Ti år med Tante Jul

I dag har bloggen min bursdag! 

Ti år gammel har den blitt! 

I den forbindelsen har jeg kastet et raskt blikk på noen av de tidligste blogginnleggene mine, og innleggene jeg har skrevet omtrent på denne tiden hvert år de siste ti årene. Det har vært... ja.

 
På denne dagen i 2007 startet jeg sterkt med å ramse opp en rekke grunner til at jeg ikke hadde noe i bloggverdenen å gjøre, og sørget for å gjøre meg så lite interessant som mulig ("Jeg er kristen, gift, bor i enebolig i et "rolig, barnevennlig strøk", og så har jeg barn"). To innlegg senere beskrev jeg puppene mine. 
I det sjuende innlegget jeg skrev fortalte jeg at huset mitt var grått med bæsjebrune karmer, og at vi gjerne ville male det. Den prosessen kom ikke i gang før i år, og jeg er fremdeles ikke helt ferdig med å gjøre om grått og brunt til lilla og hvitt. Men det nærmer seg. 

På bloggens ettårsdag skrev jeg om fårikål, og dagen før la jeg ut dette bildet av verdens søteste Sixten Blixt: 

Han var så liiiten! Og nå er han ti år gammel og mye større - men fremdeles min egen lille sønn. 
Rommet på dette bildet har jeg fremdeles ikke fått pusset opp; det skjer kanskje i løpet av vinteren. 

På bloggens toårsdag laget jeg gjeddekaker og plukket epler. Det året leverte jeg 119 kilo epler på Askim frukt- og bærpresseri. Turen dit har blitt en årlig tradisjon for meg, og jeg har et punkt på bucket-lista mi at jeg en gang skal levere over 300 kilo. I fjor ble det 294,5... Og i år blir det nok ingen tur, for jeg må jo male. 
Mellom ett- og to-årsjubileene rakk jeg forresten å få en sønn til. Siden august 2009 har jeg vært tobarnsmor, og de to guttene mine har vært solskinnet i livet mitt siden de kom. 

Men Å! Så sliten jeg var den første tiden!

Treårsdagen brukte jeg til å presentere musikken til Tirill, en veldig begavet venninne av meg, og til å ha en giveaway med en skikkelig bra premie. Dagen etter treårsdagen fikk endelig Mannen egen kategori på bloggen. 

Da bloggen fylte fire skrev jeg ikke noe innlegg i det hele tatt. I stedet dro jeg på bokmesse i Göteborg, og der møtte jeg en bloggbekjent som satt på stand og signerte bøkene sine. Det var stas. 

Fem år inne i bloggkarrieren min hadde jeg nettopp kommet hjem fra Spania, der jeg hadde vært en liten tur med jobben jeg hadde den gangen. Jeg var blond og hadde skaffet nye briller for ikke lenge siden. 

Dette brilleparet har jeg faktisk på meg nå. Kanskje på tide med en synstest snart. 

Litt før seksårsjubileet til bloggen annonserte jeg at jeg kom til å bli litt fraværende fordi ting var utfordrende og jeg måtte legge energien min på annet enn å blogge. Jeg ga dere en pausefugl å kikke på: 

Jeg husker intenst godt hva som skjedde akkurat på den tiden, og hva det resulterte i. Faktisk må jeg bøye meg i støvet av beundring for meg selv for at jeg greide å komme meg gjennom månedene som fulgte. 

Et år senere var det fremdeles ikke blogging som sto i høysetet hos meg; det var bare fem innlegg i hele september det året. Til gjengjeld hadde jeg sendt veldig mange postkort, og mottatt omtrent like mange. Postcrossing gjør det med deg, det går litt sport i å alltid ha max antall kort underveis, og å holde telling på hvilke land du får sendt til og slikt.  

Litt før åtteårsjubileet sto jeg på do og tok bilder av meg selv. Jeg hadde farget håret rødt og klippet det kort, og hadde sånn halvveis tro på at jeg hadde møtt en fantastisk fyr noen måneder tidligere (spoiler alert: Jeg tok feil). 

Men håret ble bra. Jeg har fremdeles kort og rødt hår. 

I fjor blogget jeg ikke i det hele tatt mellom april og november, så det er ikke noe innlegg fra tiden rundt niårsjubileet til bloggen. Jeg hadde vel kjærlighetssorg, tenker jeg, og en ganske slitsom vikarjobb som tok opp mye av tiden min. Og så pusset jeg opp rommet til yngstemann, og det var eplesesong, så jeg plukket de der 294,5 kiloene som jeg nevnte tidligere. 

Og nå er det altså 24. september 2017, og det har gått ti hele år siden jeg startet denne bloggen som har vært både et åk og et tilfluktssted for meg. Det kan hende det blir ti år til. Eller kanskje jeg brått gjør et opphold igjen. Jeg er visst blitt en periodeblogger, og jeg vet aldri selv hvor lenge pausene mine kommer til å vare. Men tanken er i alle fall at jeg vil fortsette så lenge det finnes ting å skrive om. 

Og snart er det jul... 

 

 

#tantejul #10 #jubileum #bursdag #kavalkade #jul #september

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

41, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits