Hva gjør en når bilen dør?

På søndag sto Volvoen vår stille og fredelig på gårdsplassen vår som den pleier, og så bestemte den seg plutselig for at girkasseolje, det er ikke noe å spare på - og så bare slapp den ut alt sammen.

Bil uten girkasse er ikke noe særlig å kjøre, og siden den andre bilen vår er en trettiett år gammel Talbot uten belter i baksetene (les: uten mulighet til å feste barneseter) hadde vi plutselig et problem. Et ganske stort problem. Økonomien vår er ikke slik at vi bare kan levere inn en bil på verksted, og selv en ny girkasse som Mannen kan sette i selv sammen med en kamerat er en uvelkommen utgift. I tillegg er det en hel del andre ting som må ordnes på bilen, og det vil ta tid. Så hva skulle vi gjøre?

Vel, vi måtte ikke gjøre noen ting, viste det seg, for etter at jeg hadde nevnt dette for min venn Selvesten så tenkte han seg om i en dag eller to, og så tilbød han oss å låne en bil som firmaet hans har stående til bruk for gjester og konsulenter og slikt. Det kommer ikke riktig noen gjester og konsulenter på flere uker fremover, og dermed kan vi faktisk bruke bilen resten av sommeren om vi trenger det. Jeg fikk sitte på over fjorden for å hente den etter jobb i går.

Dette er jo en bil som ikke er i bruk uansett, og det var kanskje ingen stor anstrengelse å låne den bort, men vet dere hva? Det betyr utrolig mye for oss! Og det er nok ikke hvem som helst som ville gitt oss et slikt tilbud. Derfor dedikerer jeg dette blogginnlegget til Selvesten, og forteller hermed hele verden (i alle fall de noenogtjue leserne mine) at han er en veldig god venn og et genuint godt menneske.

Selvesten, bare så du vet det: Både Mannen og jeg er veldig takknemlige, du løftet en stor bekymring av oss. Jeg håper at jeg får sjansen til å gjøre gjengjeld en gang. Takk takk takk!




Stikkord:

5 kommentarer

THAT ONE GIRL

29.06.2012 kl.00:09

da bruker man beina, og går vekk fra bilen. aint no big deal.

Torunn Tangen

29.06.2012 kl.00:41

- begraver den?

Fra spøk til alvor: Huff, så kjipt!

Og ja; det finnes en jul i det meste. Og visst finnes julenissen. Ønske seg ny...?

Gnatt til deg (:

Karoline - Tegneserieblogg

29.06.2012 kl.02:34

Huff... husker vi hadde en gammel Toyota highclass som vi hadde fått rett før jeg ble født (16 år siden). Høsten for to år siden, mens vi var på vei oppover en lang bakke på vestlandet - så begynte den plutselig å ryke - og før vi visste ordet av det, døde bilen... bilen ble satt på et lasteplan, og vi ble kjørt til nærmeste verksted... men bilen sto ikke til å redde :'-(

Husker jeg nesten begynte å gråte. Føles rart å si det - men jeg elsket virkelig den bilen. Alle barna i familien hadde øvelseskjørt i den, bortsett fra meg siden jeg enda ikke var gammel nok på det tidspunktet. Men en fyr kjøpte bilen av oss, og nå brukes den som ambulanse i Afrika. Fint å tenke på at bilen enda "lever" videre en plass, og ikke bare ble skrotet :-)

Tante Jul

30.06.2012 kl.09:25

Karoline: Å, så bra skjebne for bilen deres! Jeg elsker det når ting kommer til nytte.

Tante Jul

30.06.2012 kl.09:25

Jeg har ikke helt inntrykk av at folk har lest hele innlegget her, men det er jo fint med tips...

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits