Hihi.



JIPPI!

Om en liten time drar jeg avgårde til flyplassen, London venter!

Og her er en liten smakebit på hvordan jeg føler meg akkurat nå:


Det er mulig at denne videoen blir pausefuglen min; jeg regner med å være fullt opptatt av å more meg de nærmeste dagene ;-)

 

Nå: Frokost, panikkrydding (jeg vil jo ikke komme hjem til et bombenedslag) og en kopp te.

 

 

#Reise #ferie #glad #gledermeg #London #tur

Vet dere hva JEG skal i påsken, eller?

Jeg skal HIT:


(fra londonshoeshine.com)

Og ikke nok med det; jeg skal HIT også:


(bilde: World Pictures)

 

Bare jobbe to dager til nå, så...

 

 

#reise #påske #ferie #London #Whitstable #tur #kyst #hav #storby

Hva i all...

Joda, vi ser jo bilder som er fikset på hele tiden, jeg burde være vant til det. Men jeg lar meg allikevel overraske iblant. Se her, for eksempel:

Hva har skjedd her? Noen jenter har veldig smale midjer og veldig brede hofter, men disse må da ha fått litt hjelp. Med vekslende hell.

Spesielt vellykket er den tigerstripete.

(bildet er fra ebay; jeg sitter og gjør unyttige ting på internett igjen)

 

 

#ebay #kjoler #shopping #photoshop #kropp #ideal

Hihi...

I stedet for å skrive om hvor ille det er at Kirken tok en upopulær avgjørelse på tirsdag vil jeg dele en liten digresjon med dere.

Altså: På tirsdag den åttende april var det kirkemøte, og det ble stemt over hvorvidt Kirken skulle innføre vielse for likekjønnede eller ikke. De sa nei.
Samme dag gikk årets Fasteaksjon av stabelen, som vanlig i regi av Kirkens Nødhjelp. Konfirmantkullene ble sendt ut i verden (les: nærområdet) for å samle inn penger, sammen med andre bøssebærere. På Facebook dukket dette bildet opp, og ble delt av både meg og flere av mine venner:

Noen som ser ironien allerede?

 

Som følgetekst til bildet sto det : Ta godt imot alle bøsser. Uansett. #fasteaksjonen. Og det var da jeg leste det at jeg sprutet ut i latter.
En ting er regnbuen, som forlengst er blitt adoptert som symbol for homofile, lesbiske og transpersoner (si ifra om jeg glemte noen). Men når regnbuen dukker opp sammen med ordet BØSSE, som på dansk er ensbetydende med "homse", på samme dag som kirkemøtet og den tidligere nevnte upopulære avgjørelsen, og med en kirkelig organisasjon som avsender, da blir det for meg befriende, hoderistende morsomt...

 

 

 

#legning #kirken #religion #homofili #lesbisk #regnbue #symbol #humor #konfirmant #politikk

 

 

ZAZ!

Jeg er betatt...



 

 

#Zaz #musikk #fransk #talent #sant #jazz #scat #bass

Good Baseballs morning!

Bare fordi denne gjør meg glad. Kanskje den virker på dere også? :)

 
Ha en fortsatt strålende onsdagsmorgen!
 
 
 
 



SKUFFAAAAA!

Husker dere hvor glad jeg var i fjor, da jeg omsider hadde funnet en parfyme jeg hadde vært ute etter i atten år? Jeg hadde luktet den på en klassevenninne en gang, og hun hadde fortalt hvor den kom fra, men det hadde jeg glemt. Det eneste jeg visste var at den var fra ett av de store "husene", og at den luktet liljekonvall. Jeg hadde spurt etter den i mange parfymerier (jeg hadde jo ikke gått systematisk til verks, da hadde jeg nok funnet den mye tidligere, men med ujevne mellomrom hadde jeg gjort et forsøk. Gjennom atten år.), men uten hell. Helt til plutselig en parfymeriansatt visste nøyaktig hva jeg snakket om. Hurra!

Da jeg kjøpte parfymen så den slik ut:


Enkel og elegant, med en herlig champagnefarge og en lett duft av liljekonvall.

I dag, mindre enn ett år senere, ser den slik ut:

Nei, det er ikke lyset som gjør det. Fargen har gått fra champagne til konjakk, og lukten har fått noe stramt, nesten harskt over seg.
Hvordan skjedde dette? Oppbevart feil, sa en dame i et parfymeri. På badet, ja? Da er det derfor. Da synes jeg det er pussig at de tre andre parfymene på badet ikke har forandret seg, selv om de har stått der både to og tre år lenger enn denne.

Jeg trenger sikkert ikke utbrodere hvordan jeg føler meg over dette. For det er vel ikke feil av meg å forvente at en parfyme til rundt firehundreogfemti kroner skal fortsette å lukte godt til jeg har brukt den opp?

 

Har dere opplevd noe tilsvarende? Og synes dere det er like kjipt som jeg synes?

 

 

 

#parfyme #duft #dior #jakt #penger #skuffet #diorissimo

Hva skjer på Hvaler?

I dag har vi vært på tur!

Sixten og Ruben og jeg. Barna hadde varm solbærsaft i termosene sine, og jeg hadde te. I tillegg hadde vi brødskiver og frukt, og en flaske vann. Ikke at vi skulle så veldig langt, men det er alltid koselig med spise- og drikkepauser når en er ute på tur, ikke sant?

Den første pausen tok vi ganske tidlig. Vi var sultne, nemlig, og så var det sånne fine trestammer å sitte på.

Omtrent hundre meter lenger fremme kom vi til denne fine viken. Masse vind, men sikkert et herlig badested når det er (atskillig) varmere. Vi gikk videre.

Hihi. Furuer som vokser bortover i stedet for oppover på grunn av vinden gir fine huler for barna.

Og her ser vi hva som kan skje om en ikke er forsiktig når en brenner bål...

Da barna kom opp hit ropte de plutselig veldig ivrig på meg, om et eller annet de hadde funnet.

"En sjø" var det visst.

Vi gikk videre vi, og fant enda mere spennende.



En liten jettegryte, for eksempel.

Og et stykke skog der kaprifolen hadde klatret opp og kvalt alle trærne.

Nåja, helt døde var de kanskje ikke, og noen av dem kunne brukes som sofa.

Vi fant et hull! Et stort og dypt hull, som det ganske sikkert bor noen i. Innover ble hullet til en tunnell, helt rund og kanskje 25 centimeter i diameter.
Mens Sixten og jeg sto og stirret på dette hullet vimset Ruben rundt i krattet et stykke borte og snublet så jeg måtte gå og hente ham. Han hadde landet rett ved siden av et annet hull. Bakdøren, tenker jeg. Plutselig ble jeg litt redd for at det skulle komme en illsint grevling ut av ett av hullene. (Det siste jeg sa til Sixten før jeg gikk for å plukke Ruben ut av krattet var "Hvis noe kommer ut av det hullet, så løp, OK?" Kanskje ikke superpedagogisk å skremme ham slik, men illsinte grevlinger kan faktisk være ganske farlige har jeg hørt. Heller skremt og på trygg avstand enn uvitende og en finger fattigere.)



Vi tok en pause til, og så ble barna lei og ville hjem. Det var greit for meg. Siden jeg ikke visste hvor vi var og hvor eventuelle stier i nærheten førte hen, fikk vi gå hele veien tilbake til der vi hadde startet.
Den siste biten fra badeviken gjennom skogen hadde jeg mange ektra kilo å bære på, bare fordi jeg hadde lyst. Jeg hadde nemlig rasket med meg noe som jeg ville ha med hjem:

Ta-daaa! Nå kan vi lage sandslott i vinterhagen i flere dager, helt til sanden er så tørr at jeg kan putte den i min nyinnkjøpte trenings-"sandbag". Prokrastinatoren i meg håper at tørkeprosessen tar riktig lang tid...

 

 

 

#Tur #mamma #familie #friluftsliv #barn #termos #dyr #strand #skog #sand #pause

Glimt fra soverommet

Under denne overskriften kunne jeg sikkert ha stappet inn en erotisk novelle, men slik blir det ikke. En av grunnene til det kan dere lese HER.

MEN, jeg har jo pusset opp! Jeg har gjort masse! Siden jeg ikke har mye penger, og siden jeg lett kommer i skade for å bruke tiden min på andre ting, har jeg brukt en hel liten evighet på å komme så langt som jeg har. Det gjenstår en hel del. En list her, en ny seng der, en bokhylle, en gardinstang... Og så skulle visst gulvet males... Det der siste tar jeg som det kommer. Det er masse jobb, og enn så lenge kan jeg skylde på årstiden og muligheten for å lufte mens jeg holder på. Men jeg tenkte at jeg skulle gi dere noen små glimt. Jeg er veldig fornøyd så langt!

En av dørene har fått bli grønn. Fargen veksler ganske mye med lyset og er for det meste en middels kraftig syrlig lysegrønn. NCS-koden er S1060-G50Y, om noen lurer.

Jeg har malt kommoden min også. Denne var beige og trehvit, sånn sjarmerende avskallet du vet, og da jeg kjøpte den for åtte år siden likte jeg den på grunn av akkurat det. Men nå var det tid for forandring. Kommodekroppen har fått samme farge som døren, og skuffene er en litt mørkere tone med noe mere blått i. Men fremdeles ordentlig grønn! Ikke blågrønn, som jeg hører er "hot" denne sesongen.

Og så dette, da... Det første jeg ser når jeg våkner om morgenen (med mindre jeg ligger med ansiktet vendt den andre veien) er skog. Min helt egen bjørkeskog som dekker en hel vegg i soverommet Fantastisk!

Hva synes dere?

Og kan dere gjette hva som er favorittfargen min? Eheheh...

 

 

#interiør #DIY #oppussing #tapet #farger #maling #grønt #grønn #skog #sex

Jeg har bommet jord!

Neida, joda, så...

Jeg er ikke så flittig for tiden, men jeg ser at jeg har en trofast skare som titter innom hver dag allikevel. Eller, det vet jeg i grunnen ikke. Jeg ser at det er omtrent like mange besøkende hver dag, men det kan jo være ulike mennesker alle sammen, som ramler innom fordi de googler karameller eller noe slikt. Takk uansett.

På jordet ved siden av kontorbygget der jeg tilbringer dagene mine for tiden skal det opp et nytt bygg. De hadde offisielt første spadestikk forrige onsdag, og etter det har det vært en voldsom farting av gravemaskiner og lastebiler frem og tilbake. Jeg har kastet flere lengselsfulle blikk etter det store lassene med mørk, fruktbar landbruksjord som har blitt kjørt bort til ukjent sted, og på torsdag bestemte jeg meg for å gjøre noe med det. Jeg gikk de få meterne til byggeplassen og fant en person med hjelm på utsiden av gjerdet (ingen adgang uten verneutstyr, naturligvis). Henne spurte jeg hva som skulle til for at ett av lassene kunne komme hjem til min hage i stedet for å bli kjørt bort. Hun kunne ikke svare, men lånte meg hjelmen sin og sendte meg inn på området for å snakke med en mann i en brakke. Han sendte meg videre for å spørre mannen på gravemaskinen. Mannen på gravemaskinen pekte på en lastebil som akkurat kom kjørende og sa jeg måtte snakke med sjåføren. Da han så at jeg ble litt oppgitt over Syvende far i huset-tendensene påtok han seg allikevel å ordne det selv. Lett nok. "Døh, detta lasset skal til Juleveien!" (Ja, jeg bor altså ikke i juleveien, men et snev av anonymitet prøver jeg å beholde).
Jeg fikk forklare hvor det var, og hvor i hagen jeg i utgangspunktet ønsket at jorden skulle legges, og ti minutter senere var bilen på vei hjem til meg. Jeg tilbrakte resten av arbeidsdagen med vekselvis å glede meg til å komme hjem og grave, og å tenke "oi, hva har jeg begitt meg ut på?". Den lastebilen så nemlig veldig mye større ut på nært hold enn den hadde gjort på avstand...

Her er det som ventet på meg da jeg kom hjem (bortsett fra barna, dem hadde jeg med meg):


Dette monner nok litt mer enn noen sekker fra Plantasjen.

Haugen er ikke så stor som jeg hadde forestilt meg/fryktet, men det er nok noen tonn, ja. Den ligger i motsatt ende i forhold til der jeg vil ha den. Og jorden er tung! Litt høyere leireinnhold i kornåkeren enn i hagen min har det nok vært. Men det gjør ikke noe. Her skal det graves! Og lempes! Og kjøres trillebår! Så får vi se om jeg har noe til overs etter at jeg har gjort alt det jeg forestiller meg at jeg skal gjøre. Jeg ser frem til masse frisk luft og verkende muskler denne helgen :)

 

 

#hage #hagearbeid #vår #gratis #jord


 

Av ikke Bieber-relaterte nyheter kan jeg nevne...

...at sønnen min har vannkopper.

Og at jeg er hjemme fra jobb med ham (uten lønn siden jeg ikke hadde jobbet i fire uker ennå), og bruker litt av tiden til å skrive postkort. Postcrossing-statistikken min endret seg brått da jeg ikke skrev et eneste postkort på månedsvis, og nå hadde jeg ikke et eneste postkort underveis. Ingen postkort underveis betyr ingen postkort som kommer frem til mottaker, og ingen nye postkort som sendes til meg. En postkasse med bare regninger og lånetilbud er ganske trist.

Så nå skal lillemann og jeg besøke nærmeste postkasse og putte ikke mindre enn syv postkort i den :)

 

De er gærne, de belieberne...

Vet dere at Justin Bieber har bursdag på lørdag?

Og vet dere hva belieberne hans vil gi ham i bursdagsgave?

Jo, ser du, han hadde jo en hit en gang som het Baby, den husker dere sikkert. Det er den av låtene hans som har flest visninger på Youtube, og belieberne satser nå beinhardt på å nå en milliard visninger før bursdagen hans.

En MILLIARD, altså.

Tusen millioner.

I skrivende stund har de nådd ni hundre og nittiseks millioner to hundre og ti tusen åtte hundre og syttien, men det forandrer seg jo raskt (jeg har måttet endre tallet mens jeg har skrevet innlegget). Rundt omkring i verden sitter det nemlig tusenvis av tenåringsjenter og spiller Baby på laptopene, telefonene og nettbrettene sine, og klikker på "refresh" med noen minutters mellomrom, for å nå det store målet. Noen av dem gjør det nok i skoletimen, på vei til trening, i stedet for å gå ut med vennene sine... En må bare anta at i noens liv er akkurat dette å klikke på refresh svært høyt prioritert for øyeblikket.

Strengt tatt burde det ikke vært noe problem for 40 millioner fans å nå en milliard visninger. Da jeg først hørte om dette manglet de rundt ti millioner visninger, altså hadde det vært nok at en fjerdedel av fansen spilte videoen én gang hver. Men antall visninger har "bare" krøpet oppover med rundt en million om dagen omtrent. De må stå på om de skal greie det.

 

Nåvel. Å nå en milliard visninger av en video på youtube er kanskje ikke et særlig edelt mål. Å gjøre det for å glede en som en ser opp til, og for å støtte et fellesskap, og for å vise at hvis en samarbeider kan en greie mye mer, det begynner å ligne noe. Så selv om jeg ikke er spesielt begeistret for gutten synes jeg i grunnen det er ganske fint, det som belieberne holder på med her. Så jeg lurte på: Skal vi hjelpe dem? Bare klikk play på denne videoen, så blir de så glade så. Det går jo an å skru av lyden mens det står på, også :)

 

Dette innlegget er skrevet for å glede barnevaktene mine, F og A.

 

 

 

#Bieber #Justin #Justinbieber #Belieber #Beliebers #kjendiser #fans #musikk #hit #Baby

Subrusschian

Jeg sitter i det fiiine nyoppussete soverommet/kontoret mitt etter en deilig lang kveldstur (noen fordeler er det ved at barna er bortreist) og nyter et glass subrusschian. Eller Russian Sub som jeg pleide å kalle det, og som jeg synes er et mye bedre navn. Russisk ubåt, det er jo sånt en hørte en del om da jeg var barn.

Vet du ikke hva en subrusschian er for noe, sier du?
Da jeg var atten år gammel (kanskje litt yngre, men det snakker vi ikke høyt om) fantes det et utested ikke langt fra Blitz som het Sub Pub. Det lå i en kjeller og var... Nåja, ganske trivelig, syntes jeg i alle fall den gangen. De hadde billig øl, jeg tror ikke de hadde spritbevilling. Og så hadde de denne her drikken. Det var en 50/50-blanding av rosévin og Schweppes Russchian, og det er faktisk overraskende godt. I dag har jeg laget den med hvitvin, men det er omtrent det samme. Nam!

 

Takk og pris...

...for at jeg er så god til å dagdrømme. Det er få ting som muntrer meg slik opp, eller som hjelper så godt mot frustrasjon og katastrofetanker som en livlig dagdrøm.

Jeg vet at det ikke nødvendigvis er smart å flykte inn i en fantasiverden når ting er vanskelige, og på sikt fungerer det naturligvis ikke, men iblant er det faktisk den eneste muligheten jeg har til å bevare et snev av balanse. Så får jeg dukke forfrisket frem i virkeligheten igjen og håndtere problemene etter en liten timeout.

Jeg håper at tilværelsen snart jevner seg ut så jeg kan finne gleden jeg trenger i den i stedet.

 

 

 

 

Musikk!

Siden jeg ikke er så veldig aktiv her inne om dagen (pussig hva det der med å jobbe åtte timer om dagen gjør med en...) vil jeg slenge inn en liten pausemelodi. I bilen min er det kassettspiller, og EN kassett, så denn har jeg hørt mye på den siste uken:


Elsker den!

 

 

#musikk #theboppers #sang

Godnatthistorie :-)


Hihi, jeg koste meg da jeg fant denne...

 

Og alle homser skrek hurra, og laget homse-låt.

Beklager, jeg har nettopp lest "hvem skal trøste knøttet" som nattabok for barna.

 

Sånn, nå har jeg vært to dager i vikariatet mitt, og synes det er skikkelig bra. Jeg har ikke fått egen pc ennå, så har sittet på sjefens kontor og jobbet på hans innlogging. Det får naturligvis ham til å virke ekstremt effektiv, for navnet hans kommer på alle dokumenter jeg er innom. Men det gjør ikke noe. Hovedsaken er at jeg jobber.

 

Ellers har jeg brukt en del tid det siste døgnet på å ergre meg over en advokat. Jeg vet ikke om jeg har nevnt det så nøye, men firmaet jeg jobbet i gikk konkurs i fjor, og jeg har ventet på at nav lønnsgaranti skal behandle kravene fra oss tidligere ansatte. All dokumentasjon for slike krav skal sendes til bostyrer for konkursboet, som er en advokat oppnevnt av tingretten. Vi har, for å si det enkelt, vært skikkelig uheldige med advokaten vår. Månedsvis uten svar på eposter, uklare og selvmotsigende beskjeder, og nå, etter et halvt år, viser det seg at stakkars nav ikke har fått dokumentasjonen de skulle hatt, og har behandlet saken på manglende grunnlag. Jeg har fått godkjent mindre enn en femtedel av mitt krav, og informasjonen de ber om for å kunne vurdere resten av kravet (jeg må tilogmed klage på vedtaket for at de skal jobbe videre, så vidt jeg kan se) er ting jeg dokumenterte i hode og hale allerede i august. Sukk. I morgen skal saksbehandleren hos nav ringe meg opp, og jeg skal be om å få sende dokumentasjonen direkte til dem - da den bevislig ikke kommer frem hvis den skal innom bostyrer først.
Hvorfor kan ikke folk bare gjøre jobben sin? Det gjør jeg, når jeg har en.

 

 

#økonomi #juss #nav

 

En god nyhet

Jeg fikk visst lungebetennelse i forrige uke, jeg. Jeg som aldri har feber (normaltemperaturen min ligger rundt 36,5 grader, og legene nekter å tro på at jeg er syk når jeg nærmer meg trettiåtte) lå et helt døgn med 39,7 før jeg kom meg til legen og fant ut hva som var galt. Det har vært en del ligging etter det også, og dermed har jeg hverken fått gjort noe særlig med oppussingsprosjektet mitt eller fortalt dere den gode nyheten.

Ja, du vet, nyheten om at jeg har fått jobb!

Det kan sikkert diskuteres om jeg teknisk sett bør kalle et vikariat for en jobb, men jeg velger å gjøre det. Tre måneder skal det vare, og det er på ønske-arbeidsplassen min. Jeg håper naturligvis at det vil åpne noen dører for meg med tanke på fremtidig fast jobb, men i første omgang skal jeg bare nyte å ha et sted å gå til hver dag der jeg gjør nytte for meg, treffer folk og tjener litt penger. Det blir så bra!

 

De siste dagene har moren min vært her, for å hjelpe stakkars syke meg med barn og hus og alt mulig. Det har vært hyggelig, men i morgen reiser hun hjem igjen. Jeg er frisk nok til å holde meg oppreist hele dagen, gå turer, male dører og vinduskarmer (ja, jeg kom i gang igjen!) og slikt. Da bør jeg være bra nok til å håndtere de deilige snille små barna mine også. Selv om det er en befrielse å ikke måtte ta hele leggerutinen hver kveld, så er det noe av det deiligste jeg vet, det å sitte med en pysjkledd liten sønn i hver armkrok og lese bok under dyna...

Nå skal jeg tusle ut i vinden og hente skolegutten min.

 

 

#helse #oppussing #DIY #mamma #barn

HVOR SYKT ER DET?

Jeg har nettopp vasket av meg sminken jeg tok på meg for et jobbintervju for tre dager siden. Dusjet lenge for å få bort lukten av svette og sykdom fra kroppen. Stått på badevekten og konstatert at jeg har gått ned tre kilo på like mange dager. Og så har jeg sett på meg selv i speilet, på den stramme ansiktshuden, skyggene rundt øynene som fremdeles har litt feberglitter i seg, og tenkt: Så pen jeg er! Så pen har jeg ikke vært på lenge!

Men stopp nå litt.

Hva?!

Hva i all verden er det for slags skjønnhetsideal jeg legger til grunn når min udiskutabelt syke kropp får meg til å tenke noe slikt? Jeg føler meg pen når ansiktet mitt viser at helsa mi er i fare? Jeg, som er (eller burde være) en moden, balansert kvinne med sunne vaner og idealer som jeg er ansvarlig for å bringe videre til mine barn og til andre rundt meg, lar meg rive med av den photoshoppete og paintbrushete ideen om hvordan en kvinne bør se ut. Er jeg virkelig så svak? Eller er skjønnhetsindustrien virkelig så sterk? Hvor sykt er det?

 

 

 

 

 

 

#helse #mote #skjønnhet

Fremskritt og seriefråtsing

De siste dagene har jeg vært riktig flink til ikke bare å overse det faktum at jeg er midt i et oppussingsprosjekt. Jeg holder fremdeles på med soverommet, og det er et slikt prosjekt der det dukker opp nye ting jeg må gjøre for hver ting jeg får gjort. Alt tar liksom litt lenger tid enn jeg hadde tenkt, og når jeg så i tillegg har hatt en tendens til å overse hele prosjektet i dager og uker av gangen er det klart at det går trått. Jeg har vært inne på tanken om å ta snarveier eller kutte ut deler av det jeg opprinnelig hadde tenkt (og vurderer fremdeles sterkt om jeg skal la være å slipe gulvet i denne omgangen), men mye sier seg selv at jeg bare er nødt til å få gjort, for å yte resten av innsatsen rettferdighet. Dermed har jeg nå fjernet alle tapetene, helsparklet alle veggene i to runder, pusset ned veggene, grunnet veggene, fikset og sparklet noen sprekker i taket, malt taket og malt taklistene. Da jeg hadde grunnet veggene i hvitt ble jeg oppmerksom på hvor gulnet taket faktisk var, nemlig. Og det samme med listene. Og dør- og vinduskarmene, som blir det jeg tar fatt på i morgen. Selve dørene må også males. Men ellers er jeg faktisk klar for å begynne å måle og skjære til tapet! Det er slett ikke verst.
I går hadde jeg liste over ting jeg skulle gjøre, og jeg fikk haket av både "male taket" og "male taket igjen". Hurra for hurtigtørkende maling! :)

Når jeg ikke holder på med dette driver jeg med det samme gamle: Søker jobber, kaster bort tid på internett, spiller Wordfeud og Angry Birds. Blæ. Men jobbsøk har nå i alle fall ført til at jeg har to intervjuer i neste uke, og det vil jeg faktisk også kalle et fremskritt.

For noen dager siden fant jeg ut at det ligger innmari mange avsnitt av Inspector Lynley Mysteries ute på Youtube. Jeg liker Lynley ganske godt (serien altså, hovedpersonen kan være en skikkelig dust noen ganger), så jeg har riktig fråtset i den. Ett eller to avsnitt hver dag. Faktisk skal jeg gå ned og se et nå, for det ville uansett vært teit å male med oljemaling på soverommet rett før jeg skal legge meg, eller hva?

 

 

 

 

 

#oppussing #maling #DIY #serier #film #krim

"Skal jeg fortelle deg noe forferdelig som hendte på skolen i dag?"

Det sa Sixten da vi var på vei for å hente Ruben i barnehagen i ettermiddag.

Jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente etter en slik innledning, men han hadde i alle fall fanget oppmerksomheten min. Det jeg fikk høre var at en elev på skolen hans hadde satt fast tungen sin på noe av metall (det var elleve minusgrader her i dag), og hen satt så fast at en lærer måtte hente varmt vann å helle på for å få tungen løs. Det ble sittende igjen en del "skinn" og det blødde visst masse. Stakkars stakkars barn!
Jeg hadde vel tunga bortå postkassen vår en gang da jeg var liten, og kanskje på et huskestativ også, om jeg husker rett. Det var vondt, men det var aldri så ille som dette hørtes ut. Jeg får helt vondt bare av å tenke på det! Grøss.


Her er et frostbilde, bare for det. Jeg har tyvlånt det fra coldclimategardening.com. En side som jeg forøvrig tror jeg må kikke litt mere på.

 

#mamma #barn #kulde

Hekleglede (noen andres...)

Heiheiheihei!

Husker dere dette innlegget? Jeg fant et par heklete "converse"-tøfler på nettet og falt pladask. En fantastisk idé :)

Nå er jeg så heldig å ha en venninne, Kusine Josefine, som er glad i å hekle. Hun hekler alt mulig; smykker, engler, stjerner, glassbrikker, pynteduker, sengeteppe, og... tøfler. Iblant leser hun bloggen min, og hun leste det innlegget en gang i november. Som den gode venninnen hun er satte hun straks i gang, og laget disse:

Ta-daaa! Grønne, tilogmed! Jeg er glad.

 

 

 

#DIY #hekling #håndarbeid #hobby #gavetips

Try


Det var bare det jeg ville si.

Søker: Høy, kjekk, ung, veltrent mann med et dødelig smil.

Visste dere at kjekke menn lager de beste smoothiene? Og at en skikkelig hunk håndterer toastjernet bedre enn de fleste?
Slik mener ledelsen i kafékjeden Joe & the Juice at det henger sammen.

Da jeg var en snartur i København for nylig tok en slektning meg med på kafé. Stedet var passe fancy innredet, med sofaer og firkantete puffer rundt bordene, tregulv og alt for høy musikk. Intet nytt under solen der, altså. Det var åpen løsning til kjøkkenet så en kunne se maten og de friske juicene og smoothiene bli tilberedt om en hadde lyst. Og det er det sannsynligvis mange som har lyst til. Alle som jobber der er nemlig dritkjekke.
Dette er ingen tilfeldighet, har jeg blitt fortalt. Juicerne (eller "Joe'ene") blir nemlig valgt ut etter ganske andre kriterier enn ferdighetene de måtte slumpe til å ha på kjøkkenet. Kjeden er etter alt å dømme en massiv suksess, og det kan - foruten at maten og juicene faktisk er veldig gode - tilskrives utseendet på de som jobber der. Tanken bak er slående logisk: Sett en ung og lekker kvinne bak baren, og du vil få mannlige kunder som ønsker å kikke på henne. Sett en ung og lekker mann bak baren, og du får unge lekre kvinnelige kunder som vil kikke på ham - og i tillegg vil du få mannlige kunder som bonus. De kommer nemlig for å se på de unge kvinnelige kundene. Smart, ikke sant?

Ansettelseskriteriene til kjeden har vært ute i hardt vær i Danmark, der det har blitt argumentert med at de er diskrimerende og usaklige. Det lå nok an til at både det ene og det andre ombudet ville komme på banen. Men som de fleste vet finnes det knapt en eneste regel som ikke også har et smutthull, og Joe & the Juice har funnet det: Stillingstittelen for de ansatte i kjeden ble endret og lyder nå som følger: Modell.

Ta-daaa! Når en søker etter en modell er det naturligvis lov til å stille krav til utseende og fremtoning, helt åpenlyst. Og greit er det. Det er ikke hver dag en ung mannlig modell kommer løpende, kneler ned foran føttene mine og tørker opp når sønnen min velter et glass smoothie på gulvet.

Klikk på bildet for å komme til hjemmesiden til Joe & the Juice. De har også avdelinger i Oslo, er betjeningen like tiltrekkende der?

 

 

#København #kafé #joejuice #smoothie

Ønskeliste

Siden alle andre skrev ønskeliste før jul (regner jeg med, i alle fall; i tillegg til å ikke blogge selv i hele desember greide jeg faktisk å ikke lese noen særlig andre blogger heller) tenkte jeg at jeg kunne gjøre det nå. Jeg ønsker meg fremdeles en del av de samme tingene som jeg har ønsket meg i flere år, som motorsag, stige, spesialbygget kjøkkenhylle og slikt. Av denslags ting har det faktisk dukket opp et par ting til også, som jeg egentlig hadde tilgang til: Trappestige (den er sporløst forsvunnet, jeg tror den må ha blitt stjålet) og liten øks (samme som trappestigen). Slikt er ergerlig. Men ellers tror jeg ønskelisten min kan se ut omtrent slik som dette:

*Selvdisiplin nok til å gjennomføre trening/diett som jeg har satt meg fore.
*Å bli ferdig med en viss problemstilling.
*Visdom (i mangel av bedre ord) til å skjønne hvordan jeg skal takle muligheten for at barna mine blir ertet. (Jeg har lyst til å filleriste andres barn og skrike til dem. Det er nok ikke den beste løsningen...)
*En stabil og anstendig betalt jobb.
*En grei økonomisk løsning på en annen problemstilling.
*Mere tid med vennene mine.
*Mulighet til å reise mer.
*Massevis av tålmodighet.

Var det noen som sa pretensiøs?

Jeg må nok ta en runde eller to til med denne listen og definere punktene bedre, i alle fall for meg selv. Det er visst noe med at for å oppnå noe må en ha klart for seg hva det er en vil oppnå, og også hvorfor en vil oppnå akkurat det. Jeg har aldri vært spesielt god til å sette meg konkrete mål.

Nå: Det vanskelige valget mellom å sparkle den siste veggen på soverommet og å sette meg i sengen og se en film.

 

 

#liste #mål #ambisjoner #barn #familie #mobbing #mamma #jobb #økonomi

[insert sex scene here]

Flere av dere vet at jeg, som så mange andre, har en drøm om å bli forfatter. Det jeg skriver er ikke fantasy så det er ingen drager, trollmenn eller vampyrer involvert. Det er ingen blodige mord og enn så lenge heller ingen innviklete gåter å løse. Det eneste så å si ferdige manuskriptet jeg har liggende kan vel sies å være en... klassisk relasjonsroman? Med følelser og mellommenneskelige relasjoner og slikt. Da oppstår det naturlig nok også "gutt møter jente"-situasjoner, og slike situasjoner fører i de fleste romaner til sex.
Og her får jeg et problem. Jeg liker ikke sexscener! Når jeg leser dem i andres bøker sitter jeg og vrir meg på stolen og er ille berørt. I alle fall for det meste. Men det virker som om det er obligatorisk: Beskrivelser av kropper som møtes og mennesker som kjenner hverandre inni seg, grynt og stønn og svette, rygger som bøyes bakover i nytelse, klimaks som blir nådd, i noen tilfeller dyriske skrik og stjerner og fyrverkeri (ja, jeg har lest en del Harlequinromaner også). Og der sitter jeg da, og tenker er det virkelig nødvendig?

Det kan jo være meg det er noe galt med. Kanskje jeg er frigid, fantasiløs og kjedelig. Skjønt fantasiløs vil jeg ikke ha på meg at jeg er. Jeg er absolutt i stand til å se for meg både de svette brystkassene og de bakoverbøyde ryggene når det ikke eksplisitt blir beskrevet. Om jeg måtte ønske det. Men det gjør jeg altså vanligvis ikke.

Jeg ser jo det at dersom jeg vil skrive gutt møter jente-romaner kan jeg komme til et punkt der jeg er nødt til å skrive sexscener også. Og hvem vet, kanskje det plutselig faller helt naturlig. Eller kanskje jeg må senke alderen på hovedpersonene mine med sånn omtrent tjuefem år så de kommer under den seksuelle lavalderen (for alle vet jo at før fylte seksten er det ingen som har sex). Eller kanskje jeg må slenge inn noen trollmenn, eller kalde teoretiske etterforskere, til å distrahere leserne så de ikke merker mangelen på sex. Vampyrer funker ikke til det formålet, de har jo sex så det griner etter, alle sammen.

Nei, dette får jeg kjempe videre med i min ensomhet. Jeg skal nok si ifra når jeg finner ut av det.

 

 
Et harlequincover. Tror dere disse hovedpersonene avstår fra sex?

 

#skrive #bok #litteratur #personlig #sex

Kom og lek med meg!

Ååå, jeg er så lei av at alt skal være så vanskelig og seriøst og voksent og kjipt. Jeg har lyst til å leke!

Etter en sånn lang bloggpause som jeg har hatt, uannonsert tilogmed, og med rikelig av hint om at det er fordi jeg ikke har det bra for tiden, er det litt vanskelig å blogge igjen. Skal jeg late som ingenting? Skal jeg gi dere en utførlig forklaring på hva som foregår i privatlivet mitt så dere kan overøse meg med sympati og gode råd?

Nei.

Jeg føler at det beste jeg kan gjøre er å begynne med noe teit.

Som å fortelle at jeg i dag har sett igjennom opptil flere lister med titler som "50 most eligible bachelors" og valgt meg ut et par nye kjendiscrusher. Tro det eller ei, etter atskillige måneder ble jeg faktisk lei av å ha kjendiscrush på Johnny Depp, enda så fabelaktig han er. Jeg hadde vel brukt opp alle dagdrømscenariene jeg kunne komme på eller noe. På tide med avveksling.
Uansett, mennene på disse listene er forferdelig unge, i alle fall de fleste av dem. Eller gamle, eller rett og slett ekle. Derfor gikk det ganske fort å bla igjennom dem: "For ung, for ung, for ung, for... hei, om jeg hadde vært nitten så kanskje... For gammel, for slesk, for ung, for stygg, for kjent, for ung..." Og så videre. Men et par fine menn på omtrent min egen alder finnes det da. Jada, jeg er klar over at jeg aldri kommer til å treffe disse fyrene, men hvis en først går inn for detaljerte dagdrømmer (jeg elsker detaljerte dagdrømmer!) bør de ha i alle fall et snev av realisme.
Den første mannen jeg stoppet opp ved hadde mørkt hår og noen intenst blå øyne (i alle fall på akkurat det bildet). Han het Bradley... Scott, tror jeg, og jeg har en snikende mistanke om at dersom jeg ikke hadde vært helt bortreist med hensyn til populærkulturen burde jeg definitivt ha hatt en anelse om hvem han er. Men det har jeg ikke. Nåja, fin var han i alle fall. Men etter å ha klikket meg gjennom resten av listen landet jeg på en annen som første dagdrømskandidat. Og han er en dverg.

Jepp, jeg sa det. En dverg. Trist, ikke sant? Her skal høye slanke vakre jeg gå omkring og bøye meg ned for å holde en fiktiv dverg i hånden mens jeg går på tur (har jeg noengang nevnt at jeg dagdrømmer såpass livlig at jeg iblant blir tatt på fersken i å føre samtaler med mennesker som ikke er til stede?).
Men naturligvis er han ikke dverg på ordentlig! Han bare spiller dverg, skjønner dere vel. Se her!

Ikke verst, vel?

Han ser ikke så ille ut som menneske heller.

Kanskje jeg burde google litt på Fili og Kili også, når jeg først er i gang? Hmmm...

 

Noe annet teit jeg har gjort i dag er å tilbringe en god halvtime inne på do for å ta selfies. Jeg hadde sminket meg fordi jeg måtte ut blant folk i dag, og da tenkte jeg som så at dersom jeg gnidde på litt ekstra kunne jeg kanskje klare å få til et bilde jeg kan legge ved cv'en min når jeg nå pøser ut med både åpne og stillingsspesifikke søknader. Ikke at det er viktig, men om jeg faktisk blir kalt inn til intervju kan det være greit å ha samme hårfarge som på bildet. Skuffende for arbeidsgiveren om de har ventet seg en blondine, og så kommer jeg med pippihåret mitt... Av kanskje åtti bilder sitter jeg igjen med en liten håndfull som unnslapp første sletterunde. Kanskje kanskje ett av dem kan brukes. Det gjenstår å se, neste gang jeg finner dem frem. Et cv-bilde skal vel helst ikke være et innlysende selfie, skal det det?

Kanskje en av dem som kommer for å leke med meg også kan ta noen bilder?

...og DER kan vi begynne å plukke setninger ut av sammenhengen og slippe fantasien løs :)


 

 

#selfie #kjendis #hobbiten #armitage #film #ungkar

En måned

Det har ikke skjedd ofte, i de seks årene jeg har hatt denne bloggen, at jeg har latt det gå en hel måned uten et eneste innlegg. Men det har skjedd nå, og attpåtil i jula. Teknisk sett er det godt over en måned også, siden de siste ti innleggene (omtrent) var tidsinnstilte.

Vel, det sier seg selv at ting ikke står helt greit til her i julehuset, men jeg klorer meg fremover og det kan hende at det dukker opp flere livstegn fra meg etterhvert. Kanskje det tilogmed blir noe hyggelig å skrive om, en kan aldri vite.

Sent i går kveld kom barna og jeg hjem fra julefeiring i Telemark, etter en langsommelig og ubehagelig tur gjennom snø, regn, vind og mørke. Om en liten stund setter vi oss på en buss mot Oslo, for frivillig å utsette oss for bølgene på veien til København (har man vunnet tur i julekalenderen til DFDS er man jo nødt til å bruke den også). Etter det tenker jeg at vi tar resten av ferien hjemme. Det får være måte på farting.

Tusen takk til alle hyggelige julehilsener jeg har fått, og spesiell takk til A og mamsen hennes som sendte meg hjemmelagde karameller!

Så håper jeg at dere alle sammen får en hyggelig og trygg(!) nyttårsfeiring. Ikke bland raketter og alkohol.

 

50 questions, #39

 

Do you feel like you?ve lived this day a hundred times before?

Ja. Stå opp, ordne mat, glo på internett, tenke på alle tingene jeg burde ha gjort. Gjøre en av dem nesten ferdig, deretter glo apatisk ut i luften igjen. Jo da. Hundrevis av ganger. Hundrevis av ganger de siste to hundre dagene, faktisk.

Les mer i arkivet » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014
Tante Jul

Tante Jul

38, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. juletante@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits