Caledonia

Dette er en av de fineste sangene jeg vet.



Jeg har faktisk aldri youtubet den før (en kan godt si det, ikke sant? Jeg kunne jo ha googlet den.) og her kunne jeg jo fråtse i mer eller mindre pompøse varianter. Jeg valgte en med masse kjekke menn i skjørt. Tenk så populær yngstemann her må være blant småjentene!

I andre vers er det en strofe som alltid får meg til å tenke:

[I've] lost the friends that I needed losing
found others on the way

Jeg har aldri hatt særlig mange venner, men jeg har da greid å miste noen underveis allikevel. Fordi jeg trengte det. To ganger har jeg tatt et valg om å gi opp et vennskap, av ulike grunner. Det hender at jeg tenker på disse tidligere vennene og lurer på hvordan de har det. Det hender også at jeg tenker på om jeg skulle tatt opp kontakten med dem igjen, "for gammelt vennskaps skyld" eller noe, men det går som regel fort over. En av dem har jeg allerede gjenopptatt kontakten med en gang tidligere, bare for å oppleve at hun gjorde nesten det samme mot meg igjen som hadde fått meg til å kutte henne ut første gangen.
Jeg har nok ikke vært verdens smidigste når det gjelder dette her med å "kutte ut" venner. Hvordan gjør man egentlig noe slikt? Tar man dem for seg og snakker alvorlig med dem og sier at det er nok best vi ikke treffes mer? Jeg har rett og slett latt være å kontakte dem. Det har gått månedsvis før de i det hele tatt oppdaget det, tror jeg - noe som kanskje viser at det var jeg som jobbet mest for vennskapet i utgangspunktet. Den senest mistede vennen min ante uråd da hun ikke fikk noen invitasjon til bryllupet mitt. Da hadde vi ikke snakket med hverandre på sju-åtte måneder. Hun spurte en felles bekjent: "Hvordan er det; er jeg invitert i bryllupet til Tante Jul, eller?" Meg spurte hun ikke. Jeg går ut ifra at hun ble fornærmet da vår felles bekjent noen uker senere hadde nevnt det for meg og kunne fortelle at nei, hun var nok ikke det. Sikkert barnslig av meg å gjøre/ikke gjøre det på den måten, for hun satt vel der og mente at hun ikke fikk noen forklaring. Men hun spurte meg altså fremdeles ikke... Og nå er det flere år siden og det ville vært teit å liksom skulle forklare henne nå at jeg rett og slett ikke orket følelsen av å bli kritisert og sett ned på og irettesatt for ting jeg spiste, hvordan jeg oppførte meg og hva som var hvor i kjøkkenskapene og skuffene mine. For det kunne jeg jo bare sagt fra om. Iblant synes jeg det er synd vi ikke er venner lenger, for hun er en fin person på mange måter og det er mulig vennskapet vårt kunne vært bedre eller annerledes om jeg selv hadde vært flinkere til å si ifra direkte når jeg ble fornærmet eller såret. Men jeg får heller ta det som mitt tap, og nyte å ikke bekymre meg om jeg burte tatt en latte med skummetmelk i stedet for en kakao for å unngå kritiske kommentarer og himlende blikk.

Nok om de tapte vennene. Jeg tenker også på den andre linjen i teksten over, nemlig vennene jeg har funnet. Jeg er ikke verdens mest sosiale menneske, og det å bli kjent med folk - altså ordentlig kjent med dem - er jeg ikke så god til. Men jeg blir heller ordentlig kjent med noen ganske få enn litt kjent med veldig mange, selvom det unektelig hadde vært praktisk med en større omgangskrets til tider.
Pussig nok er det også to venner jeg tenker på som "funnet underveis" når jeg hører Caledonia. Jeg har fler, men det er disse to som dukker opp i tankene mine. Den ene fordi hun er så fantastisk god og var den som var der da jeg valgte å bli kristen for noen (ganske mange allerede!) år siden. Den andre fordi hun er så usannsynlig. Umiddelbart hadde jeg vanskelig for å se for meg at vi skulle ha noe til felles, men hun viste seg å være mye mer enn det stilen og utseendet hennes tilsier. Hun har overrasket meg gang på gang med faktisk å ville være venn med meg, har besøkt oss når andre har syntes det var for langt å reise, og stiller opp både som barnevakt og samtalepartner når det trengs.
Begge disse fantastiske menneskene har jeg møtt "på egenhånd". Vi har ikke hatt felles bekjente før vi møttes og har vel fremdeles ikke så mange felles venner. En møtte jeg da vi studerte på samme høyskole (men ikke samme fag) og vi møttes på treningsstudio med jevne mellomrom (vi trente KICKPULS! Det var gøy). Den andre var en kollega, og jeg mener at det første jeg sa til henne var "Hei, jeg har hørt at det er du som skal bli den nye bestevennen min". Første dag på jobb forhørte jeg meg nemlig om det var noen kolleger som bodde i nærheten av som jeg kunne sitte på med iblant.  Det var jammen flaks at hun bodde der hun bodde :)

De der to korte linjene i sangen får meg til å tenke og føle alt det der. Gammel skuffelse, melankoli og en liten dæsj skam går raskt over i glede og takknemlighet. Og det er jammen bra.
Stikkord:

5 kommentarer

A

11.03.2010 kl.14:48

Dette var et så fint innlegg at jeg føler at jeg må skrive noe, men så vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive. Så da blir det litt enkelt. Ha en fin dag :)

gulltopp

11.03.2010 kl.15:59

Kjempe fint innlegg.. Tror alle kan relatere til det! Skriver resten av kommentaren til deg på mail, føler det blir litt teit å skrive det her.. :)

Kristin

12.03.2010 kl.17:30

Vilket fint inlägg. Jag tar åt mig :) GOD HELG! Som du kanske sett på face har jag en härlig helg till mötes, inte minst mtp MF finalen imorgon.. Jag glääääder mig som en unge!! =) Ps. Är väldigt glad att ha dig som kompis, och är glad att din underbara familj kommer på köpet :) Kram

johanne

13.03.2010 kl.00:19

Menn i skjørt er mye bedre enn menn i thights. Disse var svæææært fine.

Live it Love it

18.03.2010 kl.21:51

Veldig fint innlegg! Jeg er faktisk enig md deg i at det er bedre med få virkelig gode venner enn mange venner som ikke egentlig er dine ordentlig venner. Det er noe jeg har lært etter nesten to år borte fra mine ordelig gode venninner! Mennesker kommer inn i livet ditt og går ut av livet ditt for en grunn. Og de jeg har i livet mitt nå er fantastiske, det virker det som dine er også! De er det verdt å holde på! :)

Så ett teit spm til slutt: hvordan får du youtube video opp på bloggen.. Jeg får det ikke til!! Nå har jeg prøvd ALT!

Hilsen frustrerte meg! :P

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits