Plus size

Dette er meg, akkurat nå.

Jeg er sånn passe slank, og holder meg angivelig godt med tanke på at jeg er 37 og har født to barn. Dessverre har jeg den uvanen som mange andre også har; jeg sammenligner meg med modeller og skuespillere som er ti-tjue år yngre enn meg og som jobber hardt for å ha fantastiske kropper. Jeg kunne utvilsomt ha en fantastisk kropp jeg også, om jeg hadde gitt helt etter for impulsene til å ni-slanke meg og trene fire timer om dagen og fettsuge meg og bruke botox og silikon og... Men så er det den andre delen av meg, den fornuftige, som sier at det er alt for mye fokus på utseende, og jeg bør heller elske meg selv som jeg er og bruke energien min på de viktige tingene, som barna, naturen og mellommenneskelige forbindelser. Denne fornuftsdelen får falsk støtte fra den tredje delen av meg, som sier at "da kan du jo likegodt spise disse femten småkakene og to sjokoladeplatene, da. Og sitte foran skjermen og spille Full Bloom i noen timer, for det har allikevel ingenting å si i det store og hele".

Joda. Jeg har minst tre stemmer i hodet. Ikke sånn at jeg er psykotisk eller noe, langt ifra, bare de der vanlige som jeg mistenker at de fleste kvinner hører med jevne mellomrom.

Når jeg nå ser på dette bildet ser jeg jo at jeg ser helt fin ut, særlig med litt positiv fantasi med tanke på hvor de ulike kurvene begir seg hen der en ikke helt kan se dem. Men jeg vet "bedre". Det er en grunn til at jeg har på meg vest, for å si det sånn (bortsett fra at jeg elsker vester).

Tingen med moteindustrien er at selv om jeg skulle slanket meg til en størrelse der jeg selv syntes jeg var superheit, så ville jeg vært definert som en "stor størrelse". Det synes jeg er leit. For når jeg, som er voksen og moden og ganske fornuftig, blir så påvirket av alle de tynne kjendisene, da tør jeg nesten ikke tenke på hvordan det føles for yngre jenter.

Vel. Dette skrives det side opp og side ned om i blogger og avisartikler, uten at jeg ser det har noen særlig effekt. Som regel når det dukker opp en ny kjendis med former blir det jublet og sagt at det er godt å se at noen tør, og så går det et halvt år før de er like tynne som alle andre. For om en befinner seg midt i virvelvinden av skjønnhet og stadig blir minnet om at en ikke ser ut som alle andre (i industrien, tenker jeg på; de er jo omgitt av disse slanke og vakre på ordentlig), da er nok presset ekstra hardt. Og hvem vil vel holde seg tjukk bare på trass, når en har tilgang til trenere, dietter, kirurger, inspirasjon og backup som jenta i gata aldri kan få?

 

Stikkord:

11 kommentarer

frodith

06.06.2013 kl.10:42

Du ser veldig flott ut da :-) Og det er viktig å huske på det, som du sier. Man er veldig fin, sånn som man er, og vi må ikke for alt i verden tro at vi skal passe inn i EN form hele gjengen. Det er jo herlig at vi ser litt forskjellige ut. At vi kan trene for å holde oss I FORM er en bra tanke, så det ikke går over styr, på INNSIDEN, men at det skal være motivasjon å bli tynnest mulig er ikke bra. Du er modell-fin i MIN VERDEN <3
Damn, girl. For å si det sånn. Du ser jo helt fantastisk ut, og definitivt med rette "attituden" også.

Jeg har også flere stemmer i hodet på den måten. En som alltid forteller meg hvor stygg jeg er, en annen som forteller meg at det ikke spiller noen rolle, det er jo ikke som om jeg skal bli modell uansett, og så en tredje som er mer fornuftig og sier vi får spise sunt og gå litt tur til vi blir en komfortabel størrelse, men aldri tynn. Jeg tror ikke jeg hadde passet som supertynn. Kanskje fordi jeg aldri har vært det.

Det er sant som du sier om plus size kjendiser også, de dukker opp nå og da og er skikkelig stolte av kroppene sine, og så går det en stund...vips er de modelltynne igjen. Jeg tror det er viktigere å påpeke at kjendiser ikke lever som oss andre og det er derfor de kan holde formen som de kan, ikke at det er noe galt med en fordi en ikke er super tonet og tynn.

If that makes sense.

Tante Jul

06.06.2013 kl.12:26

frodith: Takk skal du ha. Jeg har dager da jeg er enig i at jeg er fin, og dager da jeg synes jeg er styggest og tjukkest i verden. Jeg håper det jevner seg ut så det bare blir "fin"-dager. Kanskje når jeg blir gammel.

Tante Jul

06.06.2013 kl.12:27

~Forfatterspiren & Dataingeniø: Takk for kompliment :-)
Og takk for at du skjønner hva jeg snakket om i innlegget. Det høres logisk ut, det du sier også.

johanne

06.06.2013 kl.14:16

Det kan jo hende at du har gode gener og at du ikke greier å bli overvektig selv med litt trøstespising Det er visst ikke noen stor fare . Dessuten har jeg hørt at vi med litt ekstra stiller bedre helsemessing enn de med for lite . Så det så .

Tante Jul

06.06.2013 kl.15:25

johanne: Jada, og vi bruker lenger tid på å fryse ihjel om vi detter i vannet, også :)

gulltopp

06.06.2013 kl.23:33

Haha, det er litt rart for meg, som er sikkert dobbel størrelse av deg, å høre at noen "på din størrelse" for å bruke det teite begrepet da, tenker på den måten. (Unnskyld at jeg ler, jeg mener ikke å uviktiggjøre det du føler bare fordi jeg er slik jeg er.)

Jeg har faktisk veldig lite slike tanker i hodet, utrolig nok, jeg har nesten alltid vært størst og allikevel den som er minst redd for å gå i bikini på sommeren. Jeg har sylslanke venninner som gjemmer seg bak meg når vi er på stranda, og som trener og nesten griner av tanken på å vise seg i bikini. Mens jeg ikke ofrer det så mye tanke og vrenger av meg.

På en måte er jeg litt misunnelig på alle dere jenter som har sånne tanker i hodet, for det fungerer jo. Du sier jo at du er glad i mat, godteri og kaker og du er jo slank. Så du hører tydeligvis på stemmene mange ganger selv om du av og til ikke hører og spiser en haug sjokolade. Jeg skulle ønske jeg også hadde de tankene slik at jeg hadde vært normalvektig.

Da jeg veide 65 kilo (for leeeeenge siden!!!) var jeg overhodet ikke sunn, jeg slanket meg som en konkurranse (og igjen, jeg er god på konkurranser) og levde på 2 knekkebrød med magerost og en plomme om dagen, samtidig som jeg løp så mye at jeg ødela kneet mitt. Jeg fantes jo ikke sunn, men jeg har i tillegg til å elske godteri og middag (hehe) RÆVA forbrenning. Unnskyld. Det var rett og slett eneste måten jeg så resultater (og etter hvert ble det ikke resultater med det heller, så da ga jeg opp.) Men aldri om jeg har fått så mange komplimenter! Nå som jeg hadde gått ned en del kilo måtte jeg jo ha vært så FLINK og SUNN og det vakke måte på. Jeg fantes jo ikke sunn. Men uansett! Så fort jeg var under 70 kilo så var jeg fornøyd med meg selv, utrolig nok. Det var ikke sånn som med alle de man hører om som bare måtte gå ned bare litt og litt til. Sånn sett irriterer det meg at jeg ikke greier å komme ned dit igjen, for selv om jeg ikke tenker så mye over vekt nå, så vet jeg at jeg hadde blitt fornøyd og ikke tenkt på det i det hele tatt. ....og dermed sikkert gått opp igjen.

Ok, dette var jo hele livshistorien min, men jeg måtte bare dele! Skulle ønske jeg kunne trykke på en slett-knapp hvor du ikke hadde sånne tanker om deg selv, du er jo skinny bitch! ;) Hihi. Og du kan jo sammenligne deg med meg i stedet? Jeg er jo 10 år yngre hvis det stemmer at du er 37, og har ikke fødet en gang, så da kan jeg love deg at du føler deg slank etterpå. :) Jeg ville aldri byttet bort min egen kropp, men jeg kunne godt hatt figuren din allikevel, hvis det ga mening.

Ida Marie

07.06.2013 kl.01:07

Du er flott! Har skrive eit innlegg om kropp og ideal sjølv idag, kor eg la ut bilder av den uperfekte kroppen min i bikini og rett og slett skraut av den! Ikkje sånn "eg ser bra ut skryting" men fordi den er frisk og sunn og fungerar til alt den skal og meire til! :)

Tante Jul

07.06.2013 kl.07:51

gulltopp: Det der med at sånne tanker fungerer, det har jeg faktisk også vært inne på. Jeg har tenkt at slanke mennesker som føler seg tjukke får foraktfulle kommentarer for det, både av overvektige som fnyser og og mener at "DU har da ikke problemer, bare se på meg!" og av andre slanke som mener det der med at en skal være tilfreds med det en har. Men at om disse slanke menneskene (les: jeg, for det er jo mine tanker jeg har kunnet analysere) ikke hadde hatt denne sperren eller hva jeg kan kalle det, så ville de ha reagert mye senere på noen eventuelle ekstrakilo, og da kunne det ha utviklet seg til et større "problem". Det er jo gjerne når en har hatt det bra en stund, gjerne i et forhold, at en plutselig oppdager at ups, jeg har lagt på meg. Sånn sett er det jo helt teit; må vi ha det dårlig for å greie å holde oss slanke nok til å føle oss bra? Bakvendtland!

Tante Jul

07.06.2013 kl.07:52

Der ble svarkommentaren min omtrent like lang som din kommentar, gitt :)

Tante Jul

07.06.2013 kl.08:29

Ida Marie: Jeg leste innlegget ditt, der var det mye gode tanker :)
Og du, jeg er også 1,73 høy, men jeg veier 74 kilo. Og jeg er heller ikke tjukk.

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits