Bedre

I dag er Ruben bedre. Vi startet gårsdagen med legebesøk som planlagt, og som ventet hadde CRP'en hans steget. Til 68. Men det var i grunnen bra, mente legen, for da kunne han få antibiotika og vi kunne få reise allikevel. Så det ble tur på oss! En del ekstra organisering måtte til. I Sarpsborg hadde ikke apoteket åpnet, i Oslo ville det ikke bli tid mellom togene og her i Treungen finnes det ikke apotek. Så resept ble fakset til Åmli og moren min fikk kjøre noen ekstra mil for å hente medisin til barnebarnet.
Togturen gikk overraskende bra. Første delen har vi tatt før, så der vet jeg hvordan det fungerer med barnevogn og sånn. Vi hadde 25 minutter til å bytte tog i Oslo, så da fikk vi strukket litt på bena og kjøpt noe godt å drikke. Supert. Den største utfordringen var faktisk å komme seg det andre toget. Jeg hadde fått barnevognplass og hadde spesifikt sagt at jeg trengte plass til en dobbeltvogn. Ikke noe problem. Det var masse plass til vognen ved ett av setene jeg hadde fått tildelt. Men for å komme dit måtte vi først ombord, gjennom en dør, rundt en sving, bortover en smal korridor og rundt en sving til. Det kunne gått bra, tror jeg, om de ikke hadde hatt montert seter på veggen i korridoren. Da sa det stopp. Begge barna måtte ut av vognen og så måtte jeg demontere hele greia og være den på plass, for så å sette den opp igjen så Ruben kunne sitte i den. Litt omstendelig, kanskje. Og de TO konduktørene som var der da jeg gikk ombord stakk av da det ble klart at jeg ikke kom forbi. Ikke noe hjelp å få der, nei. Nesten fremme fikk jeg beskjed om hvor lenge det var igjen, med et tonefall som betød "Se til at du er klar ved utgangen når toget stanser!" Heldigvis var det flere mødre der, som kunne hjelpe med barna.

Her fikk Ruben sitte og sove. Bak ser dere setene som hindret meg i å trille vognen inn.

Bortsett fra akkurat det var det en kjempefin familievogn! Lekerom med film, to hemser, og et rør mellom hemsene, der Sixten føk frem og tilbake det meste av tiden. Ruben sov mye og jeg fikk faktisk slappet av litt underveis.

Sixten koste seg i røret i lekerommet

Fire timer tog og en time bil, og så var vi fremme. Her blir vi (i alle fall jeg) dullet med. Bleier blir skiftet og barn puttet i seng uten min medvirkning, og jeg får te og mat i lange baner. Barna leker ute, både bestefar og bestemor passer på. Herlig. Jeg har blitt minnet om hvor liten verden kan være for et lite barn, og allikevel så full av opplevelser. En liten knaus i skogen er "fjellet", og her trener Sixten klatring, balanse, hopp og generell mestring. Insekter med diverse farger og fasonger kryper i gresset og rundt omkring, og begge guttene kan bruke mye energi på å kikke på dem.


Bestefars fine veteranmilitærambulanse er også stas! Å stå på taket og å "selge penger" gjennomsidevinduene er blant tingene den kan brukes til.

I dag har morfar vært på jobb og mormor på formannskapsmøte i kommunen, så barna og jeg har kost oss på egen hånd. Det er noe helt annet når vi ikke er hjemme og jeg ikke stadig føler at jeg burde gjort noe. Så vi har lekt, spist, sett på film og gått tur. Halvannen time i bakker og på grus med dobbeltvognen, så jeg har fått litt mosjon også. Det liker vi.
Jeg har tatt bilder, altså, men valgte å ikke ta med laptop'en (og glemte kabelen til kameraet), så dem putter jeg inn i innlegget senere. Eller så lager jeg nye innlegg til å putte bildene i, vi får se. I mellomtiden takker jeg hjertelig for at dere gidder å lese laaaange innlegg uten bilder.

Nå tror jeg sannelig snart det er mat igjen!
Stikkord:

Én kommentar

BareIH

13.06.2010 kl.16:02

Det høres ut som om dere koser dere skikkelig! :)

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits