktivitet et år, men det gjør jeg ikke igjen.  

Når invitasjonene vel er sendt har jeg et pusterom på over en måned, men det er greit å starte tidlig med å lage liste over ingrediensene jeg kommer til å trenge, og andre ting jeg kanskje bør kjøpe inn før juleverkstedshelgen. Det går med en hel del sukker, fløte og sirup for eksempel, for vi lager minst to slags karameller. Og så er det greit å sørge for at jeg har overnattingsplasser i orden for dem av gjestene som kommer utenbys fra. Men ellers er både de (de faste, altså) og jeg så rutinerte at det ikke er så mye jobb. 

Såeh... Da må jeg vel finne på noe annet, da.

Forslag?

 

 

 

#jul #juleverksted #DIY #karameller #baking #nedtelling

200 postkort!

For noe over firehundre dager siden ble jeg med i Postcrossing, som er et eget lite (eller ganske stort, i grunnen) "samfunn" for oss som liker å sende og motta postkort. Ordentlige kort, altså, med frimerke, i postkassen. Ikkeno knussel. 

Det fungerer slik: Du starter med å registrere deg på postcrossing.com, og lage deg en profil. Her kan du skrive litt om deg selv, stedet der du bor, hobbyer du har, og så videre. Mange skriver også hva slags motiver de liker best på postkortene - dette kan arte seg som rene ønskelister iblant. Du kan også registrere fødselsdato (valgfritt) og bilde (naturligvis også valgfritt). Adressen din registrerer du naturligvis også, men den blir ikke synlig på profilen din. 
Når du er sånn passe fornøyd med profilen er det på tide å begynne å sende kort. Da klikker du rett og slett på "send a postcard" i menyen, leser og godtar retningslinjene ("du skal være snill mot andre postcrossere"), og så får du tildelt en adresse å sende kort til. Du får se profilen til mottakeren, og det kan være en artig utfordring å finne et kort som du tror vedkommende vil bli glad for. Deretter er det bare å skrive kortet, huske å sette på ID-nummeret som du får sammen med adressen, og sende det avgårde. Når det kommer frem vil mottakeren registrere det på postcrossing.com, og når det er gjort vil din profil bli gitt til en annen postcrosser så du også kan få kort. Ta-daaa!

Til å begynne med kan en sende fem postkort. Etterhvert som kortene blir registrert av mottaker kan en sende flere, og det er også lov til å ha flere kort "underveis" av gangen. Jeg har nå sendt 201 postkort og mottatt 203, og for øyeblikket har jeg fire postkort som er underveis. Totalt har jeg lov til å ha tretten "reisende" postkort nå. På tide å skrive noen flere, altså! 

Og hvis noen lurer på hvordan to hundre og tre postkort ser ut når de er lagt litt sånn tilfeldig utover en seng, så er det slik: 

Den observante vil kanskje legge merke til at det er en kraftig overvekt av julekort her (og da har jeg lagt mange av julekortene underst). Det er fordi det står i profilen min at jeg elsker jul og at jeg gjerne mottar julekort hele året. Det stemmer det, altså, men jeg har lært at det finnes mange skikkelig stygge julekort der ute. Og så finnes det så mye annet som er fint, så jeg lurer på om jeg skal endre litt på profilen min... 

 

Rent bortsett fra det: Tror dere det ville funket å gå bort til den kjekkeste gutten i gata og spørre om han ville bli med hjem og se på postkortsamlingen min?

 

#postcrossing #postkort #ekte #hobby #sjekketriks

Film!

Jeg har oppdaget sweflix.net. Siden jeg ikke har tv, og ikke netflix eller andre abonnementstjenester der jeg kan se film, og ikke liker tanken på å laste med film ulovlig, så er det jammen bra at det finnes steder der en kan se film både lovlig og gratis. Det er MASSE filmer der, også! Og noen er helt nye! 

Riktignok er en del av dem låst, for eksempel må en ha abonnement og logge inn for å se serier, men det virker ganske vilkårlig hvilke filmer som er låst. Det er ikke konsekvent de nyeste eller mest populære, for eksempel. Robin Hood med Kevin Costner (fra 1991!) er låst, mens jeg har sett både Transcendence og Divergent den siste uken. Det at en film er låst betyr heller ikke nødvendigvis at den kommer til å fortsette å være det. Barna ville gjerne se Det regner kjøttboller 2, men det gikk ikke. Standhaftige som de er prøvde de igjen dagen etter, og dagen etter der, og plutselig kunne de se levende mat av hjertens lyst. Tadaaa! 

 

En fordel ved å ha film tilgjengelig er at det blir mindre stusslig å rense fire kilo sopp alene. 
En ulempe er at det gjerne blir litt senere enn beregnet før jeg kommer meg i seng.

I går, for eksempel, hadde jeg bestemt meg for å se Divergent. Jeg "skulle bare" litt sånn forskjellig først, og dermed fikk jeg en sen start. Så oppdaget jeg at filmen var to timer og nitten minutter lang... Det betød ikke bare at det tok to timer og nitten minutter å se den - neida, jeg brukte det som påskudd for å pause to ganger for å hente meg mere te og kake. Så da ble det en kort natt på meg. 

Jaja. Det var verdt det. Nå skal jeg bare passe meg for å begynne å sikle på unggutter igjen...




#theojames #divergent #film #filmtips

Men, å, så fin!

Dere får bare unnskylde fjortistaktene her; det har dukket opp et par bilder av kjendiscrushen min som jeg ikke hadde sett før. Ett av dem er... fantastisk. 

Det er altså noe med menn med oppbrettede skjorteermer. Jeg er ekstremt prippen og kan ikke få meg til å beundre kropper og kroppsdeler i blomstrende ordelag (Hei, jeg greier det knapt nok i all stillhet bare for meg selv engang), men underarmer er uskyldig nok til at jeg kan stirre på dem uten å rødme. Og når underarmene sitter på noe så flott som denne mannen, og attpåtil blir eksponert av oppbrettede skjorteermer, ja da... Da trenger jeg ikke mer. 

 

 

 

#RA #RArmitage #armitage #richardarmitage #crush #kjendis #menn #dagdrøm #skjorteermer

109 dager igjen

Her hos meg kan det jo ikke herske noen tvil om hva det er 109 dager igjen til, når jeg tar meg bryet med å sette det i en overskrift på denne måten. Det er naturligvis den der dagen som alle julefantaster går rundt og venter på - nemlig NYTTÅRSAFTEN! 

Hva sier du? Er det feil? Men jeg trodde... 

Neiiiiiida, jeg bare tuller med dere! Det er naturligvis julaften jeg snakker om. Og jeg er så usynkronisert med resten av verden for tiden at jeg tyr til virkelig dårlige vitser for å ha noe å skrive om. Sånn kan det også være en gang iblant. 

På onsdag kveld blåste jeg opp en meterlang ballong helt til den sprakk. Siden den var så lang hadde den ingen problemer med å rekke opp til øyet mitt, der den ga meg en skikkelig smell (pun intended). Det var vondt! Da tårene hadde sluttet å renne og jeg kunne se igjen prøvde jeg å undersøke øyet mitt i speilet, og da syntes jeg tydelig det så ut som om jeg hadde fått en bulk i hornhinnen. Sannsynligvis var det bare lyset som gjorde det, for jeg tror egentlig at jeg slapp ganske greit unna. Men det gjør faktisk fremdeles vondt. Og jeg må lukke øyet for å hvile det iblant. Da lukker jeg begge to, for det er enklere, og så blir jeg sittende der og føle meg handikappet. Jeg håper det går over snart. 

Nå skal jeg på trening, jeg skal bare lukke øynene litt først. I mellomtiden kan dere kikke på dette fine julelys-bildet som jeg fant på weheartit:

 

 

 

#jul #lys #advent #ballong #uflaks

Ord og uttrykk og slikt

 

Meg: Sixten, hva er en hvis en har ti tommeltotter?

 

Sixten (etter et par sekunders betenkningstid): ...En alien?

 

 

#gullkorn #mamma #barn #frabarnemunn

 

 

Les mer i arkivet » Januar 2015 » Desember 2014 » November 2014
Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. juletante@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits