En sånn dag...

Du vet sånne dager da absolutt alt ser ut til å gå galt? Min dag startet sånn i dag. 

Jeg burde ha ant det allerede da jeg satt og kjente meg fremmed og usikker ved frokostbordet der jeg var på besøk, og tok meg mer enn rimelig nær av en kommentar fra et barn som vel bare ikke helt har fått finslepet sin sans for takt og tone ennå. Men det var først da jeg skulle starte bilen og kjøre hjem at det virkelig satte inn. For bilen min, som i beste fall kan kalles upålitelig, ville slett ikke starte. Altså virkelig ikke. I det hele tatt. Og det på tross av at den hadde stått med både motorvarmer og batterilader koblet til hele natten. Det var da den kjipe følelsen av at verden faller i grus begynte å trenge seg på. For jeg trenger den bilen. Jeg har bare den, og så vidt jeg vet har jeg ingen mulighet til å skaffe en annen. Og så hadde jeg litt dårlig tid. 

Mens jeg ventet på hjelpen som heldigvis ikke var langt unna feide jeg den nyfalne snøen av bilen. Jeg var nok ikke konsentrert nok, for jeg feide av et blinklys i samme slengen. Jeg lurer på om det finnes lim som funker i femten minus på tjue år gammel plast... 
Bilen startet etter kanskje tretti forsøk med booster på batteriet, og det var jo bra. Men siden jeg er uerfaren og bilen tung - og siden firehjulstrekken ikke virker (den har blitt koblet på to ganger siden jeg fikk bilen; første gangen gikk et dobbelmassesvinghjul til H*te og andre gangen gikk hjullageret i stykker), så greide jeg ikke engang å komme meg ut på veien. Riktignok fikk jeg hjelp til det også, men jeg hadde fremdeles fronten i motsatt retning av dit jeg skulle kjøre, og å snu viste seg også å overstige mine evner akkurat i dag. Igjen måtte jeg be om hjelp. Og tåle å bli ledd av. 

Det er vanligvis greit å bli ledd av når en er klønete, og det var en velment latter, for all del, ispedd gode råd om planlegging og kjøring vinterstid. Men i dag var det ikke trivelig. 

På hjemveien, i 35 kilometer i timen, raste all bekymring og negative følelser innover meg uten at jeg greide å stoppe dem. Det er denne bilen, da, det mest synlige umiddelbare problemet. Den faller fra hverandre uten forvarsel og jeg er redd når jeg setter meg bak rattet. Jeg trenger også en ny jobb, og det varierer veldig hvor positiv jeg greier å være i den sammenhengen. Jeg har et jobbintervju til uka, for en jobb på et sted som jeg definitivt vil trenge bilen for å komme til. Dermed fikk jeg en enkel kobling av noe positivt til noe negativt. Tett sammenflettet med jobb- og bil-utfordringene mine er en kanskje enda mer ruvende problemstilling: Huset mitt. Uten jobb intet lån, uten lån intet hus, uten bil ingen jobb, uten... Ja, du skjønner tegninga. Og naturligvis: Uten penger ingen takreparasjon, ingen ny kledning, ingen drenering, ingen nye rør. 
Så der satt jeg da, gråtende på glatta, og lesset stadig flere bekymringer på meg selv. For det er klart at det er nærliggende (når en først er i gang) å tenke at en slik som jeg, som helt klart ikke har styr på noenting i livet sitt, hun er ikke særlig attraktiv på hverken arbeidsmarkedet eller på... det andre markedet. Overvektig, rynkete og gammel har jeg også blitt (ja, hvorfor ikke? Skal det først være miserabelt kan vi likegodt gjøre det skikkelig). Det var jo ikke hvem som helst heller, han som hadde hjulpet meg og ledd av meg. Ikke en jeg hadde lyst til å vise meg svak og panikkslagen for, i alle fall... 

 

Heldigvis går sånne dager over. Panikken min har, tildels gjennom at jeg har fått sendt avgårde flere søknader, cv'er og forespørsler, glidd over i fortrøstning. Jeg vil ikke strekke meg til å si optimisme ennå, ikke engang "forsiktig optimisme" som jeg vurderte å skrive. Men fortrøstning er ganske dekkende. La oss gi hormonene ansvar for denne midlertidige svakheten, og gå videre. 

 

 

#personlig #jobbsøk #bil #hverdagsproblemer #panikk #pessimisme #vinterføre #økonomi

3 kommentarer

suziluz

18.01.2016 kl.13:24

Kram. Helt enkelt. De där dagarna suger. Men det blir bättre, det blir det ju alltid. Och du är bra.

Tante Jul

18.01.2016 kl.19:02

suziluz: Takk! Jeg trengte virkelig en klem den dagen.

charlotte79

20.01.2016 kl.19:35

Uff... sånne dager er bare tragisk :( Det der bil greiene e utrolig kjipt.. Håper du får noen posetive svar på søknadene dine <3 vist du ønsker... les nest siste innlegget mitt... trykk inn på linken.. send meg en mld i innboks vist du vil etterpå <3 ønsker deg en fin kveld:)

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

40, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits