Søftestad gruber

I dag har vi vært turister i "egen" kommune, altså her i Nissedal hvor jeg vokste opp. I første halvdel av 1900-tallet, frem til 1965, var gruvedrift en av de fremste industriene i kommunen. I Søftestad gruber ble det utvunnet jernmalm som ble sendt langt ut i Europa, i alle fall til Tyskland. Gruven er over 600 meter dyp og har gruveganger i elleve etasjer nedover, men bare den øverste ligger over vannet. Mens utvinningen pågikk gikk pumpene konstant for å holde gangene tørre.


Vi måtte jo ha et ordentlig turistbilde... :)

Guiden vår var kjempeflink og engasjert. Bestefaren hans var i sin tid ansatt ved gruven, så han har hatt motivasjonen i orden for å gjøre stedet til mer av en attraksjon. På kommunenivå har det ikke vært mye engasjement, så mye av bygningsmassen er forfalt og det kunne lett blitt til at hele industrien ble glemt. Med tanke på hvor mye gruven betød for lokalsamfunnet i godt over femti år er det utrolig at de som styrer kan unnlate å ta vare på stedet, synes jeg. Er en nødt til å hoppe opp og ned foran dem for å få den til å se hva de har her?

Nå er det i alle fall i ferd med å bli gjort forbedringer. Det er et museum på stedet, med historieplansjer, modeller av gruveanlegget, utstilling med verktøy og utstyr. Et hjørne er viet til husmoren som sørget for at gruvearbeiderne hadde mat og klær, en seksjon viser tilknytningen til den lokale jernbanelinjen fra Treungen til Arendal (som forøvrig har hunndreårsjubileum i år). I det hele tatt er det gjort mye for å vise helhetlig hvilken rolle gruven spilte i samfunnet.

Selve gruvegangen trenger en investering i vedlikeholdsøyemed. Bare få meter er vurdert av Bergverket til å være trygt å ferdes i, og naturligvis slippes ingen inn uten guide. Jeg håper at de finner en investor som kan bidra med å sikre gruvegangene lenger inn i berget, for det er virkelig noe spesielt med å vandre i mørket og kulden med fjell i alle retninger. Jeg fikk en tur i en kobbergruve en gang, der en kunne gå flere hndre meter (kjentes det som, i alle fall) tvers igjennom en knaus og komme ut i solen på den andre siden. Inne i fjellet er det en konstant temperatur på omtrent 7 grader, forresten. En kan nok synes at det har vært et kaldt arbeidsmiljø den gangen, men tenk å være tømmerhogger i tjue minus på utsiden...

En annen ting de har på området er en smed! En ordentlig håndverker som lager brynjer, hjelmer, våpen og hele rustninger (dumme meg tok ingen bilder av de flotte rustningene). Han lager naturligvis også mere ordinære ting, som gjerder, porter, ildraker og slikt. Hadde det ikke vært gøy å lage sitt eget våpenskjold, og få det smidd på bestilling?

Hvis noen av dere er i nærheten av Nissedal en gang anbefaler jeg absolutt at dere drar innom Søftestad gruber. De har bare åpent i helgene (vi fikk en spesialavtale i dag), men en blir tatt veldig godt imot og omvisningen er en flott opplevelse.

(Om det er faktafeil i dette innlegget beklager jeg det; barna mine er ikke akkurat drevne museumsbesøkere og jeg ble litt distrahert innimellom.)

 

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

39, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits