Blyantstreker

Jeg liker å bruke blyant. 

Jeg har vokst opp med en vag ide om at det å skrive med blyant vitner om ung alder og umodenhet, på lik linje som det å bruke formuleringer som "Vit at når han er på forretningsreiser er jeg ved hans side" og "Jeg skal vriste ham fra deg med nebb og klør" - eller tilsvarende overspente klisjeer som jeg bare forventer å se i legeromaner ("Jeg ga Dem mitt hjerte, doktor Halvorsen, og De trampet det ned i sølen"). Å skrive med kulepenn krever en helt annen type djervhet - dette står fast; ingen anger, liksom. 

Men noen ting er det bra å kunne viske bort. Et notat i bursdagskalenderen min, for eksempel. Jeg lurer på om jeg ante det, da jeg for to og et halvt års tid siden skrev opp navnet til en jeg var superbetatt av, at før den tredje bursdagen jeg kjente ham ville jeg ønske at jeg kunne viske bort hele ham. Jeg tror nesten det. 
Det tok bare et øyeblikk å fjerne navnet fra papiret. Minner og følelser (hele spekteret!) er det vanskeligere å bli kvitt. Til det trenger jeg nok et større viskelær, rett og slett. Jeg har hørt at det finnes ett som burde fungere; et legendarisk kjempeviskelær, tilgjengelig for alle som har vett til å bruke det. "Tid", kalles det visst...

 


(stjålet fra weheartit)
 

#dypheter #følelser #personlig #slappavdutrengerikkeåfølgemedlenger

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tante Jul

Tante Jul

41, Sarpsborg

Jeg er helt normal! Og jeg tror det finnes litt jul i det meste. vejrup@gmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits