Et tilfreds sukk

Det kan jeg slippe fra meg etter uken som har gått.
En uke med fred og ro, med å skulle ingenting eller veldig lite, og med å ikke kunne kaste bort tid foran tv eller pc om jeg hadde villet, engang. I forrige innlegg viste jeg et bilde av et tilfeldig torp, her er ett av det virkelige torpet:

Det er i grunnen ganske stort, eller i alle fall innholdsrikt. Her er vindfang og gang, kjøkken og to soverom. Og en bakgang med egen inngang og vaskerom, og en liten kjeller. Og et loft som jeg ikke engang kikket opp på. I tillegg er det en innbygget uteplass der en kan ha store fester - jeg vil anslå at tretti personer ikke skulle være det minste problem. Vi var fjorten en dag og hadde maaasse plass. Både peis (med grill) og vedovn er det også der ute, om det blir kaldt. Og så er det flere bygninger; "magasinet" er et lite toetasjes bygg med både skrot og skatter i, og så er det et annet bygg på størrelse med en liten låve, der det er enda mere skrot. Og ved. Og en sjarmerende utedo. (Som et apropos til "skrotet" så regner jeg med at mine lesere vet at det de fleste anser som skrot er mer som skatter i mine øyne.)

Vi har hatt tildels fantastisk vær, og selv sideflesket mitt har fått litt farge. Barna har boltret seg i gresset, i plaskebassenget vi hadde med, og i den lille sandhaugen som Mannen hentet fra skogen.

Vi har selvfølgelig også vært på turer hit og dit. En av dagene kjørte vi en masse bakveier til Hindens Rev, et ra som stikker kilometervis ut i Vänern fra Kålland før det synker ned under overflaten og fortsetter langs sjøbunnen til det dukker opp igjen på den andre siden av sjøen, nå med navnet Hjortens Udde.
Vänern er virkelig en diger innsjø.

Vi gikk og gikk, og koste oss storlig på veien, med vind og sol og utsikt til begge sider - revet er bare 25 meter på det smaleste. Vi fant også masse bringebær og markjordbær på veien, som vi kunne styrke oss på. Allikevel bestemte vi oss for å snu før vi kom til spissen, for barna er ikke store, og Mannen og jeg er ikke sterke at vi sånn uten videre ville bære dem hele veien tilbake.
På tilbakeveien mot torpet kjørte vi innom et lite loppis der de ikke hadde noenting vi hadde lyst på, og så dro vi til Lidköping og spiste pizza og is.

Vi var også på besøk hos tante E-K og familien, de bor i Stockholm men har et torp i nærheten der de tilbringer noen dager eller uker når de har sjansen. I motsetning til "vårt" torp har de både strøm og vann, men så vidt jeg vet har de vært fornuftige nok til ikke å skaffe tv.

En av dagene blåste det veldig. Jeg forsøkte å få et bilde av maistangen mens den bøyde seg nesten ned til bakken, men dette var den mest dramatiske vinkelen jeg fikk til.
Midt i vinden ble det feiret bursdagsfest, med grill og potetsalater i lange baner, og all den drikken en kunne ha lyst på. Jeg hadde kjøpt meg en flaske prosecco, og den delte jeg nesten ikke med noen :)

Det ble tent opp i utepeisen...

Det ble snakket en hel del...

...Og Sixten fikk ukens dose med vingummisutter.
Kort tid etter dette begynte det å regne. Da kravlet Sixten opp i vognen som sto ute med regntrekk på, og der sovnet han rett og slett. Han våknet såvidt etter et par timer, men da ville han bare sitte på fanget litt og så ville han i seng. Lettvint for meg, særlig siden Ruben syntes det var en god ide og kom i seng, han også.



Noen av kveldene puttet jeg begge barna i samme seng, og så satt jeg i stolen ved hodeenden og leste bok for dem til de sovnet. Det var så hyggelig at jeg fant frem min egen bok og ble sittende etterpå. Bare en har nok stearinlys og husker å ta på seg brillene fungerer det helt fint, selv uten lamper.

Alt i alt har vi hatt en deilig uke, og vi ville gjerne blitt værende en uke til om vi hadde kunnet. Mannen påpekte at jeg hadde senket skuldrene et hakk allerede etter en dag eller to, og det er nok sant. Ingenting som venter på å bli gjort og all verdens tid til å la være å gjøre det kan gjøre underverker for en stresset småbarns-arbeidende-husmor-mamma. Jeg fikk knapt nok laget mat, engang! Før vi dro sørget jeg for å pakke ned en boks med Trondhjems-sodd og noen suppeposer så jeg skulle ha noe lettvint å lage istand, men bare en av suppene kom til nytte. Vi fikk varm mat hos svigerforeldrene den dagen vi kom, så fikk vi hamburgere og pølser da vi stakk innom onkel Rolf dagen etter, neste dag var det pizzaen jeg nevnte, etterfølgende dag ble vi servert grillet kylling og pasta hos tante E-K, så var det bursdagsfesten, og sannelig fikk ikke Mannen og jeg tatt en treretters på restaurant i Skövde mens barna var hos farmor og farfar.
Lørdag spiste vi posesuppe til lunsj.
På søndag kom svigerforeldrene faktisk kjørende til torpet med ferdiglaget mat før vi skulle dra, både laks og poteter og erter og kjøttboller og makaroni og saus og salat, bare for å være på den sikre siden. Vi er så heldige.

Dere skal ikke se bort ifra at det kommer litt mer feriestoff fremover, barna og jeg har nemlig fri i to uker til.

 

Stikkord:

3 kommentarer

myruin

19.07.2011 kl.06:39

Høres deilig ut!

Vi hadde det avslappende på første turen vår, men turen til sverige ble mye kjøring og stress. Men greit å ha hatt begge deler igrunn..

Eldeen

19.07.2011 kl.12:40

Åååh, så herlig! =D Ser utrolig koselig ut. Så deilig å få kobla ut litt. :)

johanne

21.07.2011 kl.12:49

Så fint at dere hadde gode dager på torpet alle fire. Velfortjent. Og en fin svigerfamilie som gir omtanke og kjærlighet til dere.

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits