Tante Juls helårsblogg

Gjett hvor mange dager det er igjen til julaften!

Det er to hundre og tjueto dager, og det synes jeg nesten vi skal feire. Hvorfor det, sier du? Jo, fordi jeg liker tall med flere av samme tall. 111 er en fin alder for hobbiter. 222 er populært blant dartspillere, i alle fall var det det der jeg spilte i Tyskland. Der var det nemlig skikk og bruk at den som endte med 222 poeng i rest etter en hvilken som helst runde skulle spandere en øl på dem han spilte med. 333 er også fint, for det er tre tretall, og jeg er veldig glad i tretall. Folk som er opptatt av satanisme og slikt mener også at det er tegnet for "det lille dyret", men det bryr jeg meg ikke om. Da er 666 mer belastet.

Men nok om det. 222 dager igjen til julaften, og det er mai og nesten granskuddsesong. Da tenker jeg som så at jeg vil koke en omgang granskuddkarameller i nærmeste fremtid, og at granskuddkarameller er en fin premie å sende avgårde. Dermed er den siden av saken avgjort. Så mangler vi bare et passende spørsmål. Hmm...

Okei, jeg er i det kristne hjørnet i dag, merker jeg, og derfor spør jeg:

Hva står det i Evangeliet etter Lukas, kapittel 2, vers 9?

Svar vil jeg ha innen fredag kveld, altså den 18. mai klokken 18.00. Husk mailadresse.

Tusen takk for all omtanke dere har sendt for den flinke lille sønnen min, han har det mye bedre nå. Faktisk så godt at han skal i barnehagen i morgen - han får jo ikke misse 17-maifeiringen der!

Rundt totiden i natt våknet jeg av at Ruben skrek og hadde vondt. Jeg trenger sikkert ikke å gå inn på hvor han hadde vondt, men jeg vurderte det i alle fall slik at jeg ringte legevakten og de mente vi kunne komme inn. Legen der skjønte ikke helt hva det kunne være, så han ringte først en barnelege og så en kirurg på sykehuset i Fredrikstad. Etter en del venting fikk vi sette oss i bilen og kjøre dit i stedet. På sykehuset fikk to leger til kikke på ham og begge var enige om at de ikke riktig skjønte hva som var galt. Dermed fikk vi et rom der vi kunne hvile oss til etter vaktskiftet, når barnekirurgen kunne komme. Før vi kom inn på rommet var klokken blitt seks, og kirurgen kom rett etter åtte. Han sendte oss til ultralyd, som heldigvis var på rommet ved siden av oss så vi kunne vente på samme sted. Vel ferdig på ultralyd var klokken over ni, og fremdeles var det litt uklart hva som var galt og hva som kunne gjøres. En stund etter ELLEVE kom siste (femte, altså) legen og ga oss beskjed om at vi kunne dra hjem, skylle... stedet jevnlig i noen dager, og om det blir verre eller om det ikke bedrer seg skal vi ringe dem igjen så skal de vurdere et lite inngrep.

Det var en slitsom nat, morgen og formiddag, men vet dere hva? Jeg er så STOLT av sønnen min! Han gråt når det gjorde vondt, men bortsett fra det var han et oppkomme av tålmodighet, tillit og optimisme mens alle disse menneskene håndterte ham, på fremmede steder og i fremmede miljøer. Jeg er sikker på at ikke alle barn ville taklet det like bra.

Min egen lille skatt.

Det er sol i dag, i alle fall litt, og i går var været strålende. Det passer utmerket, for nå skal jeg avgårde og hente møkk!

En venn av Mannen har masse hester, og i år skal jeg omsider få puttet litt gjødsel i grønnsakshagen min. Sent ute, javel, men det skal nok ordne seg. Det er faktisk bare en uke siden siste frostnatt, så SÅ ille er det ikke. De tingene som ikke skal sås på friland står i vinterhagen og spirer, og med litt møkk i jorda håper jeg ting setter fart når det først kommer nedi.

Om jeg ikke har feilberegnet, da, og gjødsler så kraftig at frøene blir svidd. Da blir det ikke mye avling i år.

Se og lytt, og gå og legg deg etterpå.

Vi har et persisk teppe som ligger på stuegulvet. Det er rødt og ganske gammelt, og litt sånn avlangt.
For noen dager siden løp Ruben i full fart langs kanten på dette teppet, og utbrøt begeistret: "Jeg springer rundt og rundt!"

"Du springer ikke rundt," kommenterte Sixten øyeblikkelig, "du springer i rektangel."

Han har nok fulgt godt med når de har hatt rom og form som tema i barnehagen, ja.

Bare så det er sagt, liksom.

Tja, jeg kan jo si det på svensk også. Finlandssvensk!

Jeg satt nettopp og sang Byssan lull for barna mine, og av en eller annen grunn poppet Som en gummiboll opp i hodet på meg. Nå har jeg forhåpentligvis fått plantet den i hodet på et par av dere andre, også :-)

Jeg har sagt det før, og jeg kan godt si det igjen: Ebay er farlig! Og kombinert med Paypal er det dødelig.

Tante Jul har nå gått til anskaffelse av ikke mindre enn ett hundre juleduft-smeltevoks-dingser (sånne uten veke, altså), bare fordi de liksom lå der på ebay og ventet uten at andre hadde budt på dem. Ett hundre stykk, faktisk, fordelt på femti forskjellige lukter. Etter at budrunden var vunnet (mitt bud var det eneste, burde jeg tatt det som et hint? Eller har årstiden noe med saken å gjøre?) kom jeg i tanker om at det finnes MANGE dufter der ute som jeg absolutt ikke kan fordra. Sjansen for at mange av disse femti faller i den kategorien er ganske stor.

Forresten lyver jeg litt når jeg sier at det var femti juledufter. Det er femti ulike "Holiday favourites", fordelt på Halloween, jul og vaniljedufter. Selv om de er ganske små er det over en kilo med voks til sammen, og lukten da jeg åpnet pakken var overveldende. Den satt igjen i nesehårene mine i over en time etterpå; det var underlig med duftakkompagnement til zumbatimen.

Jeg var litt engstelig for hva jeg ville synes, jeg hater å innse det når jeg har gjort et dumt kjøp, men jeg måtte jo teste. Valget for første forsøk falt på en ganske "safe" duft, en av vaniljevariantene.

Jeg pustet lettet ut (eller inn, omstendighetene tatt i betraktning) da en behagelig mild vaniljeduft steg opp fra brenneren og spredte seg rundt i rommet.Nå gjenstår det bare å se om de førtini andre duftene holder mål...
Men jeg må nok skaffe en brenner som er beregnet til formålet; denne ble for varm etter en kort stund. Jeg antar at Yankeecandlelove er stappfull av tips.

I dag har Mannen hatt bursdag. Siden anledningen bød seg var vi ute i går, bare han og jeg - for første gang siden juli i fjor - og spiste tapas og drakk litt øl. Litt musikk fikk vi også hørt på. Det var hyggelig. Grunnen til at vi kunne gå ut var at Mannens foreldre kjørte hit helt fra Skara for å gjøre stas på sønnen sin; de passet barn mens vi var ute i går kveld og feiret med oss i dag.
Helt siden Mannen var ganske liten har han visstnok hatt samme ønske for bursdagskaken sin hvert eneste år:

Godistårta!

Dette er en fantastisk sak, med marengsbunner, krem, banan, hjemmelaget sjokoladesaus... Og godis, naturligvis. Mengder av godis. Vi formelig vibrerte av sukkersjokk hele gjengen, i en time etterpå :)

Takk for besøket, R og E!

I'm a-living in a cardboard box

Jeg har vært altfor dårlig til å ta (og vise frem!) bilder av barna mine i det siste.
De gjør jo så mye rart, og de er jo så fine!

Som oftest når kameraet kommer frem er det fordi de vil ta bilde av meg.
Her er ett i Ruben-perspektiv. Han kan sikkert bli en begavet mykporno-fotograf, så flink som han allerede er til å få puppene mine til å se større ut.

Det hender at de tar bilder av hverandre også.

Flaks at ikke blitsen automatisk kommer på i dagslys...

Nå skal jeg gå og legge meg, tror jeg. Eller så skal jeg spise enda mere sjokolade så jeg virkelig får veid opp for dagens treningsøkt.

I dag vil jeg få slutt på de angstfylte døgnene dere stakkars lesere har gjennomlevd fordi mitt seneste innlegg om sommerdekk og snøvær ble etterfulgt av dyp og langvarig taushet.

Tausheten har skyldtes at jeg har brukt tiden min på jobb, trening, familie og søvn - kort sagt har jeg i de seneste ukene faktisk hatt et liv. Visse deler av dette livet har vært ganske harde å komme seg igjennom, men jeg tilkjemper meg tro på at det kommer til å bedre seg nå. Veldig snart. Andre deler av det derre livet har vært svært gode å ty til når de harde delene skulle renskes ut av hodet. I dag har jeg for eksempel gjort dette:

Nåja, knapt så elegant, kanskje, men dere skjønner prinsippet.

Rent bortsett fra det har jeg nå brått TO (eller kanskje tilogmed tre?) liktorner på høyre fots lilletå. Den er øm, stor og rød, og da jeg kikket nærmere på den i går kveld assosierte jeg til elefantmannen i miniatyr. Fysj. Jeg trenger jo ALLE tærne mine.Håper den blir mindre øm snart.

I morgen er det Den Store Garasjesalgdagen her i Sarpsborg. Alle som har lyst, og som har noe å selge, har (hatt) muligheten til å registrere seg på et oversiktskart, med adresse, kontaktinformasjon, egne åpningstider og hva en har å selge, og det er over 70 registrerte garasjesalg fordelt i Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler! Det kan lett bli en artig dag, om en har litt penger til overs og trenger et påskudd for å komme seg ut av døren. Selv blir jeg kanskje sittende hjemme med restene av ostekaken jeg har laget i dag, eller så blir det en Nordby-tur med søster og nieser. Man vet jo aldri.

Barna og jeg har hatt et deilig opphold hos mine foreldre i Telemark mens Mannen har vært i Danmark og slått seg helseløs på et speedwayløp. Muligens mer om dette senere. Nå er det derimot tid for å karre seg hjemover - i sludd og slapsevær og med sommerdekk. Det kan bli en interessant tur. Jeg akter å ta det så rolig som jeg barfe kan, og vi skal heldigvis ikke rekke noe. Ønsk meg lykke til.

"April macht wie sie will" sier de i Tyskland. Og det er jammen sant.

Første april i dag, og jeg måtte plutselig løpe ut og ta inn klesvasken på grunn av snø. SNØ!
Krokusen, snøklokkene og hestehoven blomstrer og har gjort det en stund, tulipaner, iris og valmue er på vei opp, og vi har hatt et deilig vårvær en god stund nå. Og så bestemmer det seg for å snø igjen.

Jaja. Hun april får vel få lov til å herje litt da, om hun absloutt må...

Dere vet det der med at en god latter forlenger livet, og så videre?
Jeg sitter og ler meg nesten ihjel her, med Damnyouautocorrect.com. Det er den morsomste "skal bare" jeg har hatt rundt leggetid siden... sist jeg var inne på samme siden.

Så nå skal jeg bare bla meg gjennom et par sider til, og så skal jeg legge meg, jeg lover!

Jeg har nettopp sittet oppe altfor lenge og sett på Pride and Prejudice.

Øynene mine svir og verden er liksom litt ullen i kantene, kroppen min utfører bevegelser i et litt annet tempo enn jeg tror den skal gjøre, og hjernen min har blitt til havregrøt. Lunken havregrøt.

Jeg kjenner meg selv, og jeg vet at jeg ikke takler særlig bra å få for lite søvn (sannsynligheten for at jeg blir vekket et par ganger før jeg skal stå opp klokken seks er ganske stor, attpåtil). Så hvorfor gjør jeg slikt?
Jo, fordi jeg fortjener det. Alle mødre burde få anledning til å sitte helt alene og se en Jane Austen-film iblant.

Bare så det er sagt.

(Sukk... Se det kjærlighetsfulle blikket han sender Elizabeth da hun har reddet lillesøsteren hans fra en ubehagelig situasjon)

I forrige post viste jeg frem et bilde/en tegning og spurte om dere kunne gjette hvem det var.
Som det fremgikk av kommentarene var det ikke en særlig vanskelig oppgave, og svaret var MEG!
(Eller "deg" siden det var andre enn jeg selv som gjettet, og vi må passe på å ikke la grammatikken skeie helt ut her, synes jeg...)

For noen år siden var jeg modell for en smykkekolleksjon for en venn og forretningsforbindelse av foreldrene mine. Det var gøy og jeg fikk en masse smykker som lønn. Fotografen var faren min, og siden han driver og leker med en masse nye teknikker for tiden har han funnet frem noen av de gamle bildene og fikset på dem. Her er ett i farger også:

Rent bortsett fra det har jeg gått og blitt aldeles forskrekkelig forkjølet, helt plutselig. Jeg skylder på jobben, for jeg hadde medarbeidersamtale på fredag, og siden det var fint vær og vanskelig å få fred på kontoret tok vi samtalen utendørs. Det viste seg etterpå at to timer i sol og litt vind på brygga var akkurat det som skulle til for å trigge tidenes forkjølelse. Utpå kvelden frøs jeg selv om det var ganske varmt og jeg hadde teppe på meg, og da jeg våknet i går var det snørr og tårer som gjaldt. Jeg nyser opptil syv ganger på rappen med jevne mellomrom (det var litt nifst å kjøre bil i går) og føler meg generelt ganske tufs. Håper at det går over til i morgen, for arbeidsuken ble avsluttet med en situasjon som jeg er spent på å se utfallet av...

Den av dere som greier å gjette hvem dette er får... en gratulasjon!

Som jeg visst har nevnt (les: skrytt av) tidligere har jeg såvidt kommet i gang med å trene relativt jevnlig. Det har blitt en del Zumbatimer, gjerne kombinert med noe mage/rygg eller stram opp etterpå. Jeg konstaterer at Zumba er gøy, akkurat som alle hadde fortalt meg fra før, men at jeg ikke blir sliten av det. Joda, jeg får opp pulsen, og jeg blir rød og varm, og jeg føler meg bra etterpå. Men jeg blir ikke ordentlig sliten.

Ordentlig sliten ble jeg derimot i dag. I dag prøvde jeg noe nytt, nemlig, som jeg... også nevnte i forrige innlegg. Timen het Tabata som angivelig betyr utmattelse, og den funket, gitt! På tross av ekstra uttøying etterpå mistenker jeg at jeg kommer til å ha vanskeligheter med å gå i morgen. Jeg googlet tabata for å se om jeg kom over noen bilder jeg kunne putte på bloggen, men det jeg fant var mest dritsexy damer med lite klær. Det sier ikke så mye om selve aktiviteten.

Sånn ellers er det 285 dager igjen til julaften nå. Tiden flyr.

Nå får jeg ta meg sammen her. Livet mitt er riktignok ganske fullt for tiden, men jeg burde da klare å slenge sammen et innlegg innimellom allikevel. Derfor sitter jeg her på morgenkvisten med en glovarm sovende sønn ved siden av meg og knoter med tastaturet.

Hvilke av hverdagstrivialitetene mine jeg skal dele med dere er jeg derimot usikker på. Jeg har vært flink til å trene jevnlig i det siste, en kombinasjon av en behjelpelig mann og åpen barnepass på treningssenteret har gjort det mulig. I forgårs fikk jeg tilogmed vite at de har åpnet opp for barnepass en kveld til, som jeg har mast på dem om, hurra! Så da har jeg en stående utfordring fra en av instruktørene om at jeg må bli med på den timen som beskrives som "...for de tøffeste jentene og guttene" fra neste onsdag. Jepp.
Jeg liker best timer i sal, apparater er grusomt kjedelig. Men siden jeg eier en Gymboss intervalltimer får jeg litt ut av det også, når det ikke er alternativer. I stedet for 15X3 repetisjoner tar jeg fire runder med 20 sekunder aktivitet og 10 sekunder hvile, og riktig mye vekt.

Nok om trening. Har dere lagt merke til det nye fremstøte til Kiwi, med "bleieavtale" for bind og tamponger? Det var da virkelig på tide at noen tok på seg den oppgaven, og jeg er i grunnen ikke overrasket over at det ble dem. Byen (Fredrikstad, altså) er tapetsert med "Det koster å være kvinne"-plakater, og det var vel ikke tilfeldig at det ble lansert i begynnelsen av mars, heller...

Vet dere hva? Jeg var visst ikke helt i slaget for å skrive nå, allikevel. Men siden det rett som det er dukker opp ting jeg har lyst til å fortelle dere vil jeg prøve å minne meg selv om å gjøre det med en gang så det ikke blir gammelt nytt i mitt eget hode. Nå vil jeg kose litt med den altfor varme lille gutten min.

Ha en fin helg!

Dere vet de der duftlysene på glass som heter Yankee Candle? Jeg har luktet på dem i butikker av og til, men aldri endt opp med å ta med noen hjem. Vel, det som skjedde forleden dag kan tjene som eksempel på hvor virkningsfullt MLM kan være!
Jeg "skulle bare" surfe litt på nettet slik jeg iblant gjør om kvelden, og så snublet jeg over en blogg som er skrevet av en som virkelig ELSKER disse lysene. Hun skrev med begeistring og innlevelse om hvilke fantastiske duftopplevelser hun får, og nølte ikke med å utbasunere at hun er avhengig av Yankee Candle. Og, vel, hun er smittsom. Før jeg visste ordet av det hadde jeg klikket meg inn i en nettbutikk og bestilt meg noen små lys for å prøve dem selv.

Marie heter bloggersken og duftlyselskeren, og nå har hun sannelig konkurranse også!

Hvis du klikker på bildet over kommer du rett til konkurransen.

Det eneste vi trenger å gjøre for å bli med er å spre ordet om Yankee Candle-bloggen,
og premien er naturligvis duftlys. Jeg vil i alle fall veldig gjerne vinne!

For dere som lurer på hva MLM betyr så er det "Multi Level Marketing", eller gode gammeldagse anbefalinger. Det finnes drøssevis av firmaer der ute som bare baserer seg på denne typen reklame, gjerne firmaer der du må bli medlem og så tjener du provisjon etterhvert som du får flere mennesker til å melde seg inn. Ofte er det en hårfin grense mellom handel og pyramidespill i sånne firmaer og en sunn dose skepsis er å anbefale.
Når det er sagt var dette bare en digresjon. Marie er ikke engang sponset av Yankee Candle, men om du spør meg så burde hun vært det!

Og bare fordi jeg kom til å tenke på en sang da jeg postet forrige innlegg må jeg dele dette bandet med dere. Jeg vet at de visstnok har endret stil en del siden dette albumet (i tillegg til å skifte ut nesten alle bandmedlemmene), men den gangen var de i alle fall veldig bra!

...Og HER er den sangen jeg tenkte på! Hør på teksten og gjett hvor assosiasjonen kom fra:

Ett av de tidligere bandmedlemmene, Tirill, har gitt ut opptil flere solocd'er som jeg eier og elsker, og har nettopp sluppet en cd med sitt nye band Autumn Whispers. Klikk og lytt!

I går, da jeg slett ikke hadde tid til noe så trivielt som å blogge, var det tre hundre dager igjen til julaften.
I dag er det 299.

Det er i grunnen ganske lenge, men vet dere hva? Det gjør ingenting! Lenge før den tid blir det nemlig både vår, sommer og høst, og jeg gleder meg til alt sammen!

Jeg har tyvstjålet et bilde fra weheartit, som jeg legger ut her til ære for min sommefuglelskende kollega:

Og så ett til, for meg selv:

Ha en deilig natt!

Jeg føler meg dorsk og lat og ganske ubrukelig akkurat nå (sannsynligvis fordi jeg i stedet for å trene har spist is og ostepop), og derfor vil jeg sette opp en liste over ting jeg har gjort i dag:

*Spist frokost med familien
*Lagt sammen klesvask, minst tre maskiner
*Hengt opp to klesvasker, satt på to-tre maskiner
*Sortert åtte poser med klær, Mannen fikk kjøre fem poser til innsamling
*Gått en lang tur med Ruben i vogn så jeg fikk luft og han fikk hvile (han har hatt feber i noen dager)
*Skaffet noen nye skiferplater til bålplassen vår
*Ryddet i hagen, kastet litt søppel, tømt noen potter, fjernet noen visne stengler
*Laget middag
*Vasket terrakottapotter og begynt tetningsprosess med "vandglas" fra Matas
*Ryddet en del i vinterhagen for å klargjøre for såing
*Spilt litt Nintendo Wii med Sixten ("hjulpet" ham)
*Renskrevet årsrapport for menighetsrådet og sendt det til kirkekontoret
*Lest en masse om gudstjenesteordningen fordi jeg skal på møte i gudstjenesteutvalget i morgen.

Se der! Vips, så føler jeg meg mye bedre. Om jeg nå bare får tatt litt situps og armhevinger før jeg legger meg, så blir det nok enda bedre, skal du se...

Jeg vil ha tilbake kroppen min!

I dag er det (har det vært) den tjuefjerde februar. To måneder siden julaften og tre hundre og fire dager til neste julaften.

Det er like pussig hvert år, hvor plutselig det blir lysere. Hvert eneste år rundt vintersolvervstider føles det som en vits at det fra nå av skal bli lysere for vi har jo månedsvis med mørke og tristhet foran oss. I løpet av den siste måneden nå har det gått fra stupmørkt på vei til jobb og like mørkt på vei hjem igjen til nesten lyst om morgenen og fremdeles dag någ jeg er ferdig på jobb. Det er så deilig!
Jeg er en ganske flittig luebruker (hater bihulebetennelse og kalde ører), men i dag tok jeg faktisk av meg luen helt bevisst da jeg gikk fra bussen og hjem. Jeg passet på å nyte det.

For å vende litt tilbake til juletemaet fra begynnelsen av innlegget vil jeg vise dere bilder fra en tur moren min og jeg var på i juleferien. Hjemme hos foreldrene mine foregår det mye turgåing, små lufteturer i nærområdet eller litt lenger turer i... nærområdet. De har et ganske stort nærområde.

Stort og fint. Masse natur, furutrær og vann og slikt. Og en smal hengebru som iblant er litt skummel fordi den strekker seg over et lite juv med en elv i bunnen og en kan se ned mellom plankene. Den var ikke skummel på denne turen.

...at noen lenket fast en båt til en liten furu ved en elv.

Det er lenge siden nå.

Jeg satt her og lurte på hvorfor jeg ikke bare rev meg løs fra laptop'en og gikk i seng. Faktisk lurte jeg så veldig at jeg spurte meg selv høyt: "Venter jeg på noe?"

Vel, jeg vet ikke jeg, men jeg ville i alle fall bare sjekke spamfolderen min før jeg ga meg for kvelden (jeg gjør det ganske ofte, mest for gleden ved å slette søpleposten), og der lå det sannelig en mail fra Zazzle.com. De havner vanligvis ikke i spam, og jeg har handlet der noen ganger før og vært relativt fornøyd. Da det nå brått var 25 % rabatt på alt i ett døgn fikk jeg sannelig bestilt en masse etiketter med kristtornen min på, både adresselapper og merkelapper til karameller og lignende. Kjempekjekt!
Nå håper jeg at jeg har rett når jeg antar at frakten ikke skal regnes med i 200-kronersgrensen...

Nå er det lenge siden jeg har puslet puslespill på Jigzone, gitt!
Jeg kom på det isted og tok det som enda et tegn på at jeg leker for lite, så jeg tok en tur innom. Og de har ødelagt hele nettsiden!!

Joda, puslespillene er der fremdeles, med samme store gode utvalg i motiver og antall brikker og slikt. Men de har satt på en bevegelig reklame på siden, for øyeblikket med noen superdramatiske klipp fra en ny film. Er de ikke klar over hvor irriterende det er? Å konstant ha noe som distraherer i synsfeltet mend en prøver å fokusere? Når tanken bak i alle fall mine besøk på en puslespillside er å slappe litt av, da har i alle fall en slik reklame stikk motsatt effekt. 

Her er allikevel dagens puslespill. Det blir nok en stund til neste.

For å besvare mitt eget spørsmål fra gårsdagens post:

Nei.

Jeg er ikke bra nok til å dra på jobb.

Kvalme i en time hver gang jeg spiser noe er ikke et godt tegn.

Blæ.

(og jeg er ikke gravid.)

For noen dager siden postet jeg en liste der jeg blant annet skulle ramse opp de fem favorittlekene mine. Jeg greide ikke engang å komme på fem stykker, og det har plaget meg siden. Jeg er overbevist om at det er viktig å leke, med tanke på mentalt og fysisk velvære, og det at jeg slet sånn med å komme på leker anser jeg som et faresignal. To av tingene jeg kom på var attpåtil kjøkkenredskaper...

Derfor har jeg bestemt meg for å ta grep, og de siste dagene har jeg både lagt puslespill med Mannen (han fikk vondt i hodet etter en stund, men det var hyggelig så lenge det sto på), spilt Nintendo Wii (alene, etter at barna hadde sovnet), og blåst såpebobler ut av vinduet. Nå er det nemlig så mildt at de ikke sprekker med en gang.

(bildet er fra weheartit)

Jeg var hos legen på mandag og hun sykmeldte meg resten av uken, med beskjed om at jeg kan bryte sykmeldingen og gå på jobb hvis jeg føler meg bra nok. Så nå har jeg et kjempedilemma. Jeg er helt klart bedre, men fremdeles sliten etter en rekke søvnløse netter og hasteturer på do. Er jeg bra nok? Eller ikke?
Mens jeg kjenner etter vil jeg leke litt til. Kanskje jeg skal finne frem marmoreringsfargene mine?

Det har gått opp for meg at jeg har GLEMT å vise frem de fantastiske kakene jeg fikk av min kjære venninne Britta!

Hun har investert i en egen printer med spiselig blekk, og den bruker hun til å printe på rispapir. Rispapiret kan så klistres på kaker med passende fasong for å lage aldeles unike gaver eller ting å servere ved spesielle anledninger.
Siden jeg er Tante Jul sendte hun meg et par ferdige kaker med julesanghefter!

Men det er klart at en så kreativ person som Britta er nødt til å finne flere (mange!) bruksområder for noe så fiffig som en matprinter, og jeg vet at hvis jeg hadde hatt syklubb eller strikkekafe hjemme hos meg hadde jeg måttet skaffe disse:

Eller hva?

Det fine er at dere som faktisk driver med strikking og slikt KAN skaffe dem. I Brittas ETSY-shop, nemlig!
De kommer ferdig trykket på rispapir, med oppskrift og all ting.
I shoppen er det også masse annet fint, noe som sendes fysisk, annet som du kan få tilsendt på mail og printe ut for eget bruk. Mye av det Britta har laget er Halloween-relatert, naturligvis, noe er til jul, og en hel masse er fantastiske Harry Potter-ting! Hvis du ikke allerede har klikket på linken synes jeg du skal gjøre det nå.

Det gjelder forøvrig begge linkene. :-)

Bedre sent enn aldri...

Her er den obligatoriske "en kjendis er død"-posten fra Tante Jul også.

Dette er en av de sangene jeg selv husker best fra da den var ny. Muligens fordi jeg for nylig hadde sett serien Nord og sør på tv, og trodde at Whitney sang "Justin my man" (en av karakterene het Justin, jeg tror det var han slemme fyren som hun pene damen var gift med). Men muligens også fordi det er en ganske fin sang.

Siden jeg har tilbrakt flere timer de siste dagene med å bla drømmende gjennom årets frøkatalog fra Zimtrade passer det jo også godt med blomstertemaet i denne videoen.

Uansett; hun ga oss mye fint å høre på, hun Whitney. Jeg håper at datteren hennes (det var vel bare en?) klarer seg uten mamma.

Altså, hva er poenget med å være dårlig i tre dager først, og SÅ få omgangssyken ETTERPÅ?

Her har jeg vært hjemme fra jobb i tre dager og vært uggen, og innbilt meg at det var på vei til å gå over. Først i natt kom de der ordentlige omgangssyke-symptomene, dere vet, som vi ikke trenger å gå nærmere inn på. Og hva er det første jeg tenker? Jo, "om det først er nå jeg blir syk, da burde jeg kanskje gått på jobb i de tre dagene allikevel, da?" Jeg er sikker på at kollegene mine vil være takknemlige, for smittebærer har jeg nok vært uansett, og jeg har ikke vært bra nok til å gå på jobb, men allikevel... Den tanken om at jeg kunne gjort en bedre innsats er vanskelig å legge fra meg. Jeg må nok lære meg å leve med den.

Nå vil jeg gå og se til Ruben og den blå og blodige tåa hans; han veltet en stol på den i går.Her i huset er alt bare fryd og gammen.

Jo, Suziluz hadde en sånn liste på bloggen sin for flere uker siden allerede, og hun nevnte at jeg også kunne bruke den. Så siden jeg allikevel bare sitter her akkurat nå kan jeg jo gjøre akkurat det.

1) VAD GJORDE DU FÖR TIO ÅR SEDAN? Jeg gikk andre semester på studiet Merkantil Tysk og Internasjonal Handel i Halden. Var singel men betatt av en dust som ikke var like betatt av meg (akkurat denne setningen kunne passet hvor som helst i en femårsperiode rundt den tiden). Bodde på en liten men i grunnen ganske koselig studenthybel og var i ferd med å komme meg etter smellen jeg hadde fått på nyttårsaften da noen var uforsiktige med fyrverkeri og jeg fikk en rakett i ansiktet.

2) VAD GJORDE DU FÖR ETT ÅR SEDAN? Skaffet min første tatovering, hadde tannverk og måtte trekke den siste visdomstannen min, tok opp et lån for å få fortgang i kjøretimene mine (har bare ett avdrag igjen nå!) og slet meg gjennom en aldri så liten vinterdepresjon. Men jeg var optimistisk og bygget opp forventninger foran Harens år som startet akkurat da.

3) FEM SNACKS DU GILLAR: Kake, is, sjokolade, lakris... Det meste som er søtt og usunt, i grunnen. Men det hender at jeg glimter til og stapper i meg overraskende store mengder popcorn eller potetgull også.

4) FEM SÅNGER DU KAN HELA TEXTEN TILL: Byssan lull og diverse andre nattasanger, Wrecking Ball (Emmylou Harris sin versjon), The song of wandering Aengus (med Tara sin melodi), Durch den Monsun (Tokio Hotel), Ohne Dich (Rammstein).

5) FEM SAKER DU SKULLE GÖRA OM DU BLEV MÅNGMILJONÄR: Mangemillionær? Oi... Om jeg hadde vunnet sånn tre-fire millioner vet jeg nesten i detalj hva jeg skulle gjort. Det inkluderer å betale all gjeld, gi penger til eller betale gjeld for dem jeg er glad i, pusse opp huset, la Mannen få den store garasjen han ønsker seg, sette av penger til skolegang og et snev av trygghet for barna mine. Når jeg vel hadde vennet meg til å ha penger ville jeg nok endret på ting som arbeidsmengde eller -type, og jeg ville definitivt økt reiseaktiviteten betraktelig, både med og uten familie.

6) FEM DÅLIGA VANOR: Jeg piller meg i nesen så snart jeg tror at ingen ser i min retning. Jeg spiser mengder av godis, ofte på ren automatikk uten egentlig å ha lyst på det engang. Jeg sitter oppe litt for lenge om kveldene bare på trass for å få "egentiden" min. Jeg går rundt og ergrer meg over andres feil og mangler i stedet for å si ifra. Jeg prioriterer mine egne "skal bare" foran barna iblant, særlig rundt leggetid, så de blir enda trøttere og vanskeligere å legge etterpå.

7) FEM SAKER DU GILLAR ATT GÖRA: Lese, bake, gå tur, plukke ting som kan spises, kose med barna mine.

8) FEM SAKER DU ALDRIG SKULLE KLÄ DIG I, ELLER KÖPA: Sånne tights som går til litt under kneet med blondekant nederst. Sko med kilehæl (jeg greier rett og slett ikke å synes det er fint). Lang dunkåpe i blank svart og med asymmetriske sømmer - det er billigere å bare klippe opp og tape sammen noen søppelsekker. Poncho eller kashmir-cape. Heldrakt med strikk i midjen.

9) FEM FAVORITLEKSAKER: Elvisp, komfyr, laptopen min, marmoreringsfarger (DET var lenge siden, det!)...
Jeg konstaterer at dette var det vanskeligste spørsmålet, og tar det som et klart tegn på at jeg må leke mer.

10) TIO PERSONER JAG VILL SE GÖRA DEN HÄR UTMANINGEN: Jeg synes at Gulltopp, Kia, A, Fru Lyng og Kristin  skal lage lister, og ellers er dere andre hjertelig velkommen til å gjøre det samme. Hvis dere sier ifra her i kommentarfeltet når dere har gjort det blir jeg glad, og så kommer jeg og leser hos dere.

Jeg er hjemme fra jobb på andre dagen, med skikkelig pussige symptomer. Kvalme og svettetokter, mild feber, sliten og øm i kroppen. Jeg har ikke vært så kvalm at jeg har måttet kaste opp, og avskriver forsåvidt omgangssyke som alternativ (selv om det går i barnehagen og dermed kanskje er på vei hitover også). Men siden jeg ikke har forkjølelsessymptomer føles det feil å kalle det influensa også. Om jeg hadde vært snørrete og sår i halsen ville jeg nok ikke nølt så mye med å diagnostisere meg selv, men dette er bare merkelig.

Hele gårsdagen ble tilbragt liggende på sofaen med en veldig spennende serie, og jeg la meg klokken ni. I dag er jeg litt bedre, men det blir ikke mye aktivitet på meg allikevel. Det er meningen at jeg skal på menighetsrådsmøte i kveld, nemlig, og jeg satser på å samle krefter til å orke det.

Men ellers går det fint, altså! :)

Jeg har skaffet meg den berømte Seche Vite hurtigtørkende overlakken, for den skal jo være så fabelaktig praktisk.

Etter hva jeg har hørt andre si skal jeg kunne ta på base coat, to lag lakk og seche vite på toppen, og være klar for å hoppe tilbake til barna på et kvarter. Ett kvarter fra begynnelse til slutt, altså, fordi denne lakken liksom tørker lagene som er under også.
Vel, det stemmer IKKE.
Den slutter å være klissete ganske fort, det er sant. Men den er fremdeles myk, og det er lakk-lagene under også, og alt lar seg skyve bortover neglen i stygge skrukker. 

"Men hvorfor skal hun drive og skyve på neglelakken, da," tenker du kanskje nå.
Jeg gjør jo ikke det. Men det var det her med de små barna. De skal ha hjelp med buksene på do, eller de skal skiftes bleie på, eller så må en hente et eller annet til dem, gjerne fra en boks med lokk som skal tas av. Jeg har nå håpefullt testet overlakken på tre ulike fargete neglelakker, og noen er verre enn andre. Det kommer kanskje an på hvor mange lag som er under også. Ett strøk basecoat, ett strøk mørk grønn og to strøk gjennomskinnelig lys grønn med glitter i er åpenbart for mye for seche vite. Det er nå over en halv time siden jeg var "ferdig", og en del av neglene mine ser virkelig ikke bra ut. Med små barn i huset kan mye skje på en halvtime...

Altså, jeg er overbevist om at mine barn er søtere enn alle andre barn til sammen. Jeg har lov til å synes det, ikke sant? Ikke noen uskrevet regel om at en skal late som om andres barn er like fine?

Iblant får de det for seg at de skal stå og rope til hverandre. Det varierer litt hva de roper, men det kan være ganske underholdende. Dagens ropesession lød som følger:

Sixten, 4 år: "Oh, no you don't!"
Ruben, 2 år: "Oh yeah!"

Sixten 4 år: "Oh, no you don't!"
Ruben 2 år: "Oh yeah!"

Og så videre, i mange minutter.
Det virker som om alle timene med ikke-dubbet barnefilm har hatt en viss effekt...

Om litt over en time er det den trettiførste januar, som er dagen jeg har satt som deadline for å levere manuset mitt til gjennomlesning. Når jeg ser bort ifra skolearbeid er dette første gangen jeg lar et annet menneske lese noe jeg har skrevet med hensikten å kommentere og kritisere, og jeg synes det er kjempeskummelt! Jeg må stålsette meg for eventuell knusende kritikk, og håpe på mye konstruktivt og eventuelt litt ros. Som Selvesten sa:

"Jeg skal gjøre en så god jobb jeg kan, og så satser jeg på at vi fortsatt er på talefot etterpå..."

På tross av de skremmende utsiktene skal jeg kose meg de neste dagene med faktisk å LESE en bok eller to. Jeg tenker jeg starter med denne her, på bussen i morgen:

Den har jeg gledet meg til!

Jepp, da er det offisielt. Året mitt er slutt, og jeg får la dragene slippe til.

I går var det kinesisk nyttårsfeiring, det vil si, feiringen begynte visst på søndag som var nyttårsaften og slutter ikke før den sjette februar. Men det gjør vel ikke noe? Fest i over en uke!

For omtrent ett år siden skrev jeg et innlegg om at nå begynte harens år, som er mitt eget. Jeg har hørt at i ens eget år (året en blir født, året en fyller tolv, året en fyller tjuefire, året en fyller trettiseks...) kan det skje store ting som har betydning for livet videre, både positivt og negativt. Noen velger å være ekstra forsiktige akkurat det året, og se seg godt for når de krysser veien og slikt. Selv valgte jeg å satse på positive hendelser, og på å sette i gang så mange positive prosesser jeg kunne i løpet av året.

Og det ble faktisk et begivenhetsrikt år.

Jeg tyvstartet med å skaffe meg min første tatovering en ukes tid før harens år startet. Kanskje ikke så stort for andre, men for meg var det en markering av at jeg unnet meg selv noe jeg hadde ønsket meg lenge. Jeg er veldig fornøyd!

I mars tok jeg omsider førerprøven etter mange års ergrelse over å være førerkortløs og noen ukers intens pugging og øvelseskjøring, samt en hel liten formue i utgifter til kjøreskole. Og som flere av dere sikkert har registrert: Å ha lappen er faktisk svært annerledes enn ikke å ha den.

I juni ble jeg spurt om jeg var interessert i å bytte stilling innenfor det firmaet jeg jobber i. Det er faktisk første gang jeg har fått en reell sjanse til å stige i gradene i et firma; tidligere har jeg enten ikke blitt værende lenge nok på grunn av flytting eller studier, eller jobben har vært en dead end i utgangspunktet. At det tok over et halvt år før jeg faktisk kom i gang med den nye stillingen er en historie for seg; jeg rakk det i alle fall såvidt før dragene kommer :)

I løpet av våren og sommeren satte jeg litt system i å skrive på et barnebokmanus jeg har tenkt på i årevis uten å realisere. Jeg er fremdeles ikke ferdig, men det ga i alle fall en god følelse å se at det kan bli noe av det.

Etter en hel del besøk hos fastlege og spesialist (og etter pålegg fra sjefen etter at noen sladret) ble jeg delvis sykmeldt i noen uker på høsten. Det var kanskje ikke udelt positivt; jeg var fryktelig frustrert men trengte hvilen jeg fikk.

På høsten en gang ble jeg valgt inn i menighetsrådet (forleden dag oppdaget jeg at jeg var den som fikk flest stemmer, hihi!), og senere ble jeg puttet i gudstjenesteutvalget og i Grønn Menighet-utvalget, også. Det kan bli interessant å se hva det gjør med de nærmeste fire årene mine.

En ting til som jeg unnet meg var en tur helt alene til Bok- och Biblioteksmässan i Göteborg. Tidlig opp for å kjøre mange mil, en dag fullstendig fullstappet av inntrykk (og jeg traff tre flotte bloggere og forfattere/illustratører!), og en like lang tur hjem igjen om kvelden.

I oktober gjennomgikk jeg en ganske stor operasjon der jeg fikk rettet opp i en skade jeg fikk da jeg fødte Ruben. Inngrepet gikk bra, men jeg fikk holde meg hjemme fra jobb i to og en halv måned til! Jeg velger å se det som en positiv ting, jeg hadde ventet på klarsignal til operasjonen i et år før jeg fikk den. Resultatet er/blir et litt enklere liv fremover.

Mens jeg var rekonvalesent visste jeg at sjansen var stor for at jeg kunne legge meg ned og bli feit og lat og deprimert, derfor ga jeg meg selv en oppgave i løpet av sykmeldingsperioden: Jeg deltok i NaNoWriMo! Og gjennomførte det! I løpet av tretti dager i november skriblet jeg ned et helt råmanus til det som forhåpentligvis blir debutboken min, ord for ord, ett tusen seks hundre og sekstisju ord om dagen.  Det var noe av det lureste jeg gjorde hele året, faktisk, og det har gitt meg en utrolig følelse av faktisk å klare noe. Om andre er enige i at jeg har klart noe får jeg se når jeg lar min partner in crime Selvesten lese gjennom teksten om en uke!
For ikke å miste momentum ga jeg nemlig meg selv en ny deadline og satte i gang med å redigere med det samme. På slutten av måneden skal resultatet avleveres. Jeg innbiller meg ikke at det er ferdig, jeg ser selv ting som må skrives om et par ganger til, men nå skal jeg ha feedback fra et annet menneske. Gulp.

I desember arrangerte jeg (med uvurderlig hjelp av Kusine Josefine) adventskalender på tantejul.com. Selv om programmering og spørsmål, og til dels også premier var klart på forhånd var det litt av en jobb med påminnelser via bloggen, trekninger og utsending av premiene. Men det var kjempekoselig, og jeg er superglad for responsen jeg fikk!

Året ellers var naturligvis fylt av små og store hendelser som alle andre år. Noen av de minste kan kanskje vise seg å ha mer betydning enn det jeg tillegger dem nå, det vil nok vise seg. Noen hendelser, eller tendenser, kanskje, er vanskelige å sette fingeren på fordi de har pågått gradvis eller over lenger tid, og de kan være vel så viktige for fremtiden som en del av de innlysende tingene jeg allerede har nevnt. For eksempel har jeg fått minst en ny venn i år, og ingen nye fiender. Det er en god ting.

Alt i alt får jeg bare takke og bukke for året som har vært, og spenne meg fast foran Dragens år, som visst skal være fullt av action og hell for dem som tar imot. Bli med og ta imot, dere også!

Hihi, Mannen har blitt gruvearbeider. Bare se likheten mellom ham og Rammstein-dvergene i videoen til Sonne:

Slik ser man visst ut når man har jobbet med... Aluminium, tror jeg det var.

Flere dager denne uken har jeg vært så sliten at jeg har sovnet mens jeg har sunget nattasang for barna. Våkner igjen halv tolv, fullstendig desorientert, bare for å konstatere at jeg får komme meg inn i min egen seng. Det er nok smart å gjøre som kroppen befaler, men det betyr dessverre at jeg er tilbake i tralten med å ikke riktig ha noe liv utenom jobb, matlaging, barnestell og søvn.

Ti dager igjen nå, før jeg skal levere manus til gjennomlesing og få første feedback fra et ordentlig menneske, og jeg trenger et par gode skrive- og redigeringsøkter for å få det til. Jeg ser jo at det er masse igjen som bør fikses på, men det får bli i neste runde. Eller neste etter den. Det kiler litt i magen, uansett. Bare det å la noen lese og ta del i historien jeg har levd i mer eller mindre sammenhengende siden november, det er ganske nifst...

Å, i dag har jeg hentet to pakker på posten! Hurra! Jeg satser på å fortelle dere mer om dem senere.

Jeg har hørt på Rammstein på jobben i hele dag. Vi har hatt en monsterdag med masse nye utfordringer, og litt Rammstein er bra for å drive meg fremover.

Denne hadde jeg faktisk ikke hørt før, og den er riktig vakker.

Bare fordi jeg kan setter jeg meg til å svare på spørsmål. Oversette dem fra svensk gidder jeg ikke, det får bli som det blir. Jeg har helt enkelt rappet listen fra Suziluz, og dere er velkomne til å rappe, dere også :)

 1. Var är din mobiltelefon? På skrivebordet foran meg. Den er helt stille, og det passer meg bra.

2. Var är din andra hälft? På sofaen nede i stuen, sovende med en bok foran ansiktet, tror jeg.

3. Ditt hår? Fett og fælt, satt opp med en sånn plastklemme som jeg nesten alltid bruker fordi det er praktisk men ikke fordi det er fint.

4. Din mamma? Er vel hjemme hos seg selv, jeg forestiller meg at hun er ute og går tur eller sitter i stuen med ild i peisen og løser kryssord eller leser en bok.

5. Din pappa? Sikkert opptatt med et eller annet mer eller mindre vanvittig prosjekt :)

6. Det bästa du vet? Hm. Å sove? Å le sammen med noen jeg er glad i, kanskje. Og å dagdrømme. Og is.

7. Din dröm i natt? Husker ikke, det jeg husker best fra i natt er at jeg våknet mange ganger av at noen snudde på seg ved siden av meg eller at jeg fikk vondt i skulderen av å ligge rart. Vi var plutselig alle fire i samme seng og det blir litt trangt.

8. Din dröm/ditt mål? Det tør jeg nesten ikke å gå inn på. Men det hadde vært veldig fint å se noe jeg har skrevet bli utgitt. Og kjøpt og lest, ikke minst.

9. Rummet du är i? Kombinert soverom og kontor i andre etasje i huset vårt. Sengen er uoppredd og det er litt rotete her, men det er i det minste ganske rent og potteplantene er utørste.

10. Din hobby? Å lage usunne men velsmakende ting med masse sukker i. Å dyrke en liten andel av min egen mat. Og å skrive litt, sånn innimellom, når jeg greier å rive meg løs fra husarbeid og internett.

11. Din skräck? At det skal skje noe vondt med barna mine. Det er vel alle mødres skrekk, er det ikke?

12. Var vill du vara om sex år? Oi. Jeg har aldri vært god på sånne spørsmål. Fysisk vil jeg vel kanskje være på samme sted, med litt eldre barn og en litt (mye!) bedre betalt jobb. Mentalt vil jeg forhåpentligvis være et helt annet sted, der jeg er trygg på meg selv og hva jeg kan, og ikke lar meg vippe av pinnen like lett.

13. Var var du igår kväll? Hjemme med de søte barna mine.

14. Vad är du inte? Veltrent? Ond? Millionær?

15. En sak du önskar dig? Masse penger. 

16. Var växte du upp? Treungen i Vest-Telemark.

17. Det senaste du gjorde? Bestilte neglelakk på nettet.

18. Dina kläder? En uformelig men ganske behagelig grå bukse fra Helly Hansen, en utvasket lang grå singlet med en petroleumsfarget/turkis fleecegenser utenpå (Helly Hansen den også, faktisk), tykke sokker. 

19. Din tv? Har ikke tv.

20. Ditt/dina husdjur? Rolf, den deiligste og peneste grå katten som finnes!

21. Din dator? En Toshiba laptop som ble kjøpt brukt. Den har begynt å sprekke litt i plasten her og der, men den gjør nytten. Jeg liker den.

22. Ditt humör? Har skiftet fra ekstrem PMS til bare generelt ustabilt i løpet av de to siste døgnene.

23. Saknar någon? Jeg har et par venner som jeg fryktelig gjerne ville sett igjen snart...

24. Din bil? En grønn Volvo 850 med kromfargete baller. Helt sant!

25. Något du inte har på dig? Sminke.

26. Favoritaffär? Kiwi, for der kan jeg få gratis mat. Om jeg hadde hatt masse penger ville jeg nok tillatt meg å like en hel del andre butikker også, men for øyeblikket velger jeg å overse de fleste av dem.

27. Din sommar? Vi var en uke på et torp i skogen, og det er den mest ferieaktige ferien jeg har hatt på mange år. Neste sommer håper jeg på litt mere reising.

28. Älskar någon? Ja, det er vel klart!

29. Favoritfärg? Grønn!

30. När skrattade du senast? For en time eller to siden, mens jeg gjorde teite tryllekunster for barna for at de skulle slutte å slåss.

31. När grät du senast? Tror det ble litt tårer over en eller annen nyhetsartikkel i går, det blir det nesten alltid, derfor leser jeg sjelden nyheter. For min egen del er det vel noen flere dager siden.

...å ligge under en varm dyne og holde rundt et lite barn?

Jeg skulle "bare" legge barna mine, jeg, og så hadde Sixten litt vanskelig for å sovne så jeg krøp ned ved siden av ham for å synge litt ekstra for ham etter at Ruben hadde sluknet.
Og vips, så er klokken over ti og jeg har mest lyst til bare å legge meg, jeg også.

Rart, det der...

Atter en gang lever jeg litt i fortiden.
Det var en gang for mange år siden at uttalelsen over ble brukt om meg. Han som sa det hadde aldri snakket med meg før, og han har sagt unnskyld mange ganger i etterkant. I noen settinger har jeg nemlig masse personlighet, skal jeg si dere! Så mye at det nesten kan bli overveldende. Eller kanskje bare irriterende, det kommer an på personen som utsettes for meg. Andre ganger greier jeg nesten å oppføre meg normalt og gli inn i mengden.

Som på bildet under, for eksempel, der går det jo nesten ikke an å se hvem som er meg engang!

Oppdatering: OK, så var det ikke så vanskelig å se hvem som var meg. Dere har rett alle sammen; hvit kjole it is! Men jeg gled inn i mengden, ikke sant?
Dette var i... 2000, tror jeg, da firmaet jeg jobbet i hadde femtiårsjubileum og leide inn et eventfirma til å ta seg av festen. Først opp på scenen var en samling av fremstående representanter fra firmaet, dvs sjefene, resepsjonisten, en andelseier som kjørte motorsykkel, og "brekkedama". Fremstående ble altså ikke bare vurdert ut ifra stilling, men ut ifra hvorvidt kundene kjente igjen vedkommende. (Uffda, der gravde jeg visst en liten grav for mitt eget utsagn; jeg ble jo valgt fordi jeg ikke gled inn i mengden...)

Litt sent ute kanskje, men nå snør det tett her i Sarpsborg. Vi har fått et flere centimeter tykt teppe av slike lette lette fnugg, og da jeg kom hjem etter å ha gått de ti minuttene fra bussholdeplassen i dag så jeg ut som en snømann. Det er jo bare koselig det, så lenge en har ordentlige klær på seg.

Jeg har hatt en velfortjent (og uanmeldt) ferie fra bloggen siden nyttår; desember var en hard måned med stadig oppfølging av adventskalenderen. Men hyggelig var det, og jeg håper at alle vinnerne mine satte pris på premiene. Jeg satte i alle fall stor pris på deltagelsen, og syntes det var stas å sende avgårde karameller flere ganger i uka :-)

Nå er jeg tilbake i den harde hverdagen, det er ikke bare enkelt å komme på jobb og skulle prestere etter to og en halv måned hjemme i rekonvalesens. Dagene blir liksom så annerledes når jeg er nødt til å stå opp rundt seks, i stedet for å ligge og kose meg med barna til rundt åtte... Men så langt går det overraskende bra, og på torsdag skal jeg til kirurgen for enda en kontroll, så får vi se om han også er enig.

Nå skal jeg sitte her og glo ut i luften en liten stund, før jeg vil legge de søte barna mine. Ha en fin kveld, alle sammen!

Jeg er vel en dag for tidlig ute, men en god ting kan ikke sies for ofte, eller for tidlig:
Et godt nytt år ønsker jeg alle som er innom akkurat min blogg. Jeg synes det er riktig hyggelig å ha noen der ute å dele både fine og vonde ting med (selv om jeg sensurerer bort noen av de vondeste). Noen av dere har fulgt meg i flere år allerede, og jeg har fulgt en del av dere omtrent like lenge. La oss håpe at vi får mest fine og flotte ting å dele med hverandre i året som kommer!

Jeg lar Daithi hjelpe meg med å sette stemningen, som alltid er det en nytelse å høre ham. Jeg skulle uendelig gjerne vært i Oslo akkurat i kveld og hørt ham spille live, hvis du er der og mangler noe å gjøre så ta en tur på The Dubliner og hils ham fra meg!

Jeg har vært så innmari fornuftig de siste årene, og nesten ikke gått med høye hæler. Det henger nok også sammen med at jeg har små barn og at vi bor langt fra venner og barnevakter, så det har vært begrenset med anledninger til å pynte seg. Til gjengjeld klasket jeg til for noen helger siden og tok på meg de kjempefine høyhælte støvlene mine på Oslotur. Jeg vandret i timevis på asfalt, brostein, grus, skjeve fortau og så videre, og oppdaget at hælen på høyre støvel må ha forskjøvet seg eller ikke vært helt sentrert fra begynnelsen av. Ettervirkningen ble akutt betennelse i ankelen. Jeg har diagnostisert meg selv og har ikke vært hos lege (nå får det være NOK legebesøk for en stund!), men jeg hadde mye senebetennelse da jeg var yngre og kjenner igjen følelsen. Når det kjennes som om du har en pose potetmel inne i leddet, som knitrer når du beveger det, da er det betennelse på gang.

Supert.

Bare sånn for å ha gjort det tar jeg et slikt innlegg som er ute og vandrer. Jeg overtar stafettpinnen etter A.

Det beste med 2011:

Mesteparten av 2011 har vært mitt år, altså harens år i følge det kinesiske horoskopet. Derfor har jeg sørget for å gjøre masse ting som skal ha innvirkning på fremtiden min. Men sånn umiddelbart er det skikkelig stas at jeg endelig skaffet meg førerkort!

Det verste med 2011:

Vemmelige regninger og manglende finanser, og de siste 2 1/2 månedene da jeg har vært hjemme etter en operasjon. Rekonvalesens er KJIPT, skulle vært sendt bort på sanatorium slik som i gamle dager.

Svarte 2011 til forventningene?

Stort sett ja. Jeg forventet å gjøre så mye konstruktivt og spennende som økonomien og tiden tillot, og jeg har fått skviset inn en hel del. Nå vil jeg nevne at jeg som oftest passer på ikke å ha for høye forventninger, for jeg hater å bli skuffet.

Hvor har du tilbragt mest tid?

På jobb og på kjøkkenet. Og foran pc'en, gjerne det også på jobb og på kjøkkenet.

Hva kommer du til å huske best?

Jeg tror nok at det blir den fantastiske måneden November da jeg tilbrakte det meste av tiden min med å tenke, drømme og skrive mitt aller første fullstendige bokmanus, i forbindelse med NaNoWriMo. Om jeg greier å gjøre manuset leselig for andre enn meg selv og kanskje tilogmed å få en ikke helt udelt negativ tilbakemelding fra et forlag etterhvert, ja da kommer jeg nok til å huske det enda bedre.

Skulle du gjort noe mer?

Jada, jeg skulle alltid ha gjort noe mer. Trent, for eksempel, som jeg alltid gremmes over at jeg ikke gjør. Og så ville jeg veldig gjerne ha reist litt.

Hva gjorde du på bursdagen din?

Ikke noe særlig. Men dagen før hadde jeg middagsgjester og lagde veldig god mat og koste meg storlig med familien og venner.

Hvor har du reist?

Hmpf. Skara, Telemark og Skreia er vel de mest eksotiske destinasjonene jeg har vært på i år.

Hva gleder du deg til med 2012?

Vel, det er fremdeles omtrent halvannen måned igjen av harens år, og jeg gleder meg til å fortsette trenden med å gjøre eller påbegynne store ting. Nå når sykmeldingen min er over skal jeg rett over i en ny stilling på jobben og håper å finne masse glede og utfordringer i den. Ellers gleder jeg meg til at jeg skal bli helt bra (håper virkelig at det ikke blir noe mer tull nå!) så jeg kan hoppe, løpe, løfte, huke og være hvor jeg vil uten å være nervøs for hva kroppen min kan finne på.
Men mest av alt gleder jeg meg nok til å følge med på barna mine og se at de trives og utvikler seg, og sjarmerer meg i senk hver eneste dag <3

Adventskalenderen min er over og avsluttet for i år (men jeg har allerede en del av neste års oppgaver klare - en kan aldri være for tidlig ute med slikt). Tjuefem luker er åpnet og jeg har trukket mengder av vinnere, noen både to og tre ganger. MEN. Før adventstiden startet hadde jeg en ide om å belønne trofasthet blant deltakerne, og når julaften vel var over ville jeg trekke en ekstragevinst blant dem som hadde vært besvart flest oppgaver.
Da det kom til stykket viste det seg at en trekning ble helt overflødig, for det er én person som har deltatt på flere luker enn alle andre men som ikke ble trukket en eneste gang. Andre som har deltatt nesten like mange ganger har faktisk også vunnet. Derfor, uten mere babbel, erklærer jeg at Janne får ekstrapremien for sine tjue trofaste besvarelser. Jeg gratulerer!

Siden det er romjul og greier har jeg ikke vært på postkontoret ennå, men jeg håper å karre meg dit i løpet av en dag eller to :)

Nå er jula mer eller mindre over, i alle fall den delen av den da jeg er mest aktiv. På tross av over to måneders sykmelding (eller på grunn av, alt etter hvordan en ser det) har jeg hatt en hektisk førjulstid i år, og det tærer faktisk. Mer enn jeg liker å innrømme, det er ikke til å komme utenom. Men jeg har sørget for å kose meg så mye som mulig, og har brukt masse tid på barna, bokmanuset (som jeg har MYE arbeid igjen med!) og kalenderen min. Nå skal jeg bruke den neste uken til å samle meg og lade opp før jeg skal tilbake i full jobb, og jeg er i ferd med å legge en liten slagplan for hvordan jeg skal håndtere min egen umiddelbare fremtid. Mye å ta tak i...

Etter en tid med hyppige oppdateringer på bloggen kommer jeg til å trappe ned til maks ett innlegg om dagen, tenker jeg, og det er det nok ingen av oss tom vil ta skade av. Tiden som blir frigitt skal jeg bruke til diverse prosjekter som har med helse og mentalt velbefinnende å gjøre; jeg har fremdeles litt tid igjen av Harens år for å realisere eller påbegynne så mye positivt som mulig for meg selv. Det blir spennende, og jeg gleder meg til å kunne se tilbake på året og gratulere meg selv med hvor mye jeg har oppnådd og opplevd i akkurat denne perioden :)

Nå: Legge de små overtrøtte trollene mine og etterpå smake på altervinen min mor har fått tak i.

I går, i kalenderens siste luke oppfordret jeg de (få) som deltok til å dele sine fineste adventsopplevelser med meg. Det kom inn seks fine og tildels rørende historier, om beståtte eksamener, kjærlighetsforhold, familieomsorg og tillit til Gud, gledesdans rundt juletreet, snille bussjåfører og sydenturer i julegave.

Jeg har lest alle historiene flere ganger og jeg har sittet med et stort smil og kost meg. Tusen takk for at dere tok dere tid på selveste julaften til å dele gleden med meg!

Nå har Mannen hjulpet meg med å trekke vinneren (jeg skrev alle navnene på lapper og lot ham trekke en), og vinneren på den aller siste luken ble Kusine Josefine! Det gleder meg spesielt, for det er hun som har programmert hele kalenderen for meg, og selv om jeg bare har sendt henne spørsmålene og ikke svarene har hun avholdt seg fra å delta på en eneste luke frem til nå. Karamellene hun vant var riktig velfortjente.

Tusen takk til alle som trofast har deltatt på kalenderen min, dere har gjort julemåneden ekstra hyggelig for meg i år. Jeg satser på en ny kalender til neste år (om Kusine Josefine går med på å hjelpe meg igjen), og da er dere hjertelig velkommen tilbake. Takk for i år!

God morgen og god jul!

I går spurte jeg dere hvilken svensk by som er plaget av bukkebrenning hver eneste vinter. Skikken har nok spredd seg en del, men den byen der tradisjonen startet, og der den fremdeles holdes friskt ved like, er Gävle. Siden 1966 har handelsstanden i byen satt opp en diger halmbukk på torget når adventstiden startet. Nesten hvert eneste år siden har noen klart å sette fyr på bukken, på tross av forsøk på overvåking og/eller impregnering visse år. Akkurat i år ble bukken faktisk brent så tidlig som andre desember!

Slik kan bukken se ut om den ikke blir brent:

(bildet har jeg lånt HER, og jeg takker for lånet.)

Vinneren denne gangen ble Spretts kusine 43 (Sprett har jammen mange kusiner!). Jeg gratulerer så mye!

Dagens oppgave er litt annerledes. I dag vil jeg bare at dere deler en hyggelig førjulshistorie med meg, fra årets adventstid. Jeg håper at denne oppgaven blir hyggelig både for dere og meg :)
For å komme til dagens oppgave er det bare å klikke på den nydelige kristtornkvisten nedenfor. Lykke til, og en riktig god og fredfylt julaften til dere alle!

Bare for å gi dere noe fint å sove på :)

Gårsdagens kalenderspørsmål var jo først og fremst myntet på alle dere andre som også elsker Love Actually, og det var helt tydelig at noen av dere kjente igjen navnet med det samme. Colin Frissell er den ikke helt vellykkete unge mannen som til stadighet prøver å få seg et ligg eller to, men som opplever å bli avvist gang på gang på gang... Kanskje ikke så underlig når sjekketriksene hans består i setninger som "Try my lovely nuts" og "Beautiful muffin for a beautiful lady" mens han deler ut lunsjbestillinger. Plutselig innser han at grunnen til at han ikke er en umiddelbar suksess rett og slett er at britiske kvinner er pripne og vanskelige, og dermed bestemmer han seg for å sette nesen vestover, mot Amerika. Som han selv sier: "...any bar anywhere in America contains ten girls more beautiful and more likely to have sex with me than the whole of the United Kingdom". 

Pussig nok viser det seg at han har rett, noe dere kan se her (mange av Love Actually-klippene er ikke delbare ved innbygging, men jeg anbefaler virkelig at dere klikker på linken allikevel :)

Ellers kan dere jo se Norrlandsvarianten her:

Så. Før jeg tar helt av her vil jeg gjerne annonsere vinneren, og det var en som kaller seg Tussi. Gratulerer!

Og resten av dere: Hepp! Inn på kalenderen for å benytte dere av den nest siste sjansen til å vinne karameller i år!

I går ankom vi mine foreldres hus ganske nøyaktig på den tiden som passet aller best. Her var det nemlig solvervsfest i går, med et kjempebål, gløgg, varm suppe og masse mennesker. Vi kom hit omtrent en time før de andre gjestene, og det betyr at vi ikke var i veien for moren min mens hun gjorde ting i stand, og vi rakk å bære all bagasjen vår på plass og å "lande" litt før festen begynte. Det var riktig hyggelig, som det har vært hver gang vi har hatt anledning til å være med. Riktignok ble det veldig sent for barna, men de oppførte seg eksemplarisk (det er klart; de er jo mine barn). I dag har vi bare kost oss, lekt og akt litt ute i snøen og inspisert alle lekene som finnes her i huset. Det er slik en juleferie skal være :)

Nå vil jeg gå og hente meg en kopp te, mens dere tar en kikk på dagens kalenderoppgave og gleder meg med en masse inspirerte svar :)

I går spurte jeg dere hvilken skandinavisk julerett som lages av blant annet strimlete poteter og ansjos.
Svaret er naturligvis Janssons fristelse (eller frestelse på svensk).

(bilde fra lyckasmedmat.nu)

Vinneren denne gangen ble johanne, som hadde googlet seg frem til svaret, og som aldri engang har smakt retten, stakkars... Selv elsker jeg Janssons og stapper det i meg når jeg får sjansen, men jeg har aldri laget det selv. Vel, det kommer nok, og kanskje jeg tilogmed kan lage det en gang johanne er i nærheten så hun får smake :)

Dere andre får klikke dere inn på kalenderen HER eller på bildet under, og gjøre enda et forsøk på å vinne karameller. Dagens spørsmål er slik at noen vil vite svaret med det samme, og samtidig bli overveldet av gode minner, mens andre kanskje må ty til diverse søkemotorer. Jeg satser på mange deltakere i den første kategorien, for i så fall har vi noe til felles ;)

Lykke til!

Nå kjører vi etterhvert avgårde mot Telemarks dunkle skoger og glatte veier, og det betyr at jeg ikke kommer til å kunne poste så mange "maseinnlegg" i dag for å minne dere om adventskalenderen. Derfor gjør jeg det nå, og så er det opp til dere selv resten av dagen :)

Dagens spørsmål har med mat å gjøre, og byrde være spesielt enkelt for naboene i øst. Klikk på bildet for å komme til kalenderen, og lykke til!

Gårsdagens spørsmål var "Hva kaller Jack Skallington julenissen i A Nightmare before Christmas"?

Svaret er Sandy Claws, selvgølgelig. Jack hadde bare sett skyggen av julenissen og hørt at han var stor og rød, og siden han er vant til at alt skal være nifst gikk han ut ifra at julenissen lignet en hummer... Jeg godtok "santi Claws" også, for jeg kan ikke annet enn anta at denne skrivemåten kommer av at deltakerne har sett filmen mange ganger og fått det med seg på den måten, uten google til hjelp.

 Vinneren denne gangen ble Selvesten, igjen, og nå blir han vel enda gladere enn sist :)

 Her er de fæle barna til the Oogie Boogie man når de skal ut på nissejakt.

Ny oppgave ligger ute, så dere vant denne gangen kan klikke HER og svare på neste spørsmål. Det er fremdeles noen sjanser igjen!

Nå er det bare noen ganske få dager til julaften, og om ting går etter planen kjører vi mot Telemark i morgen. Moren min arrangerer nemlig vintersolvervsfest med et digert bål hvert år, og det har jeg ikke lyst til å gå glipp av. Derfor går dagen med til pakking og organisering i dag, og så håper jeg at alle er friske og glade i morgen tidlig så vi kommer oss avgårde.

Jeg skjønner at folk er travlere nå i de siste dagene enn de har vært tidligere i adventstiden, og det er jo forståelig. Allikevel kan det jo lønne seg å ta en bitteliten pause så ikke julekosen blir til julestress, og i den pausen kan dere kikke innom adventskalenderen min. I dag er det enda et filmspørsmål, og som vanlig kan dere vinne mine hjemmelagde karameller. Klikk på bildet for å komme til dagens luke :)

Siden jeg allikevel er våken kan jeg jo fortelle dere allerede nå hvordan det har gått med nittende desembers kalenderluke. Det var en riktig artig oppgave som Kusine Josefine har laget for meg, og den er slik:

Hvem ble ferdig med julegavene den 6. desember?

Rudolf er den siste som ble ferdig med julegavene, den 15. desember. Han synger ikke «Nå tennes tusen julelys» - det gjør den som bor i det sølvfargene huset.

Den som synger «Musevisa» ble ferdig med julegavene 9 dager senere enn Tante Jul, som ble ferdig med julegavene 4. desember.

Nissefar bor i det julerøde huset.

I det grønne huset bor den som synger «Deilig er jorden».

Den som bor i det sølvfargede huset blir ikke først ferdig med julegavene.

Den som synger «Nå tennes tusen julelys» ble ferdig med julegavene 9 dager før den som bor i det adventslilla huset.

Tøfflus synger ikke «Et barn er født i Betlehem».

Nissefar ble ferdig med julegavene senere enn Tøfflus.

Bonusspørsmål: Hvilken farge er det på huset til den som ble ferdig med julegavene den 6. desember?

Ett hovedspørsmål og ett bonusspørsmål altså, og massevis med nyttig informasjon innimellom. For å løse slike oppgaver liker jeg å sette opp kolonner. I denne oppgaven ble det en kolonne for navn, en for farge på huset, en for dato og en for julesang. Så er det bare å fylle inn den informasjonen som er entydig i oppgaven, tenke litt logisk, kanskje regne litegrann, og vips! Svaret materialiserer seg for øynene på deg :)

Rudolf bor i et lilla hus, var ferdig 15. desember, og synger Et barn er født i Betlehem.
Nissefar bor i et julerødt hus, var ferdig 13. desember, og synger Musevisa.
Tøfflus bor i et sølvfarget hus, var ferdig 6. desember, og synger Nå tennes tusen julelys.
Tante Jul bor i et grønt hus, var ferdig 4. desember, og synger Deilig er jorden.

Svaret på hovedspørsmålet var altså Tøfflus, og svaret på bonusspørsmålet var sølvfarget.

Vinneren er trukket, og hun heter Torunn. Jeg gratulerer! :)

Siden tiden har bikket over midnatt ligger allerede neste spørsmål ute, og de som føler seg kallet er hjertelig velkomne til å klikke seg inn på kalenderen, HER. Premien er som alltid en pose av mine deilige hjemmelagde karameller :)