Trist.

I går skjedde det noe trist. Noe ganske trist, som det kan ta en stund å komme over. Som et vennskap som tar slutt, omtrent, og som etterlater seg et tomrom som en ikke helt vet hva en skal fylle i. En sitter liksom der, maktesløs, og uansett hva en tar tak i for å glemme, eller for å erstatte, så mangler det liksom noe. Ingenting er bra nok.
Akkurat det samme skjedde med Mannen for noen uker siden. Han har ikke vært seg selv siden. Rastløs, usikker, får ikke slått seg til ro. Han kommer nok over det, akkurat som jeg selv også kommer til å komme over det. Det tar bare litt tid. Jeg har vært igjennom det samme tidligere, så jeg vet at det går an, men for Mannen er det første gangen. Jeg føler med ham.

Vil dere vite hva som har skjedd oss? Dette triste, enden på en æra?

Jo, nå skal dere høre. Vi har lest den aller siste boken om Hamilton, Carl Gustaf Gilbert Hamilton. Jeg leste de siste sidene i går kveld. Begge har lest alle bøkene i rekkefølge og uten avbrudd (nåja, det er ikke helt sant; jeg har lest et par andre innimellom, fordi jeg har tatt igjen Mannen og måttet vente på tur eller fordi jeg har hatt lyst på avveksling), og uansett hva en kan finne på å si om at det er jo bare bøker, Hamilton er bare en romanfigur og så videre, så betyr det faktisk at vi har levd med ham mer eller mindre perifert tilstede i bevisstheten i mange mange måneder. Da blir det tomt etterpå, slik er det bare.

Mannen, som ikke begynte å lese bøker før for noen år siden men som nå leser som en gal for å ta igjen det tapte har prøvd seg på andre kriminalromaner etter at han ble ferdig. Selvom det er gode bøker kommer han liksom ikke riktig i gang, synes han. Jeg, som har lest bøker siden jeg var fem, har min egen taktikk: Over til noe ganske annet! Derfor har jeg kastet meg over en Evy Bøgenæs-bok av alle ting, og koser meg allerede med den. Lett, muntert, ingen fare for at den skal falle igjennom ved sammenligning. Hurra. Forøvrig har jeg bakt kaker i dag, med hjemmelaget plommesyltetøy på. Hurra for det også.

Stikkord:

4 kommentarer

Ellen.

05.12.2009 kl.21:05

De kakene med plommesyltertøy på høres veldig gode ut.

Ha en fin førjulskveld videre:)
Sånn følte jeg det første gangen jeg hadde lest ferdig sagaen om isfolket! Var trist egentlig! men så har jeg lest den mange ganger siden da:o)

gulltopp

05.12.2009 kl.22:04

"Mannen, som ikke begynte å lese bøker før for noen år siden men som nå leser som en gal for å ta igjen det tapte" HAHA, FANTASTISK!!! :D

Beklager å le når du er så trist. Men om det er noen trøst, vet jeg hvordan du har det! Jeg ble ferdig med twilight-sagaen alt for fort, og jeg tror faktisk jeg gikk inn i en aldri så liten despresjon. Jeg vil ha mer! Og så gikk jeg på en smell da Harry Potter tok slutt. OG fanget av frykt! Knallbra bok jeg levde meg fullstendig inn i.

Takk for fin kommentar. :) Du er søt, du. Da har jeg syklet like langt på en uke som du gjør på 1 1/2 dag, da. Nå hørtes det jo ENDA mindre imponerende ut. Jaja, jeg har i alle fall syklet. :)

A

06.12.2009 kl.19:48

Min "mann" gjør noe av det samme. Min mor (som er bibliotekar) synes det var litt for gale at han ikke likte å lese, så un blandet sammen litt bibliotekarlist og litt kvinnelist, og nå leser han som en gal. Trikset var tydeligvis bare å finne litteratur han synes er spennende og som _han_ interreserer (aldri kunnet stave det ordet) seg for. Så nå går det i litt krim, men mest eventyrere og krigslitteratur. Han leste en kjempetjukk bok om et skip som seilte under 2. verdenskrig, og nå holder han sånn delvis på med Amundsens dagbøker (tror det er 12 bind). Det er sånn som ikke kunne brydd meg om det smalt, men han leser iallefall! Jeg var på fornavn med den lokale bibliotekaren store deler av barne/ungdomsskolen, og er bare glad for at han ser kosen i å sette seg ned med en bok i sofaen og slappe av.

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits