Tante Juls helårsblogg

I dag er det (har det vært) den tjuefjerde februar. To måneder siden julaften og tre hundre og fire dager til neste julaften.

Det er like pussig hvert år, hvor plutselig det blir lysere. Hvert eneste år rundt vintersolvervstider føles det som en vits at det fra nå av skal bli lysere for vi har jo månedsvis med mørke og tristhet foran oss. I løpet av den siste måneden nå har det gått fra stupmørkt på vei til jobb og like mørkt på vei hjem igjen til nesten lyst om morgenen og fremdeles dag någ jeg er ferdig på jobb. Det er så deilig!
Jeg er en ganske flittig luebruker (hater bihulebetennelse og kalde ører), men i dag tok jeg faktisk av meg luen helt bevisst da jeg gikk fra bussen og hjem. Jeg passet på å nyte det.

For å vende litt tilbake til juletemaet fra begynnelsen av innlegget vil jeg vise dere bilder fra en tur moren min og jeg var på i juleferien. Hjemme hos foreldrene mine foregår det mye turgåing, små lufteturer i nærområdet eller litt lenger turer i... nærområdet. De har et ganske stort nærområde.

Stort og fint. Masse natur, furutrær og vann og slikt. Og en smal hengebru som iblant er litt skummel fordi den strekker seg over et lite juv med en elv i bunnen og en kan se ned mellom plankene. Den var ikke skummel på denne turen.