Mannen min

Mannen min er så fin. Han kan være like treg som jeg til å få ting gjort, og dessverre er vi tregest på de samme tingene. Men når han først gjør noe, så gjør han mye. Vi kan ha en takrenne liggende i et halvår, og når han da bestemmer seg for å sette den opp blir andre takrenner renset, takplater skrudd fast, gulv vasket og bonet, tepper banket og luftet, garasjen ryddet, gressklipperen reparert, plenen klippet, bed luket og lagringsplasser omorganisert.
Mannen min kan virke som en ordentlig mannsgris innimellom, særlig i perioder da han hører for mye på Eddie Meduza. Han liker å si ting som at kvinner skal holde seg på kjøkkenet og slikt. Men han liker også å fortelle alle hvor glad han er i meg, og hvor fantastisk han synes det er med alle de rare tingene jeg har for meg, og at det ikke går en uke uten at han oppdager nye ting ved meg som han kan være glad i. Faktisk er han mye flinkere enn meg til å gi komplimenter. Bare det ikke får ham til å virke som en tøffelhelt...
Mannen min vasker ikke klær. Ikke er han flink til å vaske opp, heller. Og han tilbringer mange timer med å sove på sofaen. Men han klipper gress og måker snø og reparerer bilen og gjør manneting. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mye vi hadde måttet betale om bilene skulle vært på verksted hver gang det var noe galt med dem. Våre biler er aldri på verksted. Og så skifter han dekk på sykkelen min, selvom det strengt tatt er noe jeg burde klare selv. Jeg har alltid vært den som har gjort mannetingene, når jeg har bodd alene eller sammen med andre jenter. Men det er i grunnen godt å la Mannen gjøre dem for meg.
Av og til synes jeg at Mannen min er verdens største dust. Av og til synes nok han akkurat det samme om meg. Men når jeg hører og ser hvordan andre mennesker har det, både med hverandre og uten noen, da skjønner jeg virkelig hvor godt jeg har det. Jeg snublet over Mannen i livet mitt, på mer eller mindre samme måte som jeg har snublet over de fleste av de mennene jeg absolutt ikke hadde trengt i livet mitt. forskjellen var bare at denne gangen var det ham. Det var ikke fyrverkeri og sommerfugler og hjerteklapp ved første møte, og ingen av oss "bare visste" at det skulle bli oss, sånn for evig og alltid. Men vi vet det nå. Og det er det som teller.

Da holder jeg gjerne ut med litt sofasoving og skitne sokker.

Stikkord:

3 kommentarer

Suziluz

22.04.2009 kl.11:26

Vet du, det tycker jag låter alldeles rätt! :)

gulltopp

22.04.2009 kl.15:21

aww :)Så koselig! Kjenner meg igjen altså.., det er godt å være to, også være så like, sånn at man utfyller hverandre. Som to puslespillbrikker! :) Gubben skjemmer nok meg veldig bort, jeg vet ikke hvordan man skifter lyspære en gang. :/ Jeg får rett og slett aldri sjansen! sv: hus på landet (ORDENTLIG på landet, slik som du beskriver) er noe jeg kunne tenke meg også.. Deilig.. Jeg liker ikke å være mer sosial enn jeg må. Bortsett fra med mine nålevende naboer da, de er så snille at jeg neste lurer på om det er juks. Når det kommer til mobbing, så kan man aldri være trygg.. Noen barn kan være så fæle.. Voksne og for den saks skyld. Men hvis man er klar over det, kan man jo prøve å gjøre visse ting for å forebygge. Jeg for eksempel, ble klassens mest populære en periode på barneskolen, takket være en svært vellykket overnattingsfest med alle jentene i klassen. Dessuten kan det hende barna blir som deg og Mannen, og liker å være litt for seg selv uti skogkanten. Det vet man aldri!Det som er synd er at man liksom ikke kan få i både pose og sekk. Skal man ha en så landlig plass som du nevnte, må man enten så langt fra befolkning at man må kjøre en dag for å komme til jobben. Skal man ha noe nærmere som er like landlig, må du ut med tretti millioner. Omtrent. Så det er litt vanskelig!

the MAN

31.05.2009 kl.09:50

JAG ÄLSKAR DÄJ!!! .........åsså grön paprika

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits