Advare eller ikke?

Jeg lurer på en ting.

Trappen utenfor inngangsdøren vår er av metall. Både trinn og gelender er metall, bortsett fra sånn svart plastikk/gummi langs toppen av gelenderet. Da vi kom hjem fra butikken i dag la Sixten seg på trappen og kikket ned mellom trinnene, og plutselig fikk jeg det for meg at han akkurat skulle til å slikke på metallet.
Noen av oss vet hvor vondt det kan gjøre når det er mange minusgrader.

Det var like før jeg brølte "SIXTEN, IKKE SLIKK PÅ METALLET", men jeg tok meg i det. Jeg visste jo ikke om det var det han drev med i det hele tatt, og tenk hvis en slik advarsel ville hatt motsatt effekt enn det som var hensikten? "Slikke på metallet? Det har jeg ikke tenkt på. Lurer på hva som skjer om jeg gjør det?"
Så jeg nevnte ikke slikking i det hele tatt.

Det jeg altså lurer på er om jeg bør fortelle barna hva som kan skje om en slikker på frossent metall, eller om jeg bare skal håpe at de ikke finner det ut på den vonde måten før de er gamle nok til å foreta konsekvensanalyse på egen hånd. Hvis jeg ikke advarer dem og de gir seg til å slikke på metall og river i stykker tungene sine vil jeg få kjempedårlig samvittighet. Hvis jeg forklarer sammenhengen og det bare gjør dem nysgjerrige vil jeg også få dårlig samvittighet.
Og så et tredje scenario: Jeg nevner det ikke, og noen lurer dem til å prøve. Da tror jeg at jeg kan bli voldelig.

Hva ville dere gjort? De av dere som har barn; hva har dere gjort?
Og er det noen av dere som testet metallslikking i minusgrader da dere var små?

 

Stikkord:

5 kommentarer

suziluz

16.12.2010 kl.11:40

Hm... ja, jag fastnade i en lyktstolpe när jag var ungefär 4 år. Det var min kompis C som fick mig till att prova, hon sade att det var som att äta glass (!) och jag gick på det.

Så grät jag, och fick panik, och bet loss tungan (jag hade alltså bara satt själva tungspetsen på, så jag bet mest bort lite hud.) Det blödde som bara den men gick över fort. Minns jag rätt gjorde jag dessutom om det lite senare, men det är bara första gången jag minns.

A

16.12.2010 kl.13:08

Jeg testet det.. Når jeg var 13 år... Hadde aldri prøvd det, og ville prøve for å se hva som skjedde.. Hadde vondt i tungen i bare 5 minutter etterpå, så det var ikke så gale. Men jeg bare tok tungen raskt ut og inn, så rev bare med meg litt hud.

Evt kan du bare alltid ha med deg en termos med varmt vann, bare sånn i tilfelle.

Jeg tenker at enkelte ting må barn lære selv.. Brent barn skyr ilden. Men det er kanskje bare veldig lett for meg å si siden jeg ikke har barn selv?

Tante Jul

16.12.2010 kl.15:01

A: Hm. Jeg greier ikke engang å huske på å ta med bleier til enhver tid, så det å slepe med meg en termos med varmt vann blir nok ikke aktuelt.

Det er klart, det en har lært selv, det har en som regel lært bedre enn det mamma lærte for en. Det er bare så innmari vanskelig å la dem gjøre de erfaringene, for jeg vil så gjerne beskytte dem mot alt vondt i hele verden...

hk

16.12.2010 kl.15:46

Hmm, du har jo to barn, kan du ikke prøve å ikke si noe til Sixten, og så når Ruben blir litt større advare han ... så få du liksom testet ut begge måtene å gjøre det på? :)

PS: Gratulerer med dagen som var.

Gulltopp

16.12.2010 kl.16:24

Jeg ble advart, så selvsagt måtte jeg prøve. Men jeg prøvde bare med en biiiiitteliten tupp av tunga (var så vidt borti) og fant ut at, jo, den setter seg fast. Jeg fikk ikke vondt jeg altså, for jeg var som sagt bare såvidt borti, men da gjorde jeg det jo aldri igjen. :) Hvis ikke du forteller han det, forteller sikkert noen andre i barnehagen eller lignende han det uansett, tror du ikke? Sånnt går jo som ild i tørt gress blant barn...

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits