Tante Jul gjør Tante Jul-ting i skogen (og blir nesten tatt på fersk gjerning!)

Hva kan vel være bedre dagen etter et julebord enn å ta med seg hundre juletrekuler og en stjerne i en bærepose og gå på tur?
Ikke mye, skal jeg si deg! Derfor var det akkurat det jeg gjorde i går.

I noen år nå har jeg hengt opp prismer og perler og andre glitrende ting i tilfeldige trær rundt der jeg bor. I moderate mengder, og mye av det har blitt revet ned og stjålet etter en stund. Men jeg liker ideen om å komme over noe helt uventet når en er ute og går, så jeg bestemte meg for å trappe opp. I år skulle det pyntes juletre!
(For ordens skyld vil jeg takke Rebella for det siste dyttet jeg trengte; det fikk jeg da jeg så at hun hadde hatt samme idé)

Jeg hadde ikke sett meg ut et tre på forhånd, men jeg visste at jeg ville gjennomføre planen min langs stien på en av mine egne favorittrunder. Helst oppe på toppen der det er et utkikkstårn og en naturlig plass for en hvil, men om ikke det var mulig måtte det bli på den første delen av runden tenkte jeg. Etter tårnet er det skog og myrer og smale stier resten av veien, og selv om jeg ville gjøre juletreet mitt til en belønning for dem som går tur, så unner jeg jo flest mulig å få se det. Så jeg la i vei, og hadde stilt inn øynene mine på juletrejakt.
Ganske raskt kom jeg forbi denne skjønnheten:


Ooooooh...

Men det får bli et annet år. Med stige.

Jeg gikk også forbi dette lille treet, og observerte at det hadde potensiale.




Men det var langt igjen til toppen, så jeg fortsatte å gå. Jeg hadde kanskje tenkt meg at jeg skulle traske lykkelig av sted mens jeg plystret julesanger, men dessverre var det én sang som hadde klort seg fast i hjernen min, og den gnisset og gnurte på mest enerverende vis. Selv om den egentlig er fin.

Vel, jo høyere jeg kom, jo tydeligere innså jeg at det faktisk er en viss høydeforskjell på denne runden min, og på den høyestliggende delen vokser det ikke noe særlig gran. Bare furu så langt øyet rekker (og det er ikke så langt på en tåkete dag).

Så jeg måtte ta en sjefsavgjørelse. For første gang noensinne ville jeg gå tilbake samme vei jeg hadde kommet. Men først spiste jeg noen pepperkaker og drakk litt Askim Julemost fra termosen min. Så la jeg igjen et "visittkort" og vinket farvel for denne gangen.



Så bar det nedover igjen. Over den alltid fuktige dumpa der en må balansere på en glatt trestamme. Forbi den flate steinen der jeg møtte en hoggorm en gang. Forbi den gamle kvartsminen som er full av vann, ned en kleiv og bort en sti, og tilbake til det lille treet med potensialet som jeg hadde lagt merke til på veien opp. Det er et fint lite tre, og det står helt inntil stien i nærheten av et veikryss, så egentlig var det helt perfekt.
Dermed var det bare å brette opp ermene (billedlig talt - egentlig tok jeg bare av meg hanskene) og sette i gang. Jeg hadde preppet mine 100 julekuler med strikk så de skulle tåle litt vind, og det er jeg glad for. Det skal mange kuler til for å fylle et tre. Som kanskje ikke er så lite som en først hadde trodd. Det ville i alle fall fylt opp ganske bra i stua mi.

Heldigvis slapp den irriterende julesangen taket mens jeg holdt på. Men jeg jobbet i stillhet, og det var bra, for ellers hadde jeg kanskje ikke hørt de første turgåerne tidsnok...

Plutselig, nemlig, da jeg hadde hengt på kanskje 65 av kulene mine, hørte jeg stemmer. Det var litt vanskelig å bedømme hvilken retning lyden kom fra, så jeg tok feil, men jeg rakk allikevel å røske med meg sekken og posen med pynten, løpe forbi krysset og kaste meg ned en liten skrent og i dekning under et stort tre. Der satt jeg og kjente en blanding av barnlig gjemsel-fryd og voksen "nei guuud så pinlig om jeg blir oppdaget"-skrekk mens hjertet banket og pusten roet seg og tre turgåere kom traskende på stien. Det var to jenter i begynnelsen av tjueårene og en mann. Med hund. Og gjett om den hunden hadde luktet meg! Dette er et område der det drives mye harejakt med hund, må vite, og bare fire meter fra meg sto en hund som var trent i å finne ting som gjemmer seg. Flukten min hadde ikke vært direkte lydløs heller, for nå sa mannen "skal vi la ham spore den," og slapp hunden løs. Gisp...
Det HADDE faktisk vært litt vanskelig å forklare hvorfor jeg satt sammenkrøpet og gjemte meg under en gran. For ikke å snakke om at jeg svært raskt ville blitt avslørt som juletre-pyntersken, om noen hadde kastet et blikk på klærne eller hendene mine...



Men heldigvis hadde jentene i følget gått noen skritt videre, og nå utbrøt de: "Her er det noen som har pyntet juletre! Midt i skogen!" Både mann og hund ble avledet av "Kom, det er juletre her", og gikk etter jentene. Jeg kunne sitte i fred under treet mitt og nyte det begeistrete tonefallet deres. "Det er stjerne på, til og med!"

Da de hadde gått skyndte jeg meg å pynte ferdig resten av treet, og holdt på å glemme å ta bilder før jeg gikk. Akkurat da jeg hadde avsluttet og begynte å gå kom det en jogger som helt åpenbart tenkte sitt, men hun bare smilte og sa ingen ting. Glad og fornøyd tuslet jeg nedover mens jeg hengte fra meg de siste få julekulene mine på tilfeldige grener underveis.




Jeg håper at de får folk til å smile de nærmeste ukene.

Og jeg håper også at det fine fine treet gjør det, der det står og glitrer for seg selv. Det blir sikkert enda finere med litt frost og snø.



GOD JUL FRA MEG TIL DERE!

 

 

#juletre #guerilladecorating #jul #tantejul #julekuler #julestemning #tur #påferskgjerning #høgnipen #skog #gran #pynt #fiint

 

 


 

10 kommentarer

Gulltopp

18.12.2016 kl.12:54

For en utrolig fin idé. Jeg ble så inspirert selv da jeg så treet til Rebella, og ikke noe mindre nå. Koselig å lese hele historien og om gjemsel, jeg forestille meg akkurat hvordan det må ha vært! Jeg vil så gjerne gjøre dette selv, men turdagen søndag er kanskje ikke lureste tidspunkt.

Tante Jul

18.12.2016 kl.17:26

Gulltopp: Joooda, søndag er vel perfekt! Så får en masse sjanser til å øve seg på å gjemme seg i full fart! ;-)

frodith

18.12.2016 kl.13:38

Hi-hi, så artig :-D

Åshild

18.12.2016 kl.14:26

så gøy ide.

fjellgeitbundingen

18.12.2016 kl.23:10

Fikk nå iallefall meg til å flire :) Sånn venter en ikke. Så må du bare ta runden etter jul og plukke ned også. Ser for meg det er artigere å henge opp :)

Tante Jul

19.12.2016 kl.23:06

fjellgeitbundingen: Det får stå til trettendedagen, tenkte jeg. Men jeg håper jeg får tatt turen dit et par ganger til før det. Har lyst til å se det med snø på!

Det bør ikke være så vanskelig å få tatt det ned igjen; jeg tok høyde for det da jeg valgte opphengsmåte. Viktig å rydde opp etter seg! :)

fjellgeitbundingen

20.12.2016 kl.16:21

:)

A

22.12.2016 kl.22:48

Åh, for en fantastisk ide! Kanskje det hadde vært en ide å pynte et tre i juletreskogen til neste år? I få var jeg og Sofie inne og holdt Besto min med selskap mesteparten av tiden, vi var såvidt ute en tur og stod i kassen og hilste på stamkunder. Tenk så fint det kommer til å bli med et ferdig pyntet juletre helt ved inngangen :) Nå ble jeg skikkelig glad!

Tante Jul

24.12.2016 kl.10:19

A: JA, klart dere skal pynte tre i juletreskogen! Der har dere vel tilgang til strøm også, så dere kan ha lys på.
I ett av kapitlene i kalenderboka om Tante Jul og niesene hennes (som jeg begynte på for lenge siden men som aldri kommer til å bli ferdigskrevet) besøker de en juletreskog der det står et tre med lys på midt inne i feltet. Jeg har drømt om gård og juletreskog selv; og ganske lenge også, tydeligvis. Det er vel ti år siden jeg skrev akkurat det der nå...

Tommy

22.12.2016 kl.23:19

He,he, du er herlig

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

41, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits