Fullfør setningen

Nå er det lenge siden jeg skrev (fylte inn) et klassisk vandre-blogginnlegg. Det er i det hele tatt lenge siden jeg blogget noe særlig i det hele tatt, så de fleste som leser dette vet sikkert nesten ingenting om meg, eller de har glemt alt de har lært tidligere. Vi får se om det dukker opp noe spennende og avslørende som er verdt å vite om meg. 

 

På fest er jeg sjeldent. Og i de fleste festlige sammenhenger føler jeg meg utilpass så det synes lang vei.

På jobb er jeg "et friskt pust". Det er i alle fall et uttrykk som har gått igjen hos flere arbeidsgivere. Jeg er pliktoppfyllende og allsidig, og... åja, dette er ikke en jobbsøknad. Men jeg er en drømmekollega, helt sant!

I matbutikken er jeg uorganisert og ender ofte opp med flere eller helt andre ting enn jeg kom for å kjøpe. På Kiwi bruker jeg ekstra lang tid fordi jeg ser etter utgåtte varer som jeg kan få gratis.

På McDonalds er jeg sur. Sur på meg selv fordi jeg ender opp der på tross av de teoretiske prinsippene mine, sur på idiotene som sniker i køen, sur på ventetiden, sur på prisene. Sur mot de stakkars barna mine som ikke skjønner hvorfor jeg må være sur.

På nach er jeg aldri.

Som venninne er jeg trofast, forståelsesfull og ærlig, men ender oftest opp med å snakke om meg selv.

På facebook er jeg litt for  ofte. Sjekker mange ganger om dagen, men er i det minste sånn passe kritisk til hva jeg liker og deler. 

Om morgenen er jeg like overrasket hver dag over hvor lang tid det kan ta for en seksåring og en åtteåring å få på seg klærne.

I møter er jeg middels aktiv. Jeg liker best å vente med å si noe til jeg er ganske sikker på at det jeg vil si er fornuftig. Nei, det er ikke sant, forresten. Iblant er jeg fæl til å komme med ugjennomtenkte blødmer når det slett ikke er min tur.

Hjemme alene er jeg ikke så ofte. Men når jeg er det, går det med en del tid på husarbeid, og på dårlig samvittighet over husarbeid jeg ikke har gjort, og på å lese eller se på film mens jeg sier til meg selv at jeg fortjener å være lat.

I diskusjoner er jeg litt for opptatt av å forstå motpartens argumentasjon. Jeg innbiller meg at det meste kan løses med logikk, og blir helt satt ut når jeg møter folk som diskuterer bare for å diskutere eller folk som er blinde for at det finnes flere sider ved en sak.

Når jeg pynter meg blir jeg innmari fin! Bare synd at jeg ikke får gjort det så ofte. Og synd at de fleste av klærne jeg pleide å være fin i har blitt for små...

På eksamen er jeg... Du, det vet jeg ingenting om lenger. Jeg har ikke hatt eksamen på over femten år. Eller i alle fall på nesten femten år. Må sjekke CV'en min for å huske når det var.

I familien er jeg eneveldig overhode. Men dessverre ikke så veldig konsekvent i mine avgjørelser.

Med kjæresten er jeg ikke-eksisterende. I den forstand at "kjæresten" ikke eksisterer, og dermed kan jeg ikke være noe sammen med ham.

På Tinder er jeg en nerd. Eller var. Jeg hadde en Tinder-profil en stund, der det sto "jeg er en nerd". De fleste innledet en samtale med å spørre hva slags nerd jeg var, bortsett fra en, som spurte hvordan nerder er i senga. Jeg er ikke på Tinder lenger.

Bak rattet er jeg redd. Jeg er ikke en veldig dårlig sjåfør, tror jeg, og kjører ikke sånn engstelig i trafikken. Grunnen til at jeg er redd bak rattet nå er at jeg har en gammel bil som driver og faller fra hverandre med ujevne mellomrom. Så langt har jeg skiftet bærekule en gang, hjullager to ganger, jeg har tettet eksossystem, strammet håndbrekk, dillet med sikringer til varsellys, skiftet dekk og brukt feil bolter så de drev og løsnet igjen, knekt en bolt fordi jeg var engstelig og strammet den for hardt, skiftet radiator, og en hel del annet. Selv. Sammen med faren min. Og det er ikke slik at jo bedre en kjenner bilen desto tryggere føler en seg; tvertimot opplever jeg at jo mer jeg vet om hvordan bilen min er satt sammen desto mer oppmerksom er jeg på alt som kan gå galt. Det er en uke siden hjullageret mitt gikk i oppløsning sist, og jeg må nok kjøre i en måneds tid før jeg føler meg noenlunde rolig igjen.

På ferie er jeg ikke ofte nok. Men når jeg er på tur koser jeg meg av alle krefter. Jeg elsker å vandre gatelangs (eller i en skog, om det finnes slikt der jeg er) og bare se på ting. Og å sitte på kafé alene i en fremmed by.

På shopping er jeg først optimistisk, så motvillig. Når jeg oppdager hvor mye alt koster.

På badet er jeg rask og effektiv. Varmtvannstanken min er så liten at jeg ikke kan dusje kjempelenge, så det gjelder å få gjort alt som skal gjøres i dusjen uten å somle. Med større varmtvannstank og et mere brukervennlig bad hadde jeg kanskje endret vaner ganske radikalt.

På netflix er jeg ikke. 

På spotify er jeg ikke. Jeg har aldri satt meg inn i hvordan det fungerer, og dessuten glemmer jeg som regel å høre på musikk, uansett. 

Hjemme er jeg... Har jeg ikke svart på dette før? Mener de hjemme når jeg ikke er alene denne gangen? Da må jeg vel bare svare at jeg er "mamma". 

 

Vel. Jeg ser at jeg i alle fall fikk avslørt at jeg ikke lever et vilt partyliv. Og om noen som leser dette har fulgt meg i noen år er det visst en aldri så liten avsløring til inni der. 

 


(Nerd?)

 

Én kommentar

frodith

16.12.2015 kl.21:17

He-he, denne var litt fin :-) Mulig jeg må prøve denne også :-)

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

40, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits