Ting man kan lære på sykehuset

To døgn på sykehus var mer enn nok for meg, og jeg håper at jeg ikke behøver å tilbringe særlig mye tid der fremover i livet. De fleste var snille og hyggelige, og det var ingenting å klage over, men det var rett og slett ikke noe for meg. Dag en besto i venting, uklare svar, ubehagelige undersøkelser, flere uklare svar og usikkerhet, og til slutt operasjon. Dag to var fylt med smerte, kvalme, flere uklare svar og mere usikkerhet og tildels guffen stemning og skuffelse. Første natten fikk jeg sove i korridoren (der jeg lå det meste av tiden), men andre natten fikk jeg faktisk et kontor(!) for meg selv.

Men altså. Den der første dagen. Jeg hadde vondt fra dagen før og våknet opp med mistanke om blindtarmbetennelse. Fastlegen var enig med meg og sendte meg videre til sykehuset. Der fikk jeg først vente en stund, så ble det tatt blodprøver, jeg fikk vente en stund til, fikk et rom, ventet der en stund, fikk drypp (null mat eller drikke i tilfelle operasjon), undersøkt, vente, undersøkt igjen og av andre, vente, vente, vente, enda flere undersøkelser... De fleste var enige om at blindtarmbetennelse var det mest sannsynlige, men ville utelukke andre ting. Det siste jeg ventet på var gyn-undersøkelse, og der fant de ingenting. Ta-daaa, avgjort at jeg skulle opereres. Flyttet til avdeling (hyggelig mannlig pleier som sa at han trillet meg selv, for å score litt poeng), lagt i korridor. Vente litt til. Trillet til anestesiavdelingen, av en portør denne gangen. Jeg tror han er vant til folk som gruer seg fælt, for han spøkte hele tiden. Selv var jeg bare innstilt på å få gjort detteher. Men så kom det et lyspunkt: Anestesilegene var kjempehyggelige! Og morsomme, med en sånn litt underlig humor. Det var her jeg lærte noe nytt. De snakket nemlig om noe som heter Ig Nobel-prisen. Har dere hørt om den før?

Ig Nobelprisen (les mere her) er en pris som deles ut hvert år. Ti ulike kategorier innen forskning som «først får folk til å le, deretter til å tenke». Meningsløs forskning, kan en nok også kalle det, men jeg regner med at det er noe nyttig og lærerikt i de fleste bidragene. Selv når temaet er nekrofil homoseksualitet blant ender eller støvmasker laget av BH'er,   bare for å nevne noe.

Jeg sa til anestesilegene at dette kanskje var mest for spesielt interesserte. Men så tenkte jeg meg om et øyeblikk og konkluderte med at det skal nok ikke så mye til før jeg blir en spesielt interessert selv. Nå har jeg googlet og lest litt, og bare navnet på den offisielle hjemmesiden til Ig nobelprisen er nok til at jeg gliser bredt: Improbable.com .

Stikkord:

3 kommentarer

Åå men var det blindtarmbetennelse? Gikk det bra da? God bedring tante jul...

gulltopp

27.04.2010 kl.23:49

Har du funnet ut noe mer nå? Eller var det cystene....? Har hatt cyster selv, og det er VONDT. Høres ikke noe moro ut å være på sykehus, håper jeg slipper det noen gang. (Mest sannsynlig ikke, men det må jo være lov å håpe!) Stoler bare ikke på folk på den måten at jeg hadde klart å slappe av.. KANSKJE på et dyrt privatsykehus, men sjansen for at jeg får råd til det er relativt liten, så får heller satse på å være frisk... :/

Nei, har aldri hørt om denne Ig nobelprisen...Hun med bh-maskene var jo herlig, selv om det er litt ekkelt å ha en fremmed person sin bh over ansiktet. Hihi.. :)

Håper du føler deg bedre!

BareIH

28.04.2010 kl.10:31

SV: Han var nok litt snytt også, men jeg mistenker at han finner seg en ny leke"kamerat" om han bare har lyst på det. :P Uff, ja, det er ikke særlig koselig når kattene løper og hopper etter småfuglene heller..

Disse nobelprisene hørtes jo faktisk litt morsomme ut! Synes det er viktig for å kunne føle seg helt komfortabel med situasjonen at leger og pleiere spøker litt og er hyggelige, jeg. :)

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits