Kommer snart til en skog nær deg... #julegerilja

Jeg har til hensikt å innføre en ny hashtag i år, og jeg håper at mange blir med på å spre den. Da tenker jeg fremfor alt på at handlingene som hører til hashtaggen blir spredd. Jeg synes nemlig det er ekstra stas å lage jul på uventede steder. 

I fjor pyntet jeg dette treet langs en tursti et godt stykke fra der jeg bor. Det er en av favoritturene mine, men selv fikk jeg bare se treet da jeg pyntet det og da jeg tok pynten ned igjen på trettendedagen - og så et par ganger på instagram når bekjentes bekjente hadde delt. Det var stas.  

I år trapper jeg opp til to trær. Mere pynt er kjøpt inn, og jeg har rekognosert i en annen skog for å finne trær som passer. Det blir så bra! 

Det jeg håper skal skje under hashtaggen #julegerilja er at det pyntes trær i skoger over hele landet, eller henges opp dekorasjoner på triste steder, eller gis litt ekstra til noen som trenger det, i hemmelighet. Kanskje er det noen i nabolaget ditt som ville blitt glad for en liten overraskelse på trappa eller i postkassa en morgen? Eller kanskje renovasjonsmannskapene fortjener en pose twist for innsatsen de har gjort med å hente søpla di gjennom året? Poenget er ikke å gjøre noe stort eller få anerkjennelse og takknemlighet. Gleden over å vite at noen, et sted, en gang, vil smile over det du har gjort er nemlig ganske fantastisk i seg selv! 

Så sett i gang og planlegg deres egne geriljafremstøt, og husk å tagge hvis dere deler bilder noe sted. Og, naturligvis: Husk å rydde etter dere når jula er over!

 

#julegerilja #tantejul #christmasguerilla #oppfordring #jul #juletre #pynt #glede #juleglede

Jeg har jo glemt!

For hele ti dager siden utlyste jeg en liten konkurranse (her), der jeg ba dere gjette hva jeg hadde fått i tidlig julegave. Det var noe jeg har ønsket meg i årevis, og jeg ble veldig veldig glad. 

Dessverre var det ingen av dere som greide å velge riktig alternativ (jeg ga dere ti), så det ble ingen vinner denne gangen. Men svaret kan dere jo få allikevel. 
Jeg fikk en motorsag! 

Så nå kan jeg gjøre som Kay Glynn fra Vaulters Magazine, og ordne med veden min selv i vinter. Selv om jeg tror at jeg kommer til å ha på meg mere klær enn hun har. 
Forresten har jeg en pall med ved stående et annet sted, som jeg (hvis jeg er riktig heldig) får levert hit i løpet av uka som kommer. Veldig greit med ferdig saget og kløyvd, også. 

Jeg håper ikke at skuffelsen er for stor for dem av dere som deltok. Som trøst kan jeg fortelle at jeg har nesten helt bestemt meg for å ha adventskalender her inne igjen i år, etter noen år med tørke. Og da blir spørsmålene gjerne enklere og alternativene færre. Og premiene blir så klart fantastiske!

Det blir vel bra?

 

 

#motorsag #konkurranse #gjettelek #julegave #julekalender #adventskalender #ved #tantejul #karameller #premier

Julemusikk på vei!

Jeg er en av dem (en av de få?) som fremdeles liker å høre på cd'er, og som ikke engang har Spotify. 
Men det er ikke ofte jeg kjøper noe nytt, så det jeg har gjort i dag er ganske unikt. Jeg har bestilt ikke mindre enn tre nye cd'er! Julecd'er alle sammen, såklart. 

Jeg har bestilt Marianne Antonsen, som jeg alltid har synes har en aldeles fantastisk nydelig stemme

QPD5KDb3AxI
Her synger hun i kirken der jeg faktisk både ble døpt og gift i sin tid, nydelig pyntet for anledningen (kirken, altså. Og Marianne også, for den saks skyld). 
Og så har jeg bestilt to acapella-cd'er med Pentatonix. Dem gleder jeg meg også til å høre på - og til å spille på juleverkstedet mitt som bare er et par små uker unna. 

Dette blir stas! 

 

Ikke glem å gjette på julegaven min på innlegget nedenfor her, da. Det er fremdeles tid til å prøve seg :-)
Her legger jeg til og med en link så det blir enkelt for dere: ****


#jul #tantejul #pentatonix #marianneantonsen #juleverksted #musikk #konkurranse

Julegaveønske oppfylt! Og en liten konkurranse.

I helgen fikk jeg en julegave på forskudd, og det var akkurat det jeg ønsket meg! Wheeeeee!

Denne tingen har stått høyt oppe på ønskelisten min i flere år nå, så jeg er riktig begeistret over endelig å ha fått den. 
For å feire at jeg nå er stolt eier av... denne tingen, så tenkte jeg at vi kunne ta en liten konkurranse. Eller hva synes dere? Snart er det karamelltid, og noen av dere har skjønt at å vinne Tante Juls konkurranser kan være riktig så velsmakende.

Jeg tenker vi bare starter, jeg. 

Hva tror DU at jeg fikk? 

 

En valp? 

En kanarifugl? 

En stige?

Et luksuriøst syntetisk juletre?

En motorsag?

Alle kokebøkene til Nigella Lawson?

En vandretur i Skottland til sommeren? 

Billett til det nyeste teaterstykket som Richard Armitage spiller i?

(sukk...)

En lekker ny kjøkkenmaskin? 

En fin skrivebordslampe med godt lys? 

...Eller noe helt annet? 

Gjett i vei, både på hva og hvorfor, og så satser vi på at vi har en vinner når helgen er over. 

Lykke til! 

 

 

#konkurranse #gjettelek #tantejul #julegave #ønskeliste #karameller #gevinst #gave

Blyantstreker

Jeg liker å bruke blyant. 

Jeg har vokst opp med en vag ide om at det å skrive med blyant vitner om ung alder og umodenhet, på lik linje som det å bruke formuleringer som "Vit at når han er på forretningsreiser er jeg ved hans side" og "Jeg skal vriste ham fra deg med nebb og klør" - eller tilsvarende overspente klisjeer som jeg bare forventer å se i legeromaner ("Jeg ga Dem mitt hjerte, doktor Halvorsen, og De trampet det ned i sølen"). Å skrive med kulepenn krever en helt annen type djervhet - dette står fast; ingen anger, liksom. 

Men noen ting er det bra å kunne viske bort. Et notat i bursdagskalenderen min, for eksempel. Jeg lurer på om jeg ante det, da jeg for to og et halvt års tid siden skrev opp navnet til en jeg var superbetatt av, at før den tredje bursdagen jeg kjente ham ville jeg ønske at jeg kunne viske bort hele ham. Jeg tror nesten det. 
Det tok bare et øyeblikk å fjerne navnet fra papiret. Minner og følelser (hele spekteret!) er det vanskeligere å bli kvitt. Til det trenger jeg nok et større viskelær, rett og slett. Jeg har hørt at det finnes ett som burde fungere; et legendarisk kjempeviskelær, tilgjengelig for alle som har vett til å bruke det. "Tid", kalles det visst...

 


(stjålet fra weheartit)
 

#dypheter #følelser #personlig #slappavdutrengerikkeåfølgemedlenger

Svaret på gjetteleken

Det var ikke så mange som var frempå med gjetninger på posten min fra den 25/10, der jeg viste frem et utsnitt av et bilde og spurte dere hva det forestilte. Det er kanskje ikke så rart, for den var ganske diskret plassert mellom en dørkrans og en post om barnefri, og dessuten var det innlysende at det ikke gikk an å gjette riktig.
Her er bildet: 

Og det forestiller selvfølgelig ikke romper. Men det ligner veldig! 

Jeg ba dere gjette på hva som var på resten av bildet, med bonusspørsmål om hvor det henger. 

Vel, jeg fikk øye på bildet da jeg var på onsdagsmiddag i Domkirkekjelleren i Fredrikstad - for øvrig et veldig bra opplegg; middagsservering fra 16-17 hver onsdag, 40 kroner for voksne og 20 for barn. 
Ingen kunne vel finne på å henge opp et rompebilde i en kirke, ikke engang i kjelleren. "Rompene" er faktisk bare en liten detalj oppe i venstre hjørne. Liten, men påfallende, dersom fantasien din ligner min... 

TA-DAAAAA! 

Over og ut fra meg for i dag. 

Vi maler...


Jeg har ikke akkurat malt byen rød i dag, men jeg har malt veggen lilla! I går kveld fikk jeg endelig stillaset jeg har ventet så lenge på, så nå gjelder det at været holder seg tørt og temperaturen litt over null i noen dager så jeg kan greie å bli ferdig. I dag gikk jeg tidlig fra jobb, og jeg rakk akkurat å male ett strøk før sola gikk ned. Med avspaseringen jeg har til gode kan jeg gjøre det samme i morgen og på torsdag også. La oss krysse fingrene for at alt klaffer nå... 
 
I andre nyheter har jeg fått betennelse i pekefingeren, og sliter med å gjøre omtrent alt. Den ser ut som en pølse, den er rød og varm, og så knirker den når jeg bøyer på den. Blæ. 
 
 


 

Kattebæsj til Halloween

På søndag var det Halloween for klassen til den yngste sønnen min. Jeg er klassekontakt i år, så jeg fikk være med å arrangere. Det var stas, men jeg er glad for at det er over. Førti løpende og skrikende unger er litt i meste laget for meg... 

Men! Jeg fikk lage noe av maten! Eller, godsakene, da. Mitt bidrag til Halloweenserveringen var zombiehjerne, kneskåler, og kattebæsj. Jeg har nemlig lært meg at det meste kan passere som Halloweenmat, bare en finner på et ekkelt navn. 

Zombiehjernen var tre farger gele blandet sammen til en ubestemmelig farge. Kneskålene var rekechips. Og kattebæsjen... 
Tja, jeg har tre katter, så det var bare å sette bollen på gulvet i noen dager, så ordnet det seg selv. 
Det var i alle fall det jeg sa til barna. 

Men jeg hadde kanskje gjort det litt for realistisk...

Uansett, med litt nøding, og et par hint om at det egentlig smakte sjokolade, så fikk jeg de fleste til å smake. Det var jammen bra, for jeg hadde laget trippel porsjon. 

Det jeg har gjort er rett og slett å fylle Rice Krispies i en firkantet balje, og så har jeg formet negerbolledeig sjokoladebolledeig til bæsjeklumper og sluppet dem oppi. Glutenfri havregryn og melkefri margarin for å legge til rette for eventuelle allergikere. Det ble så bra atte. 

Kle meg ut gjorde jeg også, om enn noe halvhjertet. Det var mange av barna, særlig jentene, som spurte hva jeg hadde kledd meg ut som, og det kunne jeg jo ikke svare på. Jeg hadde bare tatt på meg en grønn parykk og alle de stripete klærne jeg kunne finne. 

Men det fikk holde, tenkte jeg. 

Ups, nå må jeg løpe. Ha en fin dag!

 

#halloween #kattebæsj #striper 

#julegerilja

Husker dere juletreet mitt fra i fjor?

Og historien fra da jeg pyntet det? 

Det drysset inn et par rapporter om folk som hadde sett treet og blitt glade av det, selv om jeg ikke hadde valgt den mest trafikkerte turløypa i Sarpsborg. Det var stas. Og jeg antar at de jeg hørte om ikke var de eneste :)
Uansett hadde jeg selv så mye glede av juletreprosjektet mitt at jeg satser på en reprise i år. Om det blir samme sted og samme tre får vi se an, men i tillegg har jeg lyst til å trappe opp. Flere trær og mere juleglede. Så nå blir det rekognosering den nærmeste tiden. Ekstra juletrepynt og stjerne er allerede kjøpt inn, og en kveld snart skal jeg kose meg med å preppe kuler for utendørsoppheng. Jeg gleder meg! 

Skal dere gerilja-pynte noe i år? 

 

#juletre #gerilja #julegerilja #tantejul #friluftsliv #jul #christmasguerilla

 

 

Verdens enkleste Halloweenkrans

...har jeg laget i år. 

Dere vet sånne plast-hjulkapsler som faller av biler og blir liggende i veikanten? 
De har nesten alltid en metallring i seg, og for noen år siden fikk jeg det for meg at sånne sikkert kunne brukes til noe. Så jeg har hatt et par stykker hengende på en spiker på garasjeveggen i en liten evighet. Jeg har nok følt meg som en hoarder med jevne mellomrom, når jeg har sett dem henge der til ingen nytte, men jeg har ikke hatt hjerte til å kaste dem, heller. Og nå klaffet det endelig. 

To slike ringer, og tre pakker med flaggermusgirlander fra Toys'r'us (tilbud, tre for to, så klart). Ringene hadde ikke helt samme størrelse, og det viste seg å være en fordel, for da ble kransen bredere. Jeg trengte ikke å bruke noe som helst annet enn ringene og girlandene, det var bare å vikle i vei. Omtrent ti minutter tok det. Kransen er til og med selvforsynt med oppheng! 

Fint? 

Og ja, jeg har oransj dør. Nymalt og fin, som kontrast til de nymalte og fine veggene rundt. Jeg er så fornøyd, atte :)

 

 

#dørkrans #halloween #dekorasjon #flaggermus #gjenbruk #upcycling

 

 

Gjettelek

Nå lurer jeg på om dere kan gjette hva dette er? 

Det er en detalj fra et maleri, og jeg vil gjerne høre deres forslag til hva akkurat denne delen av maleriet forestiller, og til hva motivet på resten av bildet kan være, og hvis dere er i slaget kan dere jo slenge på en gjetning om hvor maleriet henger, også. 

Fyr løs! 

Barnefri

Det er et uttrykk jeg kvier meg for å bruke.
Barnefri? 
Fri fra jobben ser jeg logikken i. Og fri fra skolen. Men fri fra mine egne barn? Det høres liksom så... lite kjærlig ut. Som om barna mine er en byrde som jeg trenger å ha fri fra. 

Men jeg er ingen helgen. Det er klart jeg setter pris på egentiden min, og jeg vil gjerne ha muligheten til å gjøre noe selv, for meg, med eller uten venner, uten å ha dårlig samvittighet for at jeg lar barna seile sin egen sjø, og uten å måtte tenke på lekser, hentetider, middagstider, leggetider, sår som skal blåses på, historier som skal høres, små hverdagskamper som skal kjempes. Det er bare betegnelsen jeg sliter litt med. 

I formiddag var jeg så fornøyd. Jeg våknet til min første "barnefrie" dag siden før høstferien, og jeg hadde så mye jeg ville putte inn i timene jeg hadde til rådighet. Gå tur! Lese bok! Gjøre husarbeid! Lage og sende den fakturaen jeg har somlet for lenge med, gjøre research på potensielle kunder, lage annonse, skrive søknader. Tur var blant de mest fristende punktene, men først skulle jeg bare... 

Jeg rakk å pakke inn 2 ganger 22 små pakker til guttenes adventskalendere pluss fem julegaver, før jeg klokka kvart på ett fikk melding fra Eksmannen om at han skulle komme og levere barna om en time. 
Ja ja. Det ble visst bare barnefri formiddag. 
I det minste hadde jeg fått gjort den tingen det var viktig å gjøre uten barna i huset. Og jeg har også fått støvsugd over alt, og laget sen lunsj og snart kveldsmat, og vasket klær. Men den viktige egentiden ble det så som så med, igjen. 

 

Hvordan er det med dere? Får dere tatt tiden til å ta vare på dere selv i hverdagen, synes dere? 

 

 

#egentid #skilt #barn #foreldre #ansvar 

Hjelp pelsvarslerne!

Her kommer et seriøst innlegg; mere politisk enn jeg pleier å poste. Jeg kommer til og med til å be dere om å åpne lommebøkene deres. 

I går ble fire dyrevernsaktivister dømt til å betale 550 tusen kroner for å ha avdekket grov dyremishandling på en pelsfarm her i landet. Denne dommen kommer kort tid etter at det ble klart at regjeringen vår kutter støtte til dyrevernsorganisasjoner og heller gir penger til et "dyrevelferdsprogram for mink" i regi av pelsnæringen. De fleste vet at pelsnæringen ikke akkurat driver med dyrevelferd, men det er lett å lulle seg inn i at så lenge vi ikke kjøper pels selv så går det greit, og at forholdene for dyrene er så mye verre i andre land enn her hjemme.

Men vet dere hva? Det er faktisk ikke nok! 

Selv om det blir hevdet at norsk pelsnæring ligger på verdenstoppen når det gjelder dyrevelferd, så blir det bevist gang på gang at dyrene lever under forferdelige forhold, at de blir stresset og skadet, at det påvirker atferden deres, at døde dyr og dyr med avgnagde lemmer blir liggende i burene... Og dette får vi vite utelukkende fordi det finnes modige dyrevenner som er villige til å klatre over et gjerde eller klippe opp en hengelås for å ta bilder inne på pelsdyrfarmene. 

At disse fire nå blir dømt til å betale over en halv million på fjorten dager er hårreisende, og dommen kan vel ikke være stort annet enn et forsøk på å skremme folk generelt til å passe sine egne saker. 550 tusen som "erstatning" for en ødelagt hengelås og kanskje en dørkarm henger i alle fall ikke på greip. 

Så. Det jeg vil ha dere til å gjøre er å hjelpe Nettverk for dyrs frihet med å betale denne "erstatningen". Dere kan sende et lite eller stort beløp på Vipps-nummer 91883
Selv er jeg lei meg for at jeg bare kunne gi en femhundreogfemtiendedel. 

Vær så snill og hjelp! Og husk at de bare har fjorten dager på seg til å skaffe pengene... 

 

 

#dyrevern #dyrevelferd #pels #aktivist #pelsdyr #politikk #profitt 
 

Ikke London Eye

Forleden dag nevnte jeg at guttene og jeg hadde gått Queen's Walk oppover langs elva den siste kvelden vår i London. Vi gikk hele veien fra Tower Bridge til Jubilee Gardens der London Eye står. 
Men selv om et enormt pariserhjul virker fascinerende i prinsippet, så var vi allerede på forhånd skjønt enige om at det ville være både dyrt og døllt å faktisk ta en tur rundt. Dessuten, da vi var nesten fremme viste der seg at det var karuseller der! To stykker! Så i stedet for en dyr og langsom halvtime i London Eye ble det en dyr og altfor kort tur med en veldig høy karusell i stedet. 

Vi hadde fin utsikt derfra også. 

Guttene fikk sitte i en huske sammen, og så fikk jeg plass bak så jeg kunne vinke og smile og se om de hadde det bra. Det hadde de. 

Etterpå tok vi en tur på en fargerik hestekarusell, en sånn som Mary Poppins og vennene hennes rir på, også. Det var også stas. 

Nå som jeg googlet London Eye for å sjekke hvor lang tid den tar (jeg trodde den tok nærmere en time, men den tar visst bare en halv), så fant jeg ut at den er jo en Coca Cola-attraksjon. Føy! Bare det er nok til at jeg ville valgt den bort. Jammen bra at ikke barna maste om den. 

Forresten fikk vi oss en annen opp-i-luften-opplevelse også, mens vi var i London, men det får jeg fortelle om en annen gang... 

 

#London #karusell #reklame #politikk #barna #Sixten #Ruben #reise #ferie

67 dager til julaften

Det er strålende sol og ganske kaldt, men jeg kunne fremdeles ha malt videre på huset mitt om jeg hadde hatt fri - og et høyere stillas. Det ergrer meg at jeg nå har gått i flere uker og ventet på andre "etasje" til stillaset jeg låner, for jeg ser malemulighetene smuldre bort mellom hendene mine. Det hadde vært så kjekt å slippe å ha horisontaldelt lilla-og-grått på nordveggen hele vinteren. Pluss selvfølgelig følelsen av å bli ferdig med noe jeg har påbegynt.

Meeeeen, det blir sikkert bra til slutt, alt sammen. I mellomtiden kan jeg vise dere en nøtt.

...

 

Egentlig er det ikke den nøtta jeg skal vise dere i det hele tatt, men denne:

Er den ikke fantastisk? "Chinese horn nut" sto det på skiltet i matbutikken i Chinatown, og jeg var egentlig fullstendig likeglad med hva den kunne brukes til, for jeg skulle ha! Så jeg dro med meg en liten pose slike nøtter hjem fra London.
Litt kjapp googling avslørte at det er en slags vannkastanje, høstet fra en vannliljeaktig plante, og at de skal kokes i tjue minutter før en spiser dem.

Men jeg kommer ikke til å spise dem. Forhåpentligvis tørker de i stedet for å råtne, så jeg kan beholde dem som kuriositet for evig og alltid.

 

 

#hornnut #halloween #Chinatown #London #jul #tantejul #husetmitt #nøtter

Kniven min

Jeg vil bare ta et øyeblikk til å sette pris på at kniven min er hjemme. 

Denne kniven lagde jeg på ungdomsskolen. Jeg smidde ikke bladet selv, men formet skaftet og sydde og dekorerte sliren på egenhånd. Jeg synes fremdeles den er fin, og den ligger godt i hånda mi. Den har blitt brukt en hel del og har vært med på mange turer ut i skogen på tross av at jeg faktisk aldri fikk slipt den ordentlig den gangen. Dermed har deler av bladet vært kjempeskarpe mens andre har vært mindre skarpe. Tidlig i år (eller var det før nyttår, tro?) ba jeg en bekjent om å slipe den opp ordentlig for meg, og det lovde han å gjøre. Men det varte og det rakk og kniven ble liggende hos ham uten å bli slipt.
Noe av det kjipeste jeg vet er når noen har lovd å gjøre noe for meg og jeg har tillatt meg selv å tro på dem, og så gjør de det ikke allikevel! Det blir kræsj i følelsene mine, for jeg blir skuffet og utålmodig og kanskje til og med sint, samtidig som jeg føler meg forpliktet til å være takknemlig fordi de vil gjøre meg en tjeneste - så ikke kan jeg mase, og det er frekt av meg å bli snurt over ventetiden. 
I dette tilfellet endte det med at min frykt for ikke å få tilbake kniven min veide opp for den ubehagelige takknemlighets-tålmodigheten min, så til slutt ba jeg bare om å få den tilbake. Nå har jeg slipt den selv, og den er der den hører hjemme. Ting er som de skal være. 

 

 

#kniv #sløyd #håndverk #affeksjonsverdi #skuffelse #dustebonde #jegkanselv

Oi, som tiden flyr

Vi har vært hjemme igjen etter høstferien i nesten en uke, og jeg har ikke fortalt dere noen ting om turen! Stakkars dere har sikkert klikket dere inn her hver eneste dag med hjertet i halsen, bare for å finne ingenting... 

Og ikke blir det et episk innlegg med bildedryss i dag heller. 
Jeg innser at jeg har ikke kapasitet til å sitte her i timevis og komponere innlegg i dag, så det får bli små drypp i stedet. Kort oppsummert hadde vi en veldig fin tur, men jeg innså raskt at vi ikke hadde sjans i havet til å få gjennomført alle de tingene jeg hadde sett for meg. Turen ned tok tretten timer fra vi gikk ut døren her hjemme til vi låste oss inn i leiligheten i London, og da sier det seg selv at jeg hadde to ganske slitne barn. På dag en rakk vi ETT museum, og det ble faktisk det eneste museet vi fikk besøkt på hele turen. Siden guttene mine er vant til rolige forhold i utkanten av en bitteliten by ble de naturlig nok overveldet av mylderet i London, og ikke minst av kollektivtrafikken med trapper og tunneller og trange vogner og høye lyder. Men med nok pauser og hvile og et noe redusert program gikk det allikevel fint. 


Tower Bridge ble valgt bort på den dagen jeg opprinnelig hadde tenkt at vi skulle besøke den, men heldigvis hadde vi brått en hel ettermiddag på oss den siste dagen av ferien til å gjøre hva vi ville, så da ble det en tur opp i korridorene allikevel. 

Det var stas. 

Vi var 38 meter over veibanen under oss, mener jeg å ha lest, og det var litt spesielt å skritte utpå glassgulvet første gangen. Men den opprinnelige engstelsen gikk fort over, og vi hoppet og spratt og lå og satt både lenge og vel. Etterpå gikk vi ned igjen og fant en svindyr italiensk restaurant med uteservering langs elva, og så gikk vi Queen's Walk et par kilometer etterpå. 

 

 

#Towerbridge #London #høstferie #tur


 

Vi skal på tuuuur!

Både huspassere, skyss, overnattingssted og billetter er på plass. Om to dager er vi i London! Det blir vår første ordentlige utenlandsreise sammen på vel fem år, og jeg er så glad for at jeg har fått det til. Siden jeg fremdeles bare sitter i Sarpsborg og gleder meg blir dette innlegget fullt av lånte bilder. For jeg må jo vise dere litt av det vi har tenkt å gjøre: 

Vi skal i trampolinepark! 

Oxygen Trampoline park, med tusenvis av kvadratmeter med trampoliner, og parkour-løype og allting! Man betaler per time, om jeg har forstått det rett, og så er det bare å slå seg løs. Kanskje lurt å legge dette litt sent i uka, så vi (jeg) ikke må slite med nakkesleng hele ferien. Jeg mener - trampoliner opp langs veggene! Det bare innbyr jo til klønete krumspring... 

Og vi skal til Chinatown! 

Det vet ikke guttene enda, kom jeg på nå. Det er vel mest fordi jeg har fått så vanvittig lyst på asiatisk mat de siste dagene, etter at jeg begynte å lese en (helt fantastisk) bok som heter Merkelig vær i Tokyo, der de spiser hele tiden... Men barna tar helt sikkert ikke skade av å smake dim sum, for eksempel. Og kanskje vi finner Baby Metal-ting der. 

Og vi skal kjøre dobbeldekker-buss! 

Ruben og jeg satt og gikk gjennom en liste med 100 ting å gjøre i London, og da vi klikket oss forbi transportmuseet sa han at han ville se en sånn buss. Det må da være enda bedre å kjøre i den?

Apropos museer; vi skal besøke flere av dem, så klart. Jeg må sette meg med en liste og et kart for å få et overblikk over hvilke som ligger i nærheten av hverandre. 
Og enda mer apropos museer; så dere den fantastiske Twitter-striden mellom naturhistorisk museum og vitenskapsmuseet i London? Klikk her for å lese! 

Vi skal også spise fish'n'chips, for det har Sixten lært om i engelsktimene...

Og jeg håper å få dratt dem med meg ut i en park eller to... 

Dette er Kensington Gardens, men jeg tenkte vel mer på den der digre... Regent's Park, tror jeg det er. 

Vi leste at det går an å gå opp i Tower Bridge, og at det er en gangbru med glassgulv der oppe. Det må vi prøve! 

Skummelt...

Jeg vil også ha afternoon tea. 

Bildet er fra Seymour's Parlour (anmeldelse her), og den hørtes veldig bra ut. Mulig at anmeldelsen ble ekstra interessant for meg fordi den ble skrevet i desember i fjor og derfor var det julesmaker på noe av det som ble servert, men stedet ligger i Marylebone som jeg snublet innom en gang jeg gikk meg bort, og der var det veldig fint. Pluss at jeg ser prisene på "de beste" afternoon tea'ene og får helt mark. Joda, jeg vil gjerne nyte en afternoon tea i en luksuriøs sal med silketrukne stoler og gylne søyler en gang, men det ville være leit om barna kjedet livet av seg mens det sto på. Så en litt rimeligere afternoon tea, i mer intime og interessante omgivelser, det gjør nok susen.  

Og så ser det ut til at vi kanskje skal på konsert! I Royal Festival Hall, til og med. 

Mussorgsky... 
Ikke en komponist jeg har hørt mye på, men det endrer seg kanskje. Og jeg håper at guttene vil sette pris på å se et orkester i levende live. Det kan være dramatisk nok, bare det. 

Selv om det kjennes som om vi har masse planer har jeg ikke tenkt at vi skal løpe fra det ene til det andre. Denne uka skal vi kose oss mest mulig, slappe av når vi vil, spise når vi er sultne, oppleve masse - mest små ting, tenker jeg, for de er ofte best. Og bare ta den tiden vi trenger til alt. Det blir sikkert superbra! 

 

#London #tur #tantejul #mamma #familie #Sixten #Ruben #afternoontea #mussorgsky #England #Chinatown #altformangehashtags

Ti år med Tante Jul

I dag har bloggen min bursdag! 

Ti år gammel har den blitt! 

I den forbindelsen har jeg kastet et raskt blikk på noen av de tidligste blogginnleggene mine, og innleggene jeg har skrevet omtrent på denne tiden hvert år de siste ti årene. Det har vært... ja.

 
På denne dagen i 2007 startet jeg sterkt med å ramse opp en rekke grunner til at jeg ikke hadde noe i bloggverdenen å gjøre, og sørget for å gjøre meg så lite interessant som mulig ("Jeg er kristen, gift, bor i enebolig i et "rolig, barnevennlig strøk", og så har jeg barn"). To innlegg senere beskrev jeg puppene mine. 
I det sjuende innlegget jeg skrev fortalte jeg at huset mitt var grått med bæsjebrune karmer, og at vi gjerne ville male det. Den prosessen kom ikke i gang før i år, og jeg er fremdeles ikke helt ferdig med å gjøre om grått og brunt til lilla og hvitt. Men det nærmer seg. 

På bloggens ettårsdag skrev jeg om fårikål, og dagen før la jeg ut dette bildet av verdens søteste Sixten Blixt: 

Han var så liiiten! Og nå er han ti år gammel og mye større - men fremdeles min egen lille sønn. 
Rommet på dette bildet har jeg fremdeles ikke fått pusset opp; det skjer kanskje i løpet av vinteren. 

På bloggens toårsdag laget jeg gjeddekaker og plukket epler. Det året leverte jeg 119 kilo epler på Askim frukt- og bærpresseri. Turen dit har blitt en årlig tradisjon for meg, og jeg har et punkt på bucket-lista mi at jeg en gang skal levere over 300 kilo. I fjor ble det 294,5... Og i år blir det nok ingen tur, for jeg må jo male. 
Mellom ett- og to-årsjubileene rakk jeg forresten å få en sønn til. Siden august 2009 har jeg vært tobarnsmor, og de to guttene mine har vært solskinnet i livet mitt siden de kom. 

Men Å! Så sliten jeg var den første tiden!

Treårsdagen brukte jeg til å presentere musikken til Tirill, en veldig begavet venninne av meg, og til å ha en giveaway med en skikkelig bra premie. Dagen etter treårsdagen fikk endelig Mannen egen kategori på bloggen. 

Da bloggen fylte fire skrev jeg ikke noe innlegg i det hele tatt. I stedet dro jeg på bokmesse i Göteborg, og der møtte jeg en bloggbekjent som satt på stand og signerte bøkene sine. Det var stas. 

Fem år inne i bloggkarrieren min hadde jeg nettopp kommet hjem fra Spania, der jeg hadde vært en liten tur med jobben jeg hadde den gangen. Jeg var blond og hadde skaffet nye briller for ikke lenge siden. 

Dette brilleparet har jeg faktisk på meg nå. Kanskje på tide med en synstest snart. 

Litt før seksårsjubileet til bloggen annonserte jeg at jeg kom til å bli litt fraværende fordi ting var utfordrende og jeg måtte legge energien min på annet enn å blogge. Jeg ga dere en pausefugl å kikke på: 

Jeg husker intenst godt hva som skjedde akkurat på den tiden, og hva det resulterte i. Faktisk må jeg bøye meg i støvet av beundring for meg selv for at jeg greide å komme meg gjennom månedene som fulgte. 

Et år senere var det fremdeles ikke blogging som sto i høysetet hos meg; det var bare fem innlegg i hele september det året. Til gjengjeld hadde jeg sendt veldig mange postkort, og mottatt omtrent like mange. Postcrossing gjør det med deg, det går litt sport i å alltid ha max antall kort underveis, og å holde telling på hvilke land du får sendt til og slikt.  

Litt før åtteårsjubileet sto jeg på do og tok bilder av meg selv. Jeg hadde farget håret rødt og klippet det kort, og hadde sånn halvveis tro på at jeg hadde møtt en fantastisk fyr noen måneder tidligere (spoiler alert: Jeg tok feil). 

Men håret ble bra. Jeg har fremdeles kort og rødt hår. 

I fjor blogget jeg ikke i det hele tatt mellom april og november, så det er ikke noe innlegg fra tiden rundt niårsjubileet til bloggen. Jeg hadde vel kjærlighetssorg, tenker jeg, og en ganske slitsom vikarjobb som tok opp mye av tiden min. Og så pusset jeg opp rommet til yngstemann, og det var eplesesong, så jeg plukket de der 294,5 kiloene som jeg nevnte tidligere. 

Og nå er det altså 24. september 2017, og det har gått ti hele år siden jeg startet denne bloggen som har vært både et åk og et tilfluktssted for meg. Det kan hende det blir ti år til. Eller kanskje jeg brått gjør et opphold igjen. Jeg er visst blitt en periodeblogger, og jeg vet aldri selv hvor lenge pausene mine kommer til å vare. Men tanken er i alle fall at jeg vil fortsette så lenge det finnes ting å skrive om. 

Og snart er det jul... 

 

 

#tantejul #10 #jubileum #bursdag #kavalkade #jul #september

 

 

Tante Jul prøver nye ting

"Vil du ha to haner?"

Jotakk, jeg sier ikke nei til gratis mat. Kortreist, fersk, frittgående... 

De var heldigvis døde da de kom, og de var ribbet, også. Men jeg fikk selv ta ut innmaten, og den var fremdeles lun, så nyslaktet var hanene. Det var en interessant erfaring. Særlig luftrøret viste seg å bli en utfordring, sånn rent anatomisk sett. 

Den største hanen befinner seg nå i tolvliterskjelen min, som er den største kjelen jeg har. Når jeg koker hønsesuppe pleier jeg å bruke atskillig mindre kjeler, men denne hanen var altså så stor at jeg måtte bende bena dens og vri hele dyret sidelengs så den sto i spenn langs sidene av kjelen, ellers hadde den ikke fått plass. Men nå blir den mat! Jeg avgjorde at det var best å forvandle den til mat så raskt som mulig, så ikke bildet av dødt dyr festet seg for intenst i hodet på meg. I det minste føler jeg at jeg har gjort meg litt mer fortjent til å spise dette enn alt annet kjøtt jeg spiser. 

 

 

#hane #skrott #kortreist #slakt #suppe #innvoller #utfordring

Fra barnemunn

 

I dag før jeg gikk på jobb ga yngstesønnen min meg en god klem og sa:
 

"Selv om du blir gammel og rar kommer du alltid til å være moren min!"

 

Det er jo sant, det.


Her fant jeg bildet...

 

#gullkorn #barnemunn #Ruben #mamma #gammel

Bursdagsønske

Jeg bare slenger det ut her, jeg... Til bursdagen min ønsker jeg meg en 42-t-skjorte. Hvilken som helst av disse modellene vil gå an, eller en annen en med samme budskap. Jeg blir glad uansett! :-)

 

#HHGTTG #bursdag #42

Caledonia igjen

Med jevne mellomrom dukker denne sangen opp i bevisstheten min. Rent bortsett fra at det er en fin sang er det særlig en strofe i andre vers som melder seg; "I've lost the friends that I needed losing, found others on the way" - og da særlig den delen med de tapte vennene.

En tror gjerne at vennskap er for alltid. Det kan være vondt å miste en venn, om det nå er på grunn av krangel eller fordi en "vokser fra hverandre", som det gjerne blir formulert. Men det er vel slik at noen venne er en mye sammen med i en periode av livet, til gjensidig nytte og glede, men så endrer omstendighetene seg og en har plutselig ikke noe å tilby hverandre. Jeg tror ikke vi trenger å holde krampaktig fast på venner "bare fordi" - vennskap er organisk, og de virkelig gode vennene vil fremdeles være der selv om kontaktpunktene er færre i en kortere eller lenger periode. Noen vennskap kan også utvikle seg til å bli giftige dersom de ikke blir avsluttet, det har jeg selv erfart. Men det kan være vanskelig å se hvilken vei det går, og ikke minst å ikke klandre seg selv for at det går "galt".

En gang jeg lette etter sitater om bøker kom jeg over ett som ble tilskrevet Emma Thompson, en av mine absolutte favoritter. Hun sa noe slikt som at hun tror bøker er som mennesker, på den måten at de dukker opp i livene våre når vi trenger dem mest. Jeg ser ikke noe galt i å lese ut en bok og så legge den fra meg og glemme den. Og det er heller ikke noe galt i at mennesker går hver sin vei uten bitterhet når de har gitt hverandre det de har å gi.

Iblant skulle jeg virkelig ønske at jeg var litt flinkere til å leve som jeg preker...

 

 

#klokeord #vennskap #tap #Caledonia #venner #sitat #emmathompson #bøker #bok

 

 

Kjærlighet er...

Denne plakaten har jeg laget helt selv, er den ikke fin?
Jeg oversatte noe som en klok venn av meg har sagt noen ganger, og så satte jeg det på en passende bakgrunn.

 

 

#kjærlighet #bæsj #prompehumor #sannhet #klokeord #meme #loveis

100

Næmmen heisann, i dag er det sannelig bare 100 dager igjen til julaften! Og så jeg som så gjerne vil ha sommer en stund til - eller i alle fall høst med godt vær.

Men datoen er et faktum, og når det er 100 dager til jul betyr det at det er bare omtrent 70 dager til juleverksted og omtrent det samme til jeg skal ha alle adventskalenderne ferdig, så det er vel bare å kjøre på. Men jeg håper virkelig å kunne ønske jula velkommen i et hus der i alle fall tre av sidene er nymalte (den fjerde skal få ny kledning til våren, så den må vente uansett).

Jeg har en fantastisk bok som jeg vet jeg nevnte her på bloggen ganske ofte tidligere. Den heter Ultimate Christmas, og inneholder både oppskrifter, tips og inspirasjon til både trær, innpakning, gaver, menyer, kranser og så videre. Den har en gjøremålsliste også, som starter på hundre dager før jul. Nå husker jeg naturligvis ikke hva som er det første det er meningen en skal huske på er, men det har sikkert noe med å planlegge, lage lister og lese julemagasiner for inspirasjon å gjøre. Derfor slenger jeg opp et julebilde; vær så god:

 

Betrakt dere som inspirert ;-)

 

#jul #tantejul #nedtelling #julaften #julepynt #inspirasjon

På valgdagen

Religion og politikk får virkelig frem det verste i folk.
Jeg greier ikke å se hva som er hva i stormen av drittslenging og personangrep, og jeg makter rett og slett ikke å engasjere meg. Jeg synes det er fint at vi har stemmerett, og jeg har også til hensikt å kjempe meg de 700 meterne til valglokalet i dag - men bare for å markere at jeg ikke har tillit til noen av partiene. Det blir en blank stemme fra meg, og så forholder jeg meg til det samfunnet vi har og får. I mellomtiden sitter jeg her på kirkekontoret og nynner på denne:


 

#mimikry #politikk #valg #stemmerett

Huset mitt blir så fiiint!

Det regner og regner, men innimellom er det opphold akkurat så lenge at veggene blir tørre nok til å male på. Det skjedde heldigvis denne helgen. Det regnet ikke hele ettermiddagen i går, og dagen i dag startet med sol og blå himmel. 
Det var riktignok masse dugg både på veggene og alt annet, så jeg kunne ikke begynne å male med en gang jeg sto opp. Men jeg spiste en god frokost og leste bok, og så dro jeg og trente i en times tid, og vips var duggen borte. Så jeg malte og malte mens det ble vekselvis grått og blått over meg. En gang kjentes det som at nå kom regnet, så jeg pakket sammen og skylte penslene. Men så ble det ikke regn helt ennå allikevel. Da skyndte jeg meg å male litt vinduskarmer. Da jeg var ferdig med det regnet det fremdeles ikke, så jeg fant frem en ny pensel og rakk å male ferdig hele veggen så høyt som stillaset rekker. Jeg er rimelig fornøyd med det. Og kort etter pøste det ned. Da ble jeg enda mere fornøyd. 

Nå kan jeg se frem til vonde skuldre og ømme muskler i morgen, både på grunn av maling og trening. Men det er jo en god vondt, for å si det sånn. 


Huset mitt blir ikke seende slik ut. Men det hadde også vært fint, ikke sant?

 

#male #lilla #regn #trening #vær #fornøyd

Fandenivoldsk

Akkurat nå passer humøret mitt til denne:

 
Jepp.
Jeg sitter og smiler og vugger i takt med musikken. Og om et lite øyeblikk er tepausen min over og jeg skal gjøre enda et tappert forsøk på brannslukking her på kontoret.
Ja, ikke bokstavelig talt, så klart, bare sånn... vanlig. Med ting som plutselig skulle vært gjort i går. Men det ordner seg.
 
 
 


 

Spinnerkaker

Og forresten; spinnerkakene jeg lagde til minstemanns bursdagsfest ble veldig bra! 

Den ene på toppen der er en ekte spinner. Det var ingen som forvekslet dem, men jeg er ganske fornøyd med å ha fått dem såpass like :-)

 

 

#edibleart #fidgetspinner #kaker #baking #bursdag #hobby #tantejul

Katta er ute av sekken

Nå er det en stund siden jeg fortalte dere at jeg begynte å male huset mitt. Det har gått litt trått, for det har vært mye regn og mye å gjøre, men nå har jeg i alle fall greid å male tre strøk på østsiden av huset. Den siden vender mot skogen, så mine maleaktiviteter har gått relativt upåaktet hen (med unntak av at naboen mot sør gliste og ristet på hodet og sa jeg var sprø). Men i dag var det brått tid for å male nordsiden, og selv om den ikke vender direkte ut mot veien er den godt synlig i nabolaget.

Jeg tror jeg har blitt kjendis.

Store deler av dagen har jeg tilbrakt på et stillas med en malerkost i hånda. Derfra har jeg (når jeg har snudd meg fra veggen) sett mengder av mennesker som har gått søndagstur. Litt flere enn vanlig, innbiller jeg meg. Og hele grupper med blikket festet på huset mitt.
En nabo som jeg egentlig kjenner litt svarte hei på tiltale, men dukket så straks ned bak en hekk for å plukke opp etter hunden sin, og skyndte seg deretter videre hjemover uten å løfte blikket igjen. Jeg tror ikke han har samme smak som meg.
Nærmeste nabo mot nord hadde familiebesøk i dag. Flere av gjestene hans hadde ærend gjennom hagen, men alle unngikk blikkontakt. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal tolke det, men sånn i utgangspunktet er jeg rimelig sikker på at ikke nord-naboen heller synes at jeg har valgt en fornuftig farge til huset mitt.  

Men hei, hvem bryr seg om hva naboene synes?
Okei, jeg bryr meg litt, men ikke så mye at jeg velger farge ut ifra hva jeg tror de kommer til å like. JEG kommer til å elske å bo i et hus med farge på, og det gjør barna mine også. Det er det viktigste. 

Nå håper jeg på masse masse solskinnsdager fremover, og på mange hjelpsomme venner. 

 

 

#male #nabolaget #hus #7020-r50b #paria #blikkontakt #kjendis 

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
Tante Jul

Tante Jul

41, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits