Noen mennesker...

...er bare født poetiske.

Da jeg var atten tilbrakte jeg 7-8 måneder i Tyskland som Au-Pair, hos en musikerfamilie med Steinerskolebakgrunn. Jeg hadde det vel kanskje ikke helt supert mens jeg var der nede, men deler av oppholdet husker jeg med glede tilbake på. Åtte år senere fikk jeg litt kontakt med moren fra au-pairfamilien igjen, og da jeg etterhvert opprettet en forsiktig facebook-profil la jeg henne til som venn. Vi hilser sporadisk på hverandre når vi slumper til å være online samtidig.

Nå utvekslet vi nettopp et par "hvordan går det med deg og familien"-setninger før begge konstaterte at vi skulle vært i seng. Så sa hun:;
"dann schlafen wir und treffen uns im traumland! ich erzähle dir dann noch mehr! gute nacht"

Altså: Da sover vi og treffes i drømmeland, så forteller jeg deg mer.

 

Det synes jeg var fint.

 

 

2 kommentarer

gulltopp

10.06.2012 kl.18:51

Det synes jeg også. :-)

johanne

11.06.2012 kl.21:44

Sånne treff i drømmeland kan være veldig givende . Noen ganger det motsatte. Og da har Alptraum ikke noe med fottur i Alpene å gjøre . Forsiktig facebook-profil? Betyr det at en bare stikker nesa inn, slik som Kilroywashere-tegningen? Men han er jo ikke i profil ? hmmmm tror at jeg kanskje ikke er helt på samme jordet som dere andre.Men grasset er svært grønt på jordet mitt,altså .

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits