Intro

Nå har jeg lest alle Narniabøkene (bortsett fra nummer en, for den fikk jeg ikke tak i). De var jammen gode å ha på sykehuset, og to av dsem ble lest der. Herlig å ha en helt annen verden å rømme til en gang iblant. Men det var faktisk en ting jeg ikke var forberedt på, som kom som en gledelig overraskelse, og det var at bøkene var så... kristne. Ikke bare at de har et moralsk budskap og at de handler om det gode mot det onde og slikt. Det blir faktisk sagt rett ut, særlig i de siste tre bøkene. Det synes jeg er fint. Særlig fint synes jeg det er at C. S. Lewis, så tidlig som han var, tillot seg å kombinere eventyr og sagnfigurer med Gud og kristendom på en slik måte. Uten å ha lest hverken biografier eller artikkelstoff vil jeg gjette på at det ikke falt i god jord overalt. Blasfemi! Tenke seg til, å sette Gud i løveham og la ham menge seg med treånder og fauner og kentaurer.
Herlig, synes jeg. Det går an! Om så fokus forsvinner litt fra Gud og drukner i alle de andre vesenene i historien, så er budskapet der, og det nådde frem til meg, i alle fall. En ekstra bonus for meg som elsker både fantasilitteratur og Gud.

Og så har jeg tenkt en del på BBC-serien som ble sendt på åttitallet en gang. Jeg tror jeg så de fleste episodene, og selv om Lucy var skikkelig gnålete og Edmund var skikkelig fæl (men han ble bedre, det vet vi jo), så elsket jeg den. Jeg skjønner nå at de visstnok filmet alle bøkene den gangen, i alle fall så jeg bilde av Jill og Eustace med myrslingerbult-kompisen deres på youtube nettopp, og det er fra bok seks, men det jeg husker aller best er introen. Jeg tror at den er grunnen til at jeg elsker hornmusikk den dag i dag.

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits