Kniven min

Jeg vil bare ta et øyeblikk til å sette pris på at kniven min er hjemme. 

Denne kniven lagde jeg på ungdomsskolen. Jeg smidde ikke bladet selv, men formet skaftet og sydde og dekorerte sliren på egenhånd. Jeg synes fremdeles den er fin, og den ligger godt i hånda mi. Den har blitt brukt en hel del og har vært med på mange turer ut i skogen på tross av at jeg faktisk aldri fikk slipt den ordentlig den gangen. Dermed har deler av bladet vært kjempeskarpe mens andre har vært mindre skarpe. Tidlig i år (eller var det før nyttår, tro?) ba jeg en bekjent om å slipe den opp ordentlig for meg, og det lovde han å gjøre. Men det varte og det rakk og kniven ble liggende hos ham uten å bli slipt.
Noe av det kjipeste jeg vet er når noen har lovd å gjøre noe for meg og jeg har tillatt meg selv å tro på dem, og så gjør de det ikke allikevel! Det blir kræsj i følelsene mine, for jeg blir skuffet og utålmodig og kanskje til og med sint, samtidig som jeg føler meg forpliktet til å være takknemlig fordi de vil gjøre meg en tjeneste - så ikke kan jeg mase, og det er frekt av meg å bli snurt over ventetiden. 
I dette tilfellet endte det med at min frykt for ikke å få tilbake kniven min veide opp for den ubehagelige takknemlighets-tålmodigheten min, så til slutt ba jeg bare om å få den tilbake. Nå har jeg slipt den selv, og den er der den hører hjemme. Ting er som de skal være. 

 

 

#kniv #sløyd #håndverk #affeksjonsverdi #skuffelse #dustebonde #jegkanselv

2 kommentarer

frodith

16.10.2017 kl.19:38

Og en fin kniv var det :-)

Tante Jul

17.10.2017 kl.13:02

frodith: Ja, ikke sant? Jeg kunne jo ikke ta sjansen på å miste den!

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

41, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits