Tante Juls helårsblogg

Jeg har aldri likt tagging. Jeg synes det er stygt og grisete, og ser ut til å bli utført av talentløse mennesker med for lite fantasi og for stort markeringsbehov. Det påstås at det er en filosofi bak det, og noen vil sikkert vri det til at de protesterer mot samfunnet eller noe annet tøv. Men i mitt syn er det sløsing med tid, både egen og andres, og ressurser (grafittifjerning er svindyrt; jeg har jobbet i malingbransjen). Ordentlig grafitti derimot, med masse farger og former og utført av folk med estetisk sans, se det er en helt annen sak. Det kan lyse opp i et trist område, gi øynene noe pent å hvile på, få deg til å tenke.
Jeg sykler gjennom den samme undergangen hver eneste dag, og i og rundt den er det masse tagging. Her forleden kikket jeg litt nærmere etter, og så noe jeg likte! Pent var det ikke, og det var gjort av noen som kanskje burde øvd seg litt med sprayboksen hjemme først, men i motsetning til de meningsløse krusedullene og signaturene rundt omkring var det et budskap!



Ser du det? "Du kan bedre"!
Nåja, om det henspiller på noens seksuelle prestasjoner (se illustrasjonen under) eller noe annet er jeg likeglad med. Du kan bedre. Alle kan bedre. Kan. Jeg velger i alle fall å ta dette som en oppmuntring, en påminnelse om at alle har en iboende kraft og mulighet til å gjøre ting bedre for seg selv.

Etter at jeg oppdaget dette løfter jeg alltid hodet og senker skuldrene litt når jeg skal gjennom undergangen på vei hjem.