Fra barnemunn

En facebook-venninne hadde delt en ting som jeg også fikk lyst til å prøve. Det er en rekke spørsmål som en skal stille til barna sine, uten å hjelpe dem på vei med svarene på noen måte, og så skal en skrive nøyaktig hva de sa. Det er nok meningen at det skal være underholdende for både mor og barn, og at en skal kunne smile over hvor trivelig det er når barna tar en på kornet. Eller noe slikt. Så jeg satte i gang med å spørre, jeg, og fikk meg et par tankevekkere og en ordentlig nedtur.

Jeg deler spørsmål og svar her i stedet for på facebook, rett og slett fordi noe av det ble litt for nært å dele med folk som faktisk kjenner meg. Allerede på første spørsmål fikk jeg en følelse av at det kanskje ikke var en god tid å gjøre dette på.

Spørsmålene er besvart av S og R, 9 og 7 år gamle.

1: Nevn en ting som jeg sier ofte?        S: FAEN        R: FUCK
2: Hva gjør meg glad?                          S: Oss!           R: Kos!
3: Hva gjør meg trist?                           S: Når vi gjør dumme ting og blir sure på deg
                                                              R: Når vi slår hverandre
4: Hvor høy er jeg?                               S: 150 cm?     R: 2 meter?
5: Hvor gammel er jeg?                         S: 42!             R: 42!
6: Hva er det beste jeg vet å gjøre?      S: Jobbe         R: Gå tur! Sammen!
7: Hva gjør meg stolt av deg?               S: At vi gjør hva du sier       R: At vi støvsuger
8: Hva er favorittmaten min?                 S: And             R: Spareribs
9: Hva er favoritt-TV-programmet mitt?    (dette kunne ingen svare på, for vi har ikke tv)
10: Hvem er jeg forelsket i?                  S: Pappa!       R: Bonden! (han sa navnet, men litt får jeg holde for meg selv)
11: Hvis jeg kunne reise hvor jeg ville i hele verden, hvor ville jeg reist da?
                                                               S: Tyrkia         R: England
12: Tror du at du kunne leve/klare deg uten meg?      S: Ja            R: Nei
13: På hvilken måte irriterer jeg deg?         S: Ved å bråke med å synge den dumme sangen som du gjorde i går
                                                                    R: ............. Jeg kommer ikke på noe, jeg.

 

Så, for å oppsummere:
1:Jeg banner for mye for tiden. Må nok jobbe litt mer med måtene jeg lar frustrasjonene mine komme til uttrykk.
2: Her var de spot on begge to, så klart. De er det som gjør meg mest glad i hele verden.
3: Uff da. Jeg tar dette som et tegn på at barna føler litt vel mye ansvar for hvordan jeg har det. Hvorfor kunne de ikke svart "Dory fra Finding Dory" eller noe slikt, som datteren til hun andre gjorde?
4:  Heh. Jeg er 173.
5: Begge var skråsikre på at jeg er 42. Det er nok fordi jeg er så fantastisk og at 42 er svaret på spørsmålet om livet, universet og alt mulig. Men jeg blir ikke 42 før i desember...
6: Her kommer det frem hva fokuset mitt ligger på, i alle fall. Det er mye mas om jobb her i huset.
7: Igjen: Uff da. Jeg håper da virkelig at barna mine vet at jeg er uendelig stolt av det meste av det de gjør, og av alt det de er!
8: Eh... Vi spiser and til jul hos foreldrene mine, og det snakker jeg nok varmt om. Spareribs spiste vi i går.
10: Her kom nedturen inn. S sin ønsketenking om at pappa og jeg skal være sammen er en skarp påminnelse om hva som har vært og er og kommer til å bli. Det gjør vondt. Og R sin viten om at jeg fremdeles er ulykkelig forelsket i en mann jeg skulle ha gitt opp for et år siden er en skarp påminnelse om at jeg ikke er flink nok til å forskåne barna for voksenproblemene mine. Det gjør vondt, det også. Jeg ville heller hatt at de svarte Richard Armitage. Datteren til hun andre svarte "den tiende Doctor Who". Kanskje oversettelsen min av "who do I have a crush on" ble feil, eller kanskje jeg skulle tillatt meg å hinte litt på akkurat dette spørsmålet.
11: Tyrkia? I alle dager... Jeg har da aldri hatt lyst til å reise til Tyrkia! England, derimot...
12: S sitt svar er jo realistisk, selv om det var farget av hvordan spørsmål 10 artet seg. Men jeg håper han slipper å måtte finne det ut.
13: Jeg kan komme på mange ting som irriterer dem begge to, jeg, men å gå rundt og synge egenkomponerte sanger høyt og lenge, gjerne blant folk, det scorer nok ganske høyt. Den i går handlet om en and og en bonde som skulle dele en sild (S har om stum D på skolen nå...).

I det hele tatt var dette et ganske mislykket frokost-prosjekt, føler jeg. Litt for mye som ble sårt, for flere av oss. Jeg må ikke glemme at vi er sammen i situasjonen selv om det er jeg som har ansvaret for å få oss ut av den.
Hvordan greier foreldre å skjule det for barna når de går gjennom vanskelige perioder? Hvordan greide mine egne foreldre det? Hvor mye tåler barna egentlig, kontra hvor mye de skjønner?

Nei, nå skal jeg i gang med favorittbeskjeftigelsen min, i følge min eldste sønn: JOBBE!

 

 

#mamma #barn #spørsmål #hverdag #familie #jobb #følelser #dårligeideer #trist

3 kommentarer

A

10.01.2017 kl.14:03

Jeg kommer ikke over hvor store de har blitt! Husker når R "plutselig" ble født.

Det med voksenproblemer er vanskelig, det kan jo være greit for barn å lære at ikke alt i livet er like enkelt hele tiden, uten at de skal involvere seg så veldig i å finne en løsning. Hm. Der fikk jeg litt å tenke på

Tante Jul

10.01.2017 kl.18:31

A: Ja, tida flyr når man morer seg...
Jeg tror jo det er sunt for barna å se at man ikke alltid bare kan "kjøpe ny", og at mamma også kan være lei seg. Men det kan bli for mye av det også, er jeg redd. Jeg håper ikke de blir altfor preget av at det har vært tøffe tider i heimen veldig lenge nå...

johanne

10.01.2017 kl.18:52

Jeg tror at foreldre kanskje ikke skal ha så mye dårlig samvittighet for alt det som er en (mer eller mindre) naturlig del av hverdagen og oppveksten. Himmelen er jo ikke alltid blå. Og mye som kan føles ille "kunne vært verre" . Og nedgravde problemer og følelser har det med å dukke fram igjen with a vengance. Og plutselig sitter en jo der og er glad for den hverdagen en har.

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

41, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits