Jeg har drept!

Jeg føler meg helt forferdelig.

Jeg har drept en liten, blind fugleunge. Et lite vesen som plutselig lå der i gresset under epletreet der jeg satt og luket. Jeg kjente den med lillefingeren da jeg støttet meg på bakken, og plukket den opp i hånden min. Den var helt naken, med små små føtter og bittesmå vingestubber. Den hadde et lite sår på nakken og litt blod her og der på resten av kroppen, også. Magen var stor og rund og jeg så blod under den tynne huden, den hadde nok indre blødninger. I tillegg hadde den en diger larvelignende sak sittende fast i halsen, helt fra det lille gapet og ned mot magen. Men den levde. Da den fikk litt varme fra håndflaten min begynte den å kave og vri på seg, uten en lyd. Litt mer varme, og den begynte å brekke seg for å få ut den ekle larven fra halsen. Det klarte jeg å hjelpe den med. Larven, eller hva det var, var full av små lysegule kuler som jeg vil gjette var insektegg. Det finnes jo snyltere som legger egg i levende "verter" som lever videre med sterke smerter mens eggene utvikler seg. Jeg hadde veldig vondt av den stakkars lille fugleungen og svingte mellom å tenke at den var fortapt og å tro at den kanskje kanskje kunne reddes, med litt varme og mat. Men en sånn bitteliten sak, helt hjelpeløs og med en blodpløse i magen og kanskje insektegg som skulle klekkes der inne også, den finnes det ikke håp for. Jeg varmet den og pustet på den, og gråt litt for den også, og så la jeg den på plantebordet mitt, fant frem en kniv og en trekloss, og hogde hodet av den. Jeg hulket høyt da jeg gjorde det, og er glad for at barna var inne akkurat da.

Nå er det lille vesenet begravet og bedt for, og jeg håper at jeg gjorde det riktige. Jeg er fremdeles usikker: Kanskje alle fugleunger har sånn utstående mage? Men blodet innenfor huden var som en liten sjø, ikke i blodårer. Men jeg kan jo ha tatt feil. Kanskje den kunne overlevd om jeg hadde matet den med insekter eller brød og vann, og om jeg hadde laget et lite rede til den? Er det etisk rett å drepe et levende vesen som har sterke smerter og ikke vil overleve (om jeg bedømte det rett), eller bør en la det selvdø?

Og der kom vi brått inn på et annet, evigaktuelt tema. Hvis fugleungen min hadde vært et menneske skulle jeg selvfølgelig ha gjort alt for å redde liv, og om det ikke fantes håp kunne jeg bare ha gjort det jeg kunne for å lindre smertene og ventet på at han skulle dø. Et menneske som er i ferd med å dø langsomt og med smerter skal en holde liv i så lenge som mulig, selv om de uttrykkelig selv ber om å få dø.

Jeg har lest at dersom et foster fra en (frivillig) abort lever og puster når det kommer ut, så har ikke pleierne lov til å gjøre noe som helst for barnet (jeg kaller det barn, så er det i alle fall klart hvor jeg står). De kan bare legge det i et teppe i en vask eller lignende og vente til det dør av seg selv. Ikke i noens armer, ikke med smertelindring, ikke med kjærlighet. Om jeg hadde jobbet på sykehus og blitt bedt om å la et barn ligge og dø, da ville det vært mer enn jeg kunne makte.

Nå burde jeg nok rundet av dette innlegget med noen kloke siste ord eller velrettede spørsmål, men... Nei, mitt hode og hjerte spinner allerede med bare det jeg har skrevet. Jeg regner med at det gjelder noen av dere, også.

 

Stikkord:

6 kommentarer

Julia

19.07.2011 kl.16:00

Den hadde ikke overlevde uten moren sin, jeg hadde også funnet engang en fugl, jeg tok den med hjem, matet den med insekter, men den døde etter 10 dager. Det var fordi den ikke var sammen med moren sin.

Jeg synes du gjorde den rette valget, fuglen hadde kanskje veldig vondt, og det er det bedre og bare drepe den. Nå har han det sikkert bra i himmel sammen med andre fugler, heh :-)

ikke tenke på dette mere..

ET veldig bra innlegg :-)

Mrs.Black

19.07.2011 kl.16:03

Åhhh :( Fyfader, vell.. jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort.

Men jeg hadde vell ikke latt den være der? Jeg tror jeg hadde spurt om hjelp elns :\

Hvis jeg måtte ha drept den så hadde jeg ikke klart å gjort det selv, hadde nok funnet noen andre som kunne gjort det.

Hvis den lider og det ikke går ann å gjøre noe med det, så er døden den eneste utveien.

Helene

19.07.2011 kl.16:06

Bra innlegg og veldig bra skrevet :) Digger bloggen din :D

Susann

19.07.2011 kl.16:19

hørtes skikkelig trist ut! bynte å skrik når æ leste det! æ trur nok du gjore det rette den hadde ikke overlevd uten moren sin og den hadde så mye smerter at den hadde lidd også hvis du ikek hadde gjort det!

Lily

19.07.2011 kl.16:33

Du gjorde det rette for den lille fuglungen, og den har det bra nå.

Isabel M. Lund

19.07.2011 kl.16:49

skjønner det var vanskelig, men er sikker på at det var det beste for den! du hjalp den, så den ikke led:)

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits