Den største æren

Jeg så en gang et intervju med en amerikansk soldat på tv. Det var fra Afghanistan, mens de jaktet på Osama. Det er ikke mye av intervjuet jeg husker, men et par setninger sitter fremdeles og gnager i meg. Jeg tror intervjueren nettopp hadde spurt soldaten om han hadde drept noen mens han hadde vært der, eller om han ville nøle med å gjøre det om han kom i en situasjon der det kunne bli nødvendig. Soldaten svarte med et kjekkas-smil at "Sure! I mean, that's the greatest honour, right? Killing the enemy."
Og her satt jeg og trodde at den største æren (i krig) var å dø for fedrelandet. Men det var vel i gamle dager, det. Og selv da var det kanskje bare en forskjønnelse av det soldaten ga uttrykk for. Nå for tiden sier vi det rett ut, at det er å drepe som er tingen. Den største æren, til og med.

Er det bare meg, eller er det litt skrudd? Er det mange som ser det slik?

Én kommentar

dann.blogg.no

23.05.2010 kl.09:24

Ha ein super søndag

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits