Tante Juls helårsblogg

Jeg er kanskje en måned for tidlig ute med å promotere denne sangen, men jeg gjør det allikevel.

Monika Nordli skrev denne på vegne av en noe motvillig oppdragsgiver; representanter for taterne i Norge. Skammens stein som nevnes i teksten markerer en anonym fellesgrav der døde fra Gaustad sykehus er lagt til hvile. Flere av disse er av taterslekt og ble utsatt for inngrep som sterilisering og lobotomering før de døde. Hensikten med noen av disse inngrepene var "at blæse Jesu ånd ind i de fuldstændig hedenske omstreifere" - dessverre har Kirken og kristne organisasjoner mye av skylden for det som ble gjort mot taterfolket. Heller ikke den norske staten kan påberope seg uskyld eller uvitenhet, for mange tiltak var direkte knyttet til lover og vedtak som ble gjort - løsgjengerloven og barnevernslover blant annet. HER er en artikkel som forteller litt mer.

Tilbake til det jeg begynte med. De som husker og de som bryr seg markerer 7. mai hvert år de forbrytelsene som ble gjort mot taterne, og som fortsatte i alle fall så sent som frem til åttitallet. Det var, om jeg husker riktig, i forbindelse med en slik markering at Monika skrev sangen. Først ble hun møtt med skepsis - hva tror en blond søring at hun kan gjøre, og hvordan skal hun kunne forstå? Men resultatet taler for seg selv. Forhåpentligvis vil Monikas stemme bidra til å holde minnene ved like, og kanskje også til å fremtvinge litt rettferdighet.