Nattaturer er en fin ting

Mens jeg har vært nettløs har jeg og barna som nevnt fått oss noen fine lange turer. Den lengste var to timer lang, og på sett og vis begivenhetsrik - noe en nattatur ikke skal være; optimalt sett skal en pakke inn barna, gå fire hundre meter, og så bære barna sovende opp i seng.


Her er vi klare for avgang.

Vi gikk riktig langt, delvis på steder der vi aldri hadde gått før. Ikke jeg alene engang, selv om jeg har gått mye turer i området. Vi så masse fine hus, noen få fine hager (de fleste er alt for små!) og en del merkelige hus. Ett utbrent og igjenspikret ett, også. Vi fant en erteåker som jeg *kremt* hoppet ut i og forsynte meg litt fra. En liten håndfull ertebelger gjorde barna glade. Og så så vi masse brunsnegler! I vår hage har jeg takk og pris ikke sett en eneste, her har vi bare sånne flekkete (som ikke går på grønnsakene, virker det som), men en skal altså ikke mange kilometer unna før det myldrer av dem.


Det ble en liten (ok, ganske lang) stopp da vi fant et ypperlig kantarellsted. Jeg har så tålmodige barn!
Sixten poserer med kantarellposen, de nyeste bilene sine, og erter mellom tennene.


Ett eller annet sted mellom kantarellene og den veldig lange skyggen vår som Sixten ville ha bilde av sovnet Ruben. Da var det fremdeles en time før vi var hjemme, og han rakk helt fint å bli uthvilt nok til å våkne femti meter fra huset. Det var også på denne turen jeg endelig oppdaget at den svarte tingen Sixten hadde under øyet var en flått, og den siste halvtimen eller så av turen gikk med til å grue meg til å ta den bort, synes synd på Sixten (mens jeg forklarte ham at det var et insekt som hadde bitt seg fast og at det måtte fjernes men at det ikke var farlig), og føle meg som en dårlig mor over at jeg ikke hadde oppdaget det tidligere.
Men tenk! Sixten er ikke bare tålmodig. Han er flink og tapper og modig også, og etter nærmere ti nervepirrende minutter liggende på kjøkkenbenken med mamma og en pinsett over seg, og et par øyevipper fattigere, var han FRI og flåttløs. Og jeg var en veldig lettet mor.

Ingen tegn til rød ring, forresten. Puh.




Stikkord:

Én kommentar

johanne

22.07.2010 kl.21:33

Den øyeflåtten var ganske dramatisk . Jeg syns dere greide den fint , riktig flinke både du og Sixten . Bare det å holde hodet kaldt og greie å holde ungen rolig uten å skremme vettet av ham . ------ Minner meg om den gangen katten min hadde en flått ved rumpehullet--- uten sammenligning forøvrig - bare en assosiasjon . Ganske udramatisk , men katten var ikke blid , og den har mange klør i en sånn situasjon .

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits