En verden av postkasser

De siste dagene har jeg vært fryktelig opptatt, for jeg har nemlig gått rundt i nabolagene heromkring og lagt blader i postkassene til folk. Ikke reklame, altså (selv om noen kanskje vil si seg uenig i det), men jubileumsbladet til den fine lille kirken min. Den fyller nemlig 125 år i år, og selv om markeringen av dette kanskje forsvinner litt i tusenårsjubileet til byen her, så er det noe vi gjerne vil at folk skal være oppmerksomme på.


(Den har blå dør nå)

Det er faktisk ganske interessant å gå rundt slik. Jeg har sett masse hus og gater jeg ikke visste om fra før, selv om de er like i nærheten, og jeg har lært meg alle tenkelige måter å åpne en postkasse. Flere ganger har jeg stått og sett meg rådvill omkring i et helt minutt før jeg har skjønt at den der søylen/stolpen/skulpturen/sprekken er postkassen. Og jeg har sett at det er stor variasjon i plasseringen av postkassene til folk. Noen liker å ha full oversikt, så de fester den ved siden av inngangsdøra og ved siden av kjøkkenvinduet. Andre liker ikke postkasser, så de bygger den inn i garasjen og sager en bitteliten åpning som de skriver "post" under. Noen kamuflerer postkassen ved å male den svart og henge den inne i et mørkt skur sammen med søppelkassene. Noen gir uttrykk for interesser eller talenter gjennom postkassene sine; i dag så jeg en postkasse med Darth Maul. Det finnes gedigne utskårne tre-postkasser med elger på, snasne metallpostkasser som helt klart ikke er ment for land med A4-konvolutter, amerikanske sånne lange, liggende, tunnellformete postkasser, og så de låste søylepostkassene som er boltet fast i bakken og som du hadde måttet kjøre ned med bulldoser om du ville stjele fra dem.

Jeg kunne tatt bilder av postkassene for å illustrere, men det ville ikke vært snilt av meg. Det står jo navn på de fleste av dem.

Dessuten var det mørkt.

For jeg har ikke bare gått på dagtid, må vite. I går gikk jeg med blader fra to om ettermiddagen til elleve om kvelden (minus et par greie pauser), ikledd regnjakke med neon og refleks, pannelykt og ekstra reflekser på bena. Jeg så nok litt suspekt ut der jeg vandret rundt i mørket. På et tidspunkt stanset jeg opp for å flytte en ny ladning blader fra ryggsekken min til skulderveska, og da jeg var ferdig sto en hel familie på en terrasse og stirret på meg og lurte på hva jeg drev med. Heldigvis var det lett å berolige dem og unngå at de ringte politiet for å melde fra om mistenkelig aktivitet i gata.

Det er ellers lett å føle seg litt beklemt når en går rundt slik. Jeg føler at jeg blander meg borti ting jeg ikke har noe med når jeg står der med hånda i postkassa, og iblant må bruke begge hender og skyve unna aviser, reklame og krøllete regninger for å få plass. Derfor har jeg lagt vekt på å smile og si hei, og spørre om eieren av postkasse vil ha bladet rett i hånda om de har vært ute når jeg kom. Det har resultert i noen trivelige ordvekslinger - en av dem varte i sikkert tjue minutter og handlet om lokalhistorie, kunst, andre verdenskrig og religion. Spennende.

Jeg har også hatt glede av å se på bilene til folk. I går så jeg en bitteliten Morgan, og i dag kom jeg forbi verdens blankeste rødeste Volvo amazon. I et buskas i en avsidesliggende liten stikkvei med fire hus sto et gammelt vrak som nok hadde vært der lenge, for det var sjarmerende overgrodd med alt mulig og en måtte brukt ryddesag for å få den løs.
Men det artigste fremkomstmiddelet så jeg i forgårs kveld. Foran et hus i en sving i bunnen av en bakke på den innerste, mørkeste blindveien sto det et fly! Et bittelite fly med sammenfoldbare vinger, oppå en tilhenger. Det var gøy.

Rundt femti tusen skritt (og en hel del kjøring i sakte fart og svært korte strekninger), ett tusen fem hundre postkasser, og et ukjent antall timer brukt, og jeg konkluderer: Folk er hyggelige når man smiler til dem. De passer på nabolaget sitt. Hunder er nysgjerrige dyr. Papir kan være forferdelig tungt. Noen som bærer ut reklame er veldig utålmodige mennesker som ofte bruker makt for å få ting ned i postkassen. Jeg er ikke den eneste som liker å henge uventete ting i trærne i hagen. Firemannsboliger er fantastisk (for da henger postkassene samlet!). Og hvis en først er mørbanket overalt gjør det ekstra vondt på forsiden av leggene når en går i nedoverbakker.

 

Oi, det ble mye tekst.

 

 

#Hafslund #postkasser #tur #refleks #betraktninger #reklame #jubileum #jobb #fly! #gå #skritteller

 

 

8 kommentarer

fjellgeitbundingen

20.11.2016 kl.12:56

Aldri tenkt på hva postkasser sier om folk. Haha, så takk for den. Kommer framover til å analysere hva folk gjør..

Tante Jul

20.11.2016 kl.23:00

fjellgeitbundingen: Min postkasse er knall lysegrønn med etternavnet mitt i gull-kruseduller :)

A

20.11.2016 kl.19:49

Gøy med mye tekst!

Og det er så gøy med nabolag. Jeg og Kjæresten ser kanskje litt mindre suspekt ut når vi kommer trillende på en barnevogn, men det er likevel gøy å gå på oppdagelsesferd i nabolaget :)

Tante Jul

20.11.2016 kl.22:58

A: Du slipper unna med mye nabolagssnoking når du går med barnevogn. Det er stas. :)

johanne

20.11.2016 kl.20:33

Det var litt av et prosjekt du der har vært ute på ! Erfaringene var positive, ser det ut til.

Tante Jul

20.11.2016 kl.23:02

johanne: Jada, det var stas. Og nå fikk jeg blomster, også!

20.11.2016 kl.23:31

Hm, hva sier det om deg da? at håpet er lysegrønt, du liker vår og sommer, barn og deres kunstverk, du liker litt luksus?

Tante Jul

21.11.2016 kl.06:48

Anonym: Nei. Det er mulig at det sier det, men i så fall lyver det ;-)
Jeg liker grønt, og hadde litt til overs etter å ha sprayet et tre(...). Til navnet valgte jeg en font jeg syntes var fin og kopierte den på frihånd, fordi min egen håndskrift ikke er veldig fin.

Jeg liker ale årstider, men foretrekker høst. Barn er jeg ikke veldig begeistret for, selv om det har bedret seg etter at jeg fikk egne, og jeg ville ikke latt dem male på postkassen min... Luksus er bra, men det er ikke noe jeg har mye av i hverdagen - og hvis en skal dømme etter stilen og forbruksvanene mine ville en nok aldri tenkt tanken at jeg var et luksusdyr.

Om du hadde sett postkassen min der den hang tror jeg du ville gjettet annerledes :)

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

40, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits